Veiledere, Administratorer
9 032
redigeringer
Lett redigering
(F1) |
(Lett redigering) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Tettstedet Tjura var bygdesentrum i Grue inntil jernbanen kom i 1893 og flyttet sentrum over mot Kirkenær stasjon.<ref>[http://www.grue.kommune.no/kultur-og-fritid/fritid/694-tjuraaatjurastien Grue kommunes nettsted.]</ref> | Tettstedet Tjura var bygdesentrum i Grue inntil jernbanen kom i 1893 og flyttet sentrum over mot Kirkenær stasjon.<ref>[http://www.grue.kommune.no/kultur-og-fritid/fritid/694-tjuraaatjurastien Grue kommunes nettsted.]</ref> | ||
== Etableringen == | == Etableringen == | ||
Gründer og første eier var [[Colbjørn Colbjørnsen]], gardbruker på [[Møystad]] (i dag gnr. 41). Han fikk den [[7. desember]] [[1798]] kongelig bevilling til å starte spikerproduksjon, og dessuten til å bygge sagbruk. Den [[27. desember]] [[1799]] ble det også utstedt handelsprivilegium til Colbjørnsen med det formål å forsyne arbeidsfolket med nødvendige varer. | Gründer og første eier var [[Colbjørn Colbjørnsen]], gardbruker på [[Møystad]] (i dag gnr. 41). Han fikk den [[7. desember]] [[1798]] kongelig bevilling til å starte spikerproduksjon, og dessuten til å bygge sagbruk. Den [[27. desember]] [[1799]] ble det også utstedt handelsprivilegium til Colbjørnsen med det formål å forsyne arbeidsfolket med nødvendige varer. | ||
| Linje 12: | Linje 10: | ||
Det ble etter hvert anlagt et nytt gardsbruk der som fikk navnet Tjura (gnr. 39). | Det ble etter hvert anlagt et nytt gardsbruk der som fikk navnet Tjura (gnr. 39). | ||
== Produksjonen == | == Produksjonen == | ||
Innen 1820 hadde verket fått fire vasshjuldrevne [[Leksikon:Hammer|spikerhammere]] og en [[Leksikon:Hammer|kniphammer]], for så vidt basert på gammel og velprøvd teknologi. Kapasiteten var 400 000-600 000 tre- og firetoms spiker årlig. | Innen 1820 hadde verket fått fire vasshjuldrevne [[Leksikon:Hammer|spikerhammere]] og en [[Leksikon:Hammer|kniphammer]], for så vidt basert på gammel og velprøvd teknologi. Kapasiteten var 400 000-600 000 tre- og firetoms spiker årlig. | ||
| Linje 21: | Linje 16: | ||
I Grue-boka framholdes det at det «i andre helvta» av 1800-tallet i tillegg til spikerproduksjonen ble smidd økser, hakker, greiper, tømmerlenker og annen redskap. Erik Moen nevner i en artikkel at all produksjon var nedlagt innen 1870. Han mener at det var i eieren Omsteds tid (før 1856, se nedenfor) at det ble tatt opp redskapsproduksjon i tillegg til spikertilvirkinga.<ref>Moen, E. 1987:132</ref> Etter alt å dømme opphørte spikerproduksjonen etter en eierfallitt i 1856, og det er uvisst når produksjonen ble gjenopptatt. I folketellingene 1865, 1875 og 1900 har vi ikke greid å spore annen produksjonsvirksomhet på Tjura enn gardsdrifta, to møller og et garveri (se nedenfor). | I Grue-boka framholdes det at det «i andre helvta» av 1800-tallet i tillegg til spikerproduksjonen ble smidd økser, hakker, greiper, tømmerlenker og annen redskap. Erik Moen nevner i en artikkel at all produksjon var nedlagt innen 1870. Han mener at det var i eieren Omsteds tid (før 1856, se nedenfor) at det ble tatt opp redskapsproduksjon i tillegg til spikertilvirkinga.<ref>Moen, E. 1987:132</ref> Etter alt å dømme opphørte spikerproduksjonen etter en eierfallitt i 1856, og det er uvisst når produksjonen ble gjenopptatt. I folketellingene 1865, 1875 og 1900 har vi ikke greid å spore annen produksjonsvirksomhet på Tjura enn gardsdrifta, to møller og et garveri (se nedenfor). | ||
== Eierskifter == | == Eierskifter == | ||
