Tomten (Vang gnr. 77): Forskjell mellom sideversjoner

Tomten (Vang gnr. 77) (vis kilde)

Sideversjonen fra 21. jan. 2021 kl. 13:51

4 919 byte lagt til , 21. jan. 2021

→‎Gardshistorie

Inger Benningstad Narmo

Skribenter

7 675

redigeringer

@@ Linje 45: / Linje 45: @@
 {{thumb|Tomtengardene samlet .png|Tomtengardene samlet. ©2020 Norkart AS, Geovekst og kommunene}}
 {{thumb|Tomten østre og vestre-kart 1820.jpg|Tomten vestre og østre ca. 1820, se avmerking av gardstunene med rød farge. Statens kartverk.}}
-Tomten fikk ingen lang historie som selveierbruk som samlet eiendom. I perioden 1731-33 var det flere hendelser som fikk avgjørende betydning. Først døde Ole Larsen Opsal lille i 1731. Enka Mari Andersdatter giftet seg igjen 17/1-1732 med Jens Olsen.
+'''Eldre historie   '''
-Ansten Olsen, som var eldste sønn av Ole Larsen Opsal lille, ble forlikt med stefaren Jens Olsen om å dele garden.  Han løste ut sine medarvinger 16/12-1733. Jens Olsen tok da over Østre Tomten og Ansten Olsen ble eier av Vestre Tomten.
+Ulike kilder tilknyttet -tomtengarder i bygdebokarbeidet gir forskjellige vurderinger av etableringen og Tomtens tidligste historie – jfr. f.eks. det som står under «Forklaring av navn». Man er enige om at garden er en etablering fra vikingtid (800-1050).
+I forbindelse med en spørreundersøkelse blant gardbrukere i Vang i 1965 ble det oppgitt at det var gjort to oldtidsfunn: to gjenstander av jern, antagelig en pilspiss (20 cm) og en del av et sverd (31 cm). Dagens eier (2020) kjenner ikke til dette, og slike funn kan ikke dokumenteres i kjente baser (det vi kan se).
+Det er ikke funnet gravminner på eiendommen, men på naboeiendommen Vartomten finnes rester av to gravhauger.
+'''1396'''
+Garden er tidlig nevnt i skriftlige kilder. I ''Rødeboken'' eller '''''Biskop Eystein's Jordebog''''' fra 1390-åra er «Tompt» nevnt i år 1396. Dette året ga en kvinne, Nina, 4 markbol til Korsbrødrenes kommune ved Hallvardskirken.
+'''1528'''
+'''Oluf Tomt''' svarte 1 lod sølv i gjengjerd (skatt).
+'''1577'''
+Tomten er registrert som fullgard
+'''1595'''
+Dette året svarte garden 1 pund tørr rug til Oslo domkapittels kommune.
+'''1612-1645/1650'''
+'''Gundmund Thompten''' nevnes som bruker i manntallet og jordeboka i 1612 og 1615
+{| class="wikitable"
+|Manntall og jordebok over  odelsbønder i Hedemarken og Østerdalens fogderi '''1615:'''
+''Gundmund Thompten''
+''½ dlr foring, 4 ß Visöer''
+''Eiger i samme gaardt 2 huder.''
+<nowiki>http://xml.arkivverket.no/matrikler/jb04001615odel.htm</nowiki>
+|}
+Han eier to huder i garden og var skattlagt med 1 ort foring og 2 skilling vissøre. '''Johannes''' var dreng med halv lønn i 1612 og full lønn 1613.
+'''Guldbrand Thompt''' var oppsitter diverse år mellom 1617 til 1650 (kilde: gardsmappa) og er nevnt i rettssaker 1613-1614 og 1639-1640.
+I 1613-1614 ble Guldbrand dømt til å bøte 3 merker sølv for å ha slått Iver Holstad fra Furnes tre slag med en staur.
+: Tomten registrert som halvgard
+I 1616 rådet enken Anne Pedersdatter, sal. Hr. Anders Dalins, for bygselen.
+I 1639-40 ble Guldbrand dømt til å bøte 6,6 daler for leiermål med Anne Olsdatter på Åsvestad og året efter til en bot på 30 daler for 3 leiermål.
