Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
(korr.) |
||
(16 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Tollef Kilde.jpg|[[ | <onlyinclude>{{thumb|Tollef Kilde.jpg|Tollef Kilde|[[Marthe Alme]]/[[Glomdalsmuseet]]}}</onlyinclude> | ||
'''[[Tollef Kilde]]''' (født 17. juli 1853 i [[Åmot kommune]], død 2. januar 1947 samme sted) var gårdbruker, skogeier industrigründer og politiker. Han er særlig kjent for sine planer om kanalisering av [[Glomma]] og bygging av jernbane mellom [[Rena (tettsted)|Rena]] og [[Trysil]], samt som initiativtaker til [[Rena kartongfabrikk]]. | {{thumb|Kilde gård Åmot.jpg|Slektsgården Kilde|[[Marthe Alme]]/[[Glomdalsmuseet]]}} | ||
<onlyinclude>'''[[Tollef Kilde]]''', også kjent som ''Tollef Hansen Kilde'', (født 17. juli 1853 i [[Åmot kommune]], død 2. januar 1947 samme sted) var gårdbruker, skogeier, industrigründer og politiker. Han er særlig kjent for sine planer om kanalisering av [[Glomma]] og bygging av jernbane mellom [[Rena (tettsted)|Rena]] og [[Trysil]], samt som initiativtaker til [[Rena kartongfabrikk|Rena Kartonfabrik A/S]]. | |||
</onlyinclude> | |||
== Bakgrunn == | |||
Tollef Kilde var av en gammel østerdalsslekt og var sønn av skogeier Hans Tollefsen Kilde (1822–1882) og Oline Haagensdatter Grini (1827–1871). Han gikk på folkeskolen på [[Rena (tettsted)|Rena]], og deretter på [[Sagatun folkehøgskole]] i [[Hamar]] før han utdannet seg som agronom ved [[Landbrukshøgskolen på Ås|Den høiere landbruksskole på Ås]] og som forstmann ved forstakademiet i Tharandt i [[Tyskland]]. | |||
I 1878 overtok han driften av slektsgården [[Kilde (Åmot)|Kilde]] og han kalt seg for bonde og skogbruker hele livet. De økonomiske nedgangstidene på 1920-tallet førte til at han i 1927 måtte gi opp slektsgården Kilde. Den ble for øvrig tatt tilbake på odel av hans sønnesønn i 1938. | |||
== Lokal næringsutvikling == | == Lokal næringsutvikling == | ||
<onlyinclude> | |||
Kilde var en framsynt mann med mange store planer for utvikling av næringsliv og kommunikasjoner i [[Østerdalen]], og han var en ivrig forkjemper for at dalen skulle få mulighet til å utnytte sine store naturrikdommer. Særlig tok han utgangspunkt i hjembygda Rena, og sørget blant annet for at stedet fikk en regueringsplan, langt tidligere enn hva som var vanlig for tilsvarende steder. | |||
Kilde arbeidet aktivt for utvikling av skoletilbudet og aksepterte ikke at man på landsbygda skulle ha et dårligere skoletilbud enn i byene. Dette førte blant annet til at Rena allerede i 1905 fikk en stor moderne [[Folkeskole|folke]]- og [[middelskole]], arkitekt var [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]]. Denne bygningen ble senere en del av anlegget til [[Høgskolen i Innlandet]], avdeling Rena. | |||
Han så at Rena trengte elektifisering og en stor og stabil krafttilførsel og det skulle kunne utvikles industri på stedet, og presset igjennom utbyggingen av [[Osfaldet kraftverk]] i årene 1911 til 1914.</onlyinclude> | |||
{{thumb|Rena - no-nb digifoto 20150807 00233 bldsa PK29997.jpg|Rena med [[Rena kartongfabrikk|den nye kartongfabrikken]] ved [[Glomma]].|[[Nasjonalbiblioteket]]|1916}} | |||
{{Utdypende artikkel|Rena kartongfabrikk}} | |||
Han etablerte i 1913 først Rena Træsliperi og i 1916 åpnet kartongfabrikken, noe forsinket på grunn av [[første verdenskrig]]. Med seg som investor hadde han [[Elias C. Kiær]] (1863-1939). Dette var i tråd med Kildes grunntanke om at Østerdalens råstoffer og rikdommer skulle nyttiggjøres i verdiskapning i dalen og ikke ved fabrikker ute ved kysten. | |||
