Skribenter
118
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
m (prøver et annet bilde, tatt fra festningen) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| (12 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb|Tjuvholmen Oslo september 2012.jpg|Tjuvholmen domineres av Astrup Fearnley-museet, som åpnet her høsten 2012. Bygget er tegnet av den italienske arkitekten Renzo Piano. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
'''[[Tjuvholmen]]''' er et tidligere kaianlegg i [[Oslo]], som i 2000- og 2010-åra ble utviklinga som et handels-, fornøyelses- og boligstrøk. Det ligger i forlengelsen av [[Aker Brygge]], som det er forbundet med over ei bru over kanalen som skiller strøkene. I øst strekker Tjuvholmen seg mot [[Filipstadkaia]]. I dag domineres holmen av [[Astrup Fearnley Museet|Astrup | {{thumb|No-nb digibok 2012101007000 0168 1.jpg|Det var ikke de velstående som bodde på Tjvuholmen da denne tegninga sto på trykk i 1875.|fra ''Akers historie'', utgitt 1918.}} | ||
'''[[Tjuvholmen (Oslo)|Tjuvholmen]]''' er et tidligere kaianlegg i [[Oslo]], som i 2000- og 2010-åra ble utviklinga som et handels-, fornøyelses- og boligstrøk. Det ligger i forlengelsen av [[Aker Brygge]], som det er forbundet med over ei bru over kanalen som skiller strøkene. I øst strekker Tjuvholmen seg mot [[Filipstadkaia]]. I dag domineres holmen av [[Astrup Fearnley Museet|Astrup Fearnley Museet for moderne Kunst]]. | |||
Opprinnelig var området en lang, smal holme. Den består dels av rombeporfyr, og var det første stedet hvor den tyske geologen Leopold von Buch så denne vulkanske bergarten. Han navnga den etter de rombeforma hvite innslaga av feltspat. Porfyrfeltet [[Tjuvholmgangen]] strekker seg gjennom byen opp til [[Vettakollen]] og muligens også sørover nesten til [[Vinterbro]]. | Opprinnelig var området en lang, smal holme. Den består dels av rombeporfyr, og var det første stedet hvor den tyske geologen Leopold von Buch så denne vulkanske bergarten. Han navnga den etter de rombeforma hvite innslaga av feltspat. Porfyrfeltet [[Tjuvholmgangen]] strekker seg gjennom byen opp til [[Vettakollen]] og muligens også sørover nesten til [[Vinterbro]]. | ||
Holmen ble ei tid brukt som [[rettersted]] for tjuver, noe som blant annet er nevnt i dokumenter fra 1730-åra. I 1874 ble det første offentlige sosialistmøtet i Oslo holdt på Tjuvholmen, da den danske agitatoren Marius Jantzen besøkte byen. Fra 1925 begynte utbygginga av kaianlegget, og dette arbeidet var ikke ferdig før i 1958. [[Fred. Olsen (rederi)|Fred. Olsen]] flytta til Tjuvholmen i 1959, og holdt til der inntil rederiet flytta til [[Sørengutstikkeren]] i 1971. På vestsida av Tjuvholmen lå en mindre utstikker som [[Renovasjonsetaten (Oslo)|Renholdsverket]] brukte som lastebrygge for gatesop og søppel. Utstikkeren ble fjerna i 1954. Av bygningen var det fire store havneskur, hvor forskjellige institusjoner og bedrifter holdt til. Blant de som har brukt området er [[Aker Engineering]], [[Statens balletthøgskole]] og [[Statens operahøgskole]]. Kaia ble ellers brukt mest til stykkgods, særlig jern. | Holmen ble ei tid brukt som [[rettersted]] for tjuver, noe som blant annet er nevnt i dokumenter fra 1730-åra. I 1874 ble det første offentlige sosialistmøtet i Oslo holdt på Tjuvholmen, da den danske agitatoren Marius Jantzen besøkte byen. Området var da regna som en del av forstaden [[Pipervika]]. Fra 1925 begynte utbygginga av kaianlegget, og dette arbeidet var ikke ferdig før i 1958. [[Fred. Olsen (rederi)|Fred. Olsen]] flytta til Tjuvholmen i 1959, og holdt til der inntil rederiet flytta til [[Sørengutstikkeren]] i 1971. På vestsida av Tjuvholmen lå en mindre utstikker som [[Renovasjonsetaten (Oslo)|Renholdsverket]] brukte som lastebrygge for gatesop og søppel. Utstikkeren ble fjerna i 1954. Av bygningen var det fire store havneskur, hvor forskjellige institusjoner og bedrifter holdt til. Blant de som har brukt området er [[Aker Engineering]], [[Statens balletthøgskole]] og [[Statens operahøgskole]]. Kaia ble ellers brukt mest til stykkgods, særlig jern. | ||
Noe før årtusenskiftet ble det vedtatt å avvikle kaidrifta på Tjuvholmen. En arkitektkonkurranse ble utlyst, og i 2002 ble [[Niels Torp]] og [[Selvaag Gruppen]] utlyst som vinner. I 2004 starta utbygginga. Tjuvholmen ble utvida fra 33 til 51 dekar, og bebyggelsen er lagt langs handlegata [[Tjuvholmen allé]]. | Noe før årtusenskiftet ble det vedtatt å avvikle kaidrifta på Tjuvholmen. En arkitektkonkurranse ble utlyst, og i 2002 ble [[Niels Torp]] og [[Selvaag Gruppen]] utlyst som vinner. I 2004 starta utbygginga. Tjuvholmen ble utvida fra 33 til 51 dekar, og bebyggelsen er lagt langs handlegata [[Tjuvholmen allé]]. | ||
==Galleri== | |||
<gallery widths=250 heights=250> | |||
Fil:Akershus seet fra Tyveholmen - no-nb digifoto 20160304 00160 NB NS NM 08606.jpg|På begynnelsen av 1800-tallet var det bare nakne svaberg på Tjuvholmen. | |||
Fil:Tyveholmen.jpg|Tjuvholmen, da kalt Tyveholmen, med [[Hovedøya]] i bakgrunnen.{{byline|[[Marie Tannæs]]/[[Oslo Museum]]|1883}} | |||
</gallery> | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
| Linje 12: | Linje 20: | ||
* {{Oslo byleksikon 2010}} | * {{Oslo byleksikon 2010}} | ||
[[Kategori: | == Se også == | ||
* [https://historisketurtips.no/skulpturvandring-tjuvholmen/ Skulpturvandring på Tjuvholmen] | |||
[[Kategori:Strøk]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bydel Frogner]] | [[Kategori:Bydel Frogner]] | ||
{{bm}} | |||
{{artikkelkoord|59.907108|N|10.720755|Ø}} | |||