Tomb (Råde): Forskjell mellom sideversjoner

1 307 byte lagt til ,  26. feb. 2021
 
(8 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{Infoboks gard
{{Infoboks gard
| målform      =  
| målform      =  
Linje 29: Linje 28:


== Gårdsanlegget ==
== Gårdsanlegget ==
=== Hovedbygningen ===
Den tidligere hovedbygningen på Tomb kan ha hatt røtter tilbake til 1500-tallet. Dette var et borgaktig gårdsanlegg med flere fløyer, oppført i stein og tre. Dette skal blitt revet mot slutten av 1800-tallet, blant annet etter en brann i 1814 hvor amtmannsarkivet gikk tapt. Dagens hovedbygning i [[sveitserstil]] ble da oppført.
=== Parkanlegget ===
Til gården hører en romantisk park somer åpen for publikum. En mindre del av denne er en renessansehage med hasseltunnel og speildam fra slutten av 1600-tallet, en romantisk park med en kenotaf fra rundt 1820. Denne hagen inngikk i et større hageanlegg fra denne tiden da det borgaktige gårdsanlegget var omgitt av hage på tre sider og avgrenset av tre dammer som kan ha vært rester av gamle [[vollgrav]]er. 
Det større parkanlegget er i dag en landskapspark som stammer fra andre kvartal av 1800-tallet og det kupperte terrenget har dammer, kanaler, hvelvede broer og store, gamle eiketrær og andre løvtrær.


== Eiere ==
== Eiere ==
Tomb er kjent siden middelalderen, hvor ridder Guthorm nevnes som eier i 1291, og Assur Jonsson Stumpe (f.1220) nevnes som eier i [[1309]]. I 1390-årene var [[Ogmund Berdorsson Bolt]] eier av godset, og dette forble i familien [[Bolt]]s eie helt fram til [[1515]], da den kom til eie av slekten [[Galle]].
Tomb er kjent siden middelalderen, i forbindelse med [[bondeopprøret i Viken 1200]] nevner ''[[Sverres saga]]'' Simon lagmann fra Tomb som en av de tre hovedmennene.
 
Ridder Guthorm nevnes som eier i 1291, og Assur Jonsson Stumpe (f.1220) nevnes som eier i [[1309]]. I 1390-årene var [[Ogmund Berdorsson Bolt]] eier av godset, og dette forble i familien [[Bolt]]s eie helt fram til [[1515]], da den kom til eie av slekten [[Galle]], med blant andre riksråd [[Olav Galle]] (ca 1480-1532).


Oberst [[Tønne Huitfeldt]] kjøpte godset i begynnelsen av 1670-årene, og etter hans død i 1677 gikk det gjennom hans datter over til svigersønnen generalløytnant [[Hans Ernst von Tritzschler]] eier, og hans svigersønn generalløytnant [[Barthold Heinrich von Lützow]] overtok godset i 1701 og forble i hans etterslekt til 1795 da det ble ble testamentert til daværende [[assessor]] i [[Overhoffretten]], senere [[statsminister]] [[Mathias Otto Leth Sommerhielm]] (1764–1827).
Oberst [[Tønne Huitfeldt]] kjøpte godset i begynnelsen av 1670-årene, og etter hans død i 1677 gikk det gjennom hans datter over til svigersønnen generalløytnant [[Hans Ernst von Tritzschler]] eier, og hans svigersønn generalløytnant [[Barthold Heinrich von Lützow]] overtok godset i 1701 og forble i hans etterslekt til 1795 da det ble ble testamentert til daværende [[assessor]] i [[Overhoffretten]], senere [[statsminister]] [[Mathias Otto Leth Sommerhielm]] (1764–1827). Sommerhielm bodde der som [[Fylkesmannen i Østfold|amtmann i Smaalenene]] i 1814 da deler av gården brant og amtmannsarkivet gikk tapt.
<gallery>
<gallery>
Hans Ernst von Tritzschler No-nb digibok 2011053104109 0175 1.jpg|[[Hans Ernst von Tritzschler]]{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
Hans Ernst von Tritzschler No-nb digibok 2011053104109 0175 1.jpg|[[Hans Ernst von Tritzschler]]{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
Barthold Heinrich von Lützow.jpg|[[Barthold Heinrich von Lützow]]{{byline|[[Riksantikvaren]]}}
Barthold Heinrich von Lützow.jpg|[[Barthold Heinrich von Lützow]]{{byline|[[Riksantikvaren]]}}
Mathias Otto Leth Sommerhielm.jpg|[[Mathias Otto Leth Sommerhielm]]{{byline|Eidsvaoll 1814}}
Mathias Otto Leth Sommerhielm.jpg|[[Mathias Otto Leth Sommerhielm]]{{byline|Eidsvoll 1814}}
</gallery>
</gallery>
Godset ble i 1846 solgt av Sommerhielm etterkommere og hadde flere eiere de neste toårene, før det ble kjøpt av godseieren, politikeren og legatsrifteren [[Christian Frederik Sissenèr]] i 1874 som eide det fram til sin død i 1903. Han drev gårdsanlegget opp til et mønsterbruk i løpet av sin tid.  
Godset ble i 1846 solgt av Sommerhielm etterkommere og hadde flere eiere de neste toårene, før det ble kjøpt av godseieren, politikeren og legatstifteren [[Christian Frederik Sissenèr]] i 1874 som eide det fram til sin død i 1903. Han drev gårdsanlegget opp til et mønsterbruk i løpet av sin tid.  


I 1938 ble gården kjøpt av Det norske lutherske Indremisjonsselskap (nå en del av [[Normisjon]]), som opprettet Tomb jordbruksskole, og som siden ble dagens Tomb videregående skole og landbruksstudier.
I 1938 ble gården kjøpt av Det norske lutherske Indremisjonsselskap (nå en del av [[Normisjon]]), som opprettet Tomb jordbruksskole, og som siden ble dagens Tomb videregående skole og landbruksstudier.
Skribenter
87 027

redigeringer