Tollef Olsen Bache: Forskjell mellom sideversjoner

'''Tollef Olsen Bache''' (1770-1848) var en haugiansk predikant, gardbruker, lensmann og handelsmann. Han vokste opp på garden Bakke i Oppdal (Uvdal).  Foreldrene var Ole Bache og kona Anne. Tollef Olsen arbeidet først som gardsgutt hos faren og som skreppehandler, før han overtok farsgarden. I 1796 ble han lensmann i bygda. Året etter ble Tollef vakt av lekpredikanten [[Søren Nielsen Røer]], og snart etter kom han inn i kretsen rundt [[Hans Nielsen Hauge]]. Hauge overtalte ham til å oppgi stillingen som lensmann og flytte til [[Drammen]] og starte næringsvirksomhet der. Tollef grunnla et blomstrende handelssted i byen og var lenge en av haugianismens fremste støttespillere i Drammens-distriktet. Men på grunn av en skilsmissesak, skjedde det et brudd mellom ham og den haugianske bevegelsen etter 1824. Tollef Olsen forble likevel en lojal tilhenger av Hauge og [[haugianismen]] fram til sin død i 1848.

Tollef Olsen Bache vokste opp i trange økonomiske kår. Fra han var 7 år gammel og til han passerte 14, brukte han mesteparten av sin tid i foreldrenes tjeneste, forteller han i sjølbiografien som ble utgitt i posthumt i 1849. Det ble ikke mye tid til skolegang, og i tillegg opplevde han seg sjøl som seint utviklet intellektuelt sett: «Jeg havde tungt for at lære», skriver han, «og det gik meget smaat i det første med mig til jeg kom saa vidt, jeg selv kunde læse i en Bog.»<ref>Bache 1849: s. 3.</ref> Skrivingen var det enda verre med, og Tollef fikk overhodet ingen undervisning og måtte lære seg helt på egen hånd å uttrykke seg skriftlig:  

Tollef var odelsgutt, og da faren ble sengeliggende av sykdom og seinere døde, fikk han ansvaret for mora og yngre søsken. Han tok pliktene alvorlig, og i åra som fulgte hadde han hovedansvaret for gardsbruket. Dessuten skaffet han ganske betydelige ekstrainntekter til husholdet ved å drive utstrakt skreppehandel og seinere driftehandel med storfe.<ref>Heggtveit 1905-1911: s. 179f.</ref> Tollef ble etter hvert formuende. Ved siden av den tilskrevne status Tollef nøt godt av som odelsgutt og gardbruker, ervervet han seg på denne måten en betydelig tilleggsstatus i lokalsamfunnet i kraft av sin arbeidsomhet. Et formelt uttrykk for denne statusen var at han i 1796 ble lensmann i Nore og Opdal.<ref>Brandrud 1923: s. 338.</ref> En betydelig stilling i bygdesamfunnet. Og på høsten samme år giftet han seg med Guri Sebjørnsdatter. Lykken smilte tilsynelatende i dobbel forstand til Tollef, og bryllupet ble i aller bokstaveligste forstand en sann svir og ei lokal storhending av første rang. Men for Tollef sjøl var begivenheten tvetydig. Og han var kritisk i etterkant:  

Ryktene om ekteskapet nådde fram til Hans Nielsen Hauge, som tok forholdet på dypeste alvor og forsøkte å formane og drive sjelesorg overfor ekteparet. Situasjonen gikk imidlertid fra vondt til verre da Torkel forelsket seg lidenskapelig i enken Anne Halvorsdatter Vister, som bodde på Eiker mølle. Anne Vister var kjent i samtida som en svært ressurssterk kvinne, og Torkel Bache opplevde – igjen ifølge Heggtveit – et sterkt intellektuelt og emosjonelt fellesskap med henne: «hun var ham jævnbyrdig», slår Heggtveit fast, og de blev begge grebne af en jordisk Kjærlighed til hinanden, da de ikke stadig stod paa Vagt, og hans Ægteskabelige Kjærlighed blegnede mere og mere.»<ref>Heggtveit 1912-1920: s. 360.</ref>  

Omkring 1820 engasjerte Bache henne som husbestyrerinne. Og ikke lenge etter ble det kjent at Torkel ville skille seg fra Guri Sebjørnsdatter. Reaksjonen var sterk blant haugianerne. Bache ble isolert. Og han ventet til etter at Hans Nielsen Hauge var død i 1824, før skilsmissen ble gjennomført. Bache forsøkte å få forståelse i vennesamfunnet, men han oppnådde det i liten grad. Likevel giftet han seg med Anne Vister i 1825, og etter dette kom det til et fullstendig brudd mellom ham og Hauge-bevegelsen.<ref>Molland 1979: s. 79f. </ref> I 1828 flyttet han fra Drammen og bosatte seg på sin egen gard Valle i Lier.<ref>Brandrud 1923: s. 338.</ref> Og sjøl om haugianerne flest tok avstand fra Bach, tok han aldri avstand fra dem – og i særdeleshet ikke fra hans Nielsen Hauge. Det var Bache som tok initiativet til at det ble reist en støtte på Hauges grav, og han forfattet innskriften på den. Og Einar Molland beretter at da teologiprofessoren St. J. Stenersen i 1827 publiserte en kritisk framstilling av Hauges liv, svarte Bache med et motskrift som kom ut året etter. Han utga også en samling av Hauges brev i 1829. Tollef Bache døde i Lier i 1848. Kona Anne døde 10 år seinere.<ref>Molland 1979: s. 80.</ref>

== Litteratur ==

 

[[Kategori:Kristendom]]