Allerede etter to-tre års drift solgte Colbjørnsen bruket til bonde [[Arne Ulriksen Kongshaug]]. Med salget fulgte garden, spikerverket og kvernene, samt handels- og sagbruksbevillingene. Det var i Ulriksens eiertid at saga der ble igangsatt. | Allerede etter to-tre års drift solgte Colbjørnsen bruket til bonde [[Arne Ulriksen Kongshaug]]. Med salget fulgte garden, spikerverket og kvernene, samt handels- og sagbruksbevillingene. Det var i Ulriksens eiertid at saga der ble igangsatt. | ||
| Linje 30: | Linje 22: | ||
Omsted solgte eiendommen til [[Ulrik Fredrik Hals]] i 1856. Han gikk fallitt, og Tjura ble overtatt av hans søster [[Hanna Hals]], som var ugift, og som bodde på Tjura saman med to ugifte brødre. Det framgår ikke av gjennomgåtte kilder hvor vidt disse og seinere eiere av garden Tjura var involvert i eierskap til og drift av spikrebruketog de andre virksomhetene der. | Omsted solgte eiendommen til [[Ulrik Fredrik Hals]] i 1856. Han gikk fallitt, og Tjura ble overtatt av hans søster [[Hanna Hals]], som var ugift, og som bodde på Tjura saman med to ugifte brødre. Det framgår ikke av gjennomgåtte kilder hvor vidt disse og seinere eiere av garden Tjura var involvert i eierskap til og drift av spikrebruketog de andre virksomhetene der. | ||
== Brukssamfunnet Tjura == | == Brukssamfunnet Tjura == | ||
Iallfall i periodene da den mangfoldige virksomheten var på topp, utgjorde Tjura et lite tettsted. I 1801 er «Gaardbruger og spiger fabrikør» Colbiørnsen husbond på Møystad.<ref>[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=2&filnamn=f18010423&gardpostnr=29&personpostnr=1440&merk=1440#ovre Folketellinga 1801.]</ref> I tillegg til ham sjøl med kone, to barn, to pleiebarn og ni tjenestefolk, er det i alt 17 andre hushold av husmenn oppført under Møystad. Alt i alt var 97 personer registrert der i tellinga, inklusive husbondsfamilien. Vi regner med at en del av arbeidsfolket må ha vært involvert i bruksvirksomheten, sjøl om ingen yrkestittel indikerer dette. | Iallfall i periodene da den mangfoldige virksomheten var på topp, utgjorde Tjura et lite tettsted. I 1801 er «Gaardbruger og spiger fabrikør» Colbiørnsen husbond på Møystad.<ref>[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=2&filnamn=f18010423&gardpostnr=29&personpostnr=1440&merk=1440#ovre Folketellinga 1801.]</ref> I tillegg til ham sjøl med kone, to barn, to pleiebarn og ni tjenestefolk, er det i alt 17 andre hushold av husmenn oppført under Møystad. Alt i alt var 97 personer registrert der i tellinga, inklusive husbondsfamilien. Vi regner med at en del av arbeidsfolket må ha vært involvert i bruksvirksomheten, sjøl om ingen yrkestittel indikerer dette. | ||
Egentlig gardsdrift på sjølve Tjura ble det visstnok først snakk om i Ole Arntzens eiertid (se nedenfor). Han bygde låve, fjøs og drengestue, og han grøfta og forbedra jordvegen. | Egentlig gardsdrift på sjølve Tjura ble det visstnok først snakk om i Ole Arntzens eiertid (se nedenfor). Han bygde låve, fjøs og drengestue, og han grøfta og forbedra jordvegen. | ||
I slutten av 1860-åra var det mange mennesker og atskillig bebyggelse på Tjura: Våningshus, pakkbu, låve, drengestue, krambu, vedskåle, badstue, kvernhus, stall, smie med tørkeinnretning, stuebygning for mølleren, to fjøs og bu. | I slutten av 1860-åra var det mange mennesker og atskillig bebyggelse på Tjura: Våningshus, pakkbu, låve, drengestue, krambu, vedskåle, badstue, kvernhus, stall, smie med tørkeinnretning, stuebygning for mølleren, to fjøs og bu. I folketellinga 1865<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01038041002810 Folketellinga 1865.]</ref> er det under Tjura gard registrert sju hushold. Johanne Hals er gardeieren, og er registrert sammen med de to brødrene sine og ein sjømann. En møllerfamilie viser at mølledrifta var i gang. Elles er det arbeidsfolk, men ikke med yrkestitler som viser spesifikt til spikerbruket eller annen bruksvirksomhet. | ||