+I 1642 var Guldbrand nevnt som husmann.
+I 1645 brukte Guldbrand garden sammen med Haagen. Det bodde 5 kvinnfolk i huset.
+I skattematrikkelen 1647 opplyses at garden var fullgard med skyld 1½ skippund 1 fjerding. Garden hørte inn under lesemesterens prebende i Christiania, som rådet for bygselen sammen med ''Niels Lauritsens canoni'' (Kannikergods). Niels Lauritsen var forvalter av kannikergods i Christiania. Guldbrand Tombten var leilending og betalte 5 daler 1 mark i skatt.
+I 1649 nøt statsskriveren Johan Gaarman inntektene.
+Kirken og kongemakten hadde avgjørende betydning for Vang-gardenes gamle historie. I 1649 ble Storhamar overdratt til [[Hannibal Sehested]] som adelig [[Leksikon:Setegård|setegard]], og Tomten var en av mange garder som ble lagt inn under Storhamar.:
+'''Ved et makeskifte i 1649 kom hele garden under [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Storhamar Storhamar] i stattholder Hannibal Sehestedts eie.'''
+Sehesteds tid som Storhamars eier varte bare tre år, men det var han som i stor grad skapte det kjente Storhamargodset ved å kjøpe opp et flertall av gardene i Vang og annekssognet Furnes. Etter hans avgang i 1652 ble Storhamargodset styrt av ulike eiere. I 1716 ble cancelli assessor Jens Grønbech eier av Storhamar. Han startet straks prosessen med å selge unna mange av disse oppkjøpte gardene. Tomten var blant de første som ble solgt som selveierbruk. Det skjedde allerede i 1717.
+I tiden under Storhamar ble garden drevet av [[Leilending|leilendinger]] som betalte sine avgifter til Storhamar og kongen.
+'''1645/1650-1684?                              '''
+'''Haagen Andersøn''' blir nevnt første gang i 1645 sammen med Guldbrand. Haagen Andersøn er oppgitt som leilending. Han betalte skatt til ''Hammer gaard'' og diverse andre skatter slik som leilendingsskatt, odelsskatt, kvægskatt, baadsmannsskatt, kapelansskatt, hesteskatt, kopskatt, styrskatt, rytterskatt, i hvert fall fram til 1684.
+Tomten var registrert som fullgard dette året.
+Leilendingene måtte betale mange typer skatter; i 1657 kom kvegskatten. Denne skatten ble beregnet til 8 skilling av hver hest eller ku, 2 skilling av geit, 1 skilling av sau og svin.
+''Kilde: Inger Johanne Kristoffersen: Kvegskatten 1657, Minner ifrå Vang 2018''
+'''1699-1731    '''
+'''Ole Larsen Opsal lille''' fikk den 15.12.1699 bygselsseddel av assessor Bontzen, forvalteren av Storhamargodset. Skylden var 1 pund og 3 fjerding.
+Hedemarken sorenskriveris tingbok 27, folio 56b, 13.3.1700
+Ble man uforlikt med naboen om noe, gikk man gjerne til tingretten. I 1713, da Ole skulle sette opp en skigard i grensa mot Hafsal, ville han ha Erik Hafsal med på jobben. Det ville ikke Erik, og dermed ble han stevnet. Vi kjenner ikke tingrettens dom i den saken.
+Ole Larsen drev Tomten som leilending fram til 1717, da han kjøpte garden. Han var i disse årene gift med Johanne Ansteensdatter og hadde sju barn med henne: Ansteen, Lars, Mikkel, Knud, Maren, Marte og Lisbeth. Men Johanne døde allerede i 1718. Ole giftet seg på ny 11.6.1719 med Maren Andersdatter. De fikk barna Johannes, Anne, Marte og Kari.
 == Fradelte eiendommer  ==