Sentralt var forbedringer av kommunikasjonene. Han sørget for Rena allerede i 1890 fikk to store broer over elvene [[Glomma]] og [[Rena (elv)|Rena]], dette var på den tid var de største i sitt slag i Norge. Ønsket om bedrede kommunikasjoner lå også bak hans arbeid for å få bygget en jernbane Trysil via Rena, noe som gjorde ham både kjent om omstridt. | |||
Hans aller største prosjekt var tanken om å kanalisere Glomma og deler av elven Rena slik at elven skulle bli farbar med båt helt fra kysten og opp til [[Storsjøen (Rendalen)|Storsjøen]] nord for Rena. Han mente at dette ville kunne muliggjøre en full utnyttelse av Østerdalens enorme skogvidder, rike bergarter og store kraftressurser, ved å sikre produktenes adgang til markedene med konkurransedyktige priser. Kilde hevdet at med en kanalisering ville «Østerdalene bli fremtidens Kanada i Norge». | |||
Kilde var på mange områder forut for sin tid og forslaget om å overføre deler av Glommas vannføring via [[Jutulhogget]] i [[Rendalen kommune|Rendalen]] til Renavassdraget for å kunne øke kraftmengden, ble i hans egen samtid til dels latterliggjort, men det ble gjennomført i 1970-årene, da det fra 1971 blir overført vann fra Glomma (maksimum 55 m³/s) fra [[Høyegga dam]] sør for Bellingmo i [[Alvdal]] gjennom 28 km lang tunnel til [[Rendalen kraftstasjon]] (94 MW) med en fallhøyde på 210 m. | |||
== Politisk virke == | == Politisk virke == | ||
Kildes samfunnengasjement førte ham inn i politikken. Han satt i kommunestyret i [[Åmot kommune]] i hele 45 år, hvorav 10 år som ordfører i perioden rundt århundreskiftet. I stortingsperioden 1891 til 1894 møtte han som varamann for [[Venstre]] på [[Stortinget]]. | |||
Han var også styreleder og styremedlem i en rekke næringsvirksomheter og organisasjoner. I årene 1909–1915 var han medlem av styret for Norges Banks avdeling på Hamar. | |||
Han var i flere år i ledelsen av [[Norges Bondelag]], en periode som nestleder. Han var blant pådriverne for opprettelsen av [[Bondepartiet]] som ble opprettet på Bondelagets årsmøte i 1920. | |||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
Kilde ble utnevnt til [[St. Olavs Orden|ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden]] i 1897, og i 1933 fikk han [[Borgerdådsmedaljen|Borgerdådsmedaljen i sølv]]. Han var også innehaver av [[Norges Bondelag]]s æresmedalje. | |||
På Rena har han fått hovedgaten, [[Tollef Kildes gate]], oppkalt etter seg, og i [[Rena park]] er det reist en bauta over ham. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* [https://nbl.snl.no/Tollef_Kilde Tollef Kilde] i [[Norsk biografisk leksikon]] | * [https://nbl.snl.no/Tollef_Kilde Tollef Kilde] i [[Norsk biografisk leksikon]] | ||
* [https://www.nrk.no/ho/visjonaeren-tollef-kilde-1.12534894 Ville ha dampbåt og casino på Glomma], nrk.no 4. september 2015 | |||
* {{hbr1-1|pf01037066000973|Tollef Kilde}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Kilde, Tollef}} | {{DEFAULTSORT:Kilde, Tollef}} | ||
Linje 20: | Linje 49: | ||
[[Kategori:Industrigründere]] | [[Kategori:Industrigründere]] | ||
[[Kategori:Personer i treforedlingsindustrien]] | [[Kategori:Personer i treforedlingsindustrien]] | ||
[[Kategori:Ordførere]] | |||
[[Kategori:Venstrepolitikere]] | [[Kategori:Venstrepolitikere]] | ||
[[Kategori:Sp-politikere]] | [[Kategori:Sp-politikere]] | ||
Linje 28: | Linje 58: | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1947]] | [[Kategori:Dødsfall i 1947]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
{{F1}} |