I folketellinga 1865<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01038041002810 Folketellinga 1865.]</ref> er det under Tjura gard registrert sju hushold. Johanne Hals er gardeieren, og er registrert sammen med de to brødrene sine og ein sjømann. En møllerfamilie viser at mølledrifta var i gang. Elles er det arbeidsfolk, men ikke med yrkestitler som viser spesifikt til spikerbruket eller annen bruksvirksomhet. | |||
Ti år seinere er det landhandleriet og mølla som slår oss i øynene, og dessutan en garver med en garverdreng. Det er i alt registret 28 mennesker på Tjura gard og Tjura møllebruk.<ref>[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f70423&gardpostnr=315&merk=315#ovre Folketellinga 1875 for garden] og [http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=4&filnamn=f70423&gardpostnr=318&merk=318#ovre møllerfamilien]</ref> | Ti år seinere er det landhandleriet og mølla som slår oss i øynene, og dessutan en garver med en garverdreng. Det er i alt registret 28 mennesker på Tjura gard og Tjura møllebruk.<ref>[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f70423&gardpostnr=315&merk=315#ovre Folketellinga 1875 for garden] og [http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=4&filnamn=f70423&gardpostnr=318&merk=318#ovre møllerfamilien]</ref> | ||
Folketellinga 1900 viser landhandleriet, to møller og et garveri, med alt i alt 29 mennesker knytta til stedet.<ref>[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f00423&gardpostnr=336&merk=336#ovre Folketellinga 1900 for landhandleriet], [http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=4&filnamn=f00423&gardpostnr=377&merk=377#ovre møller Karlsen], [http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=5&filnamn=f00423&gardpostnr=378&merk=378#ovre møller Svenson] og [http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=6&filnamn=f00423&gardpostnr=379&merk=379#ovre garver Andersson.]</ref> | Folketellinga 1900 viser landhandleriet, to møller og et garveri, med alt i alt 29 mennesker knytta til stedet.<ref>[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f00423&gardpostnr=336&merk=336#ovre Folketellinga 1900 for landhandleriet], [http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=4&filnamn=f00423&gardpostnr=377&merk=377#ovre møller Karlsen], [http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=5&filnamn=f00423&gardpostnr=378&merk=378#ovre møller Svenson] og [http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=6&filnamn=f00423&gardpostnr=379&merk=379#ovre garver Andersson.]</ref> Det bor riktignok en smed der i 1900, men han driver for egen regning. I Amund Hellands ''Norges land og folk''<ref>Hedemarken bd. 2 side 336</ref> er det i omtalen av industri etc. i Grue bare vist til Krafts beskrivelse av spikerbruket i 1820. Det bekrefter vel at produksjonsvirksomheten knyttet til dette for lengst var forbi. | ||
Det bor riktignok en smed der i 1900, men han driver for egen regning. I Amund Hellands ''Norges land og folk''<ref>Hedemarken bd. 2 side 336</ref> er det i omtalen av industri etc. i Grue bare vist til Krafts beskrivelse av spikerbruket i 1820. Det bekrefter vel at produksjonsvirksomheten knyttet til dette for lengst var forbi. | |||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references/> | <references/> | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*Helland, Amund: ''Norges land og folk, Hedemarkens amt del 2'', Kristiania 1902 | *Helland, Amund: ''Norges land og folk, Hedemarkens amt del 2'', Kristiania 1902 | ||