Tolga kommune: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
m (la til bilde) |
||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
}} | }} | ||
{{thumb|Karl og Pige fra Tolgens Praestegjeld i Aggershuus stift.jpg|Johannes Senn 1812-15 | |||
}} | |||
[[Bilde:Gata Tolga.jpg|thumb|left|Gata i Tolga {{byline|Mahlum}}]] | [[Bilde:Gata Tolga.jpg|thumb|left|Gata i Tolga {{byline|Mahlum}}]] | ||
{{thumb|Tolga stasjon 2.jpg|Tolga stasjon 1948|Anders Beer Wilse (1865-1949) | {{thumb|Tolga stasjon 2.jpg|Tolga stasjon 1948|Anders Beer Wilse (1865-1949) | ||
Sideversjonen fra 29. jun. 2009 kl. 15:22
| Tolga kommune | |
|---|---|
| |
| Basisdata | |
| Kommunenummer | 0436 |
| Fylke | Hedmark |
| Kommunesenter | Tolga |
| Areal | 0 km² |
| Areal land | 0 km² |
| Areal vann | 0 km² |
| Folketall | (2018) |
| Målform | Nøytral |
| Nettside | Nettside |
Tolga er en liten kommune i Nord-Østerdalen, med navn som sannsynligvis kommer av dialektordet tall, furu. Kommunesenteret er Tolga, og i tillegg kommer de mindre bygdene Vingelen, Kåsa, Holøyen, Hodalen og Øversjødalen. Kommunen grenser til Os, Engerdal, Rendalen og Tynset kommuner.
Tolga ble opprettet som eget formannskapsdistrikt i 1837. I 1926 ble kommunen delt og Os skilt ut. 1. januar 1966 ble Tolga og Os sammenført til Tolga-Os kommune, før de to kommunene igjen i 1976 ble delt.
Tolga har tradisjonelt vært en landbrukskommune, med melkekyr og sau som hovedinntektskilde for de fleste. I Rausjødalen ble Norges første samvirkemeieri (fra 2008 museum) startet i 1856, som et samarbeid mellom bønder fra Os og Tolga, og med hjelp fra Norges Vel. I dag ligger TINE meieriers anlegg rett sør for kommunesenteret.
Kommunesenteret
Tettstedet Tolga oppstod først og fremst på grunn av aktiviteten rundt Tolgen hytte. Den ble bygd i 1665, og var smeltehytte i Røros kobberverks cirkumferens. Bebyggelsen og håndverksaktivitetene i tilknytning til smeltehytta fant sted på vestsiden av Glomma (i det som kalles Gata), noe som ikke endret seg før det i 1736 ble bygd bro over elva. Smeltehytta på Tolga var i drift fram til 1871, og kommunens våpen viser den dag i dag klokka fra smeltehytta. Da kobbervirksomheten var slutt, overtok tolgingene sjøl skogrettighetene, og Tolgen Kronskogs Sagbruk ble etablert i tilknytning til Toljefossen.
Kilder
Videre lesning
- Torstein Skard og Inger Marie Broens nettsted om Tolgadialekta [1]