Tomten (Vang gnr. 77): Forskjell mellom sideversjoner

Tomten (Vang gnr. 77) (vis kilde)

Sideversjonen fra 15. apr. 2023 kl. 09:30

1 643 byte lagt til , 15. apr. 2023

→‎Gardshistorie

Inger Benningstad Narmo

Skribenter

7 675

redigeringer

@@ Linje 143: / Linje 143: @@
 I 1649 nøt statsskriveren Johan Gaarman inntektene.
-Kirken og kongemakten hadde avgjørende betydning for Vang-gardenes gamle historie. I 1649 ble Storhamar overdratt til [[Hannibal Sehested]] som adelig [[Leksikon:Setegård|setegard]], og Tomten var en av mange garder som ble lagt inn under Storhamar.:
+Kirken og kongemakten hadde avgjørende betydning for Vang-gardenes gamle historie.
+I 1649 ble Store Hammer gård overdratt til [[Hannibal Sehested]] som adelig [[Leksikon:Setegård|setegard]], og Tomten var en av mange garder som ble lagt inn under Storhamar:
-'''Ved et makeskifte i 1649 kom hele garden under [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Storhamar Storhamar] i stattholder Hannibal Sehestedts eie.'''<br>
+'''1649 Hammersgodset blir til'''
-Sehesteds tid som Storhamars eier varte bare tre år, men det var han som i stor grad skapte det kjente Storhamargodset ved å kjøpe opp et flertall av gardene i Vang og annekssognet Furnes. Etter hans avgang i 1652 ble Storhamargodset styrt av ulike eiere. I 1716 ble cancelli assessor Jens Grønbech eier av Storhamar. Han startet straks prosessen med å selge unna mange av disse oppkjøpte gardene. Tomten var blant de første som ble solgt som selveierbruk. Det skjedde allerede i 1717.
+I Oscar Albert Johnsens bok ''[https://www.nb.no/items/18a0c06a5fbb43bcf15f2f6726812005?page=5&searchText=hannibal%20sehested Hannibal Sehesteds statholderskab : 1642-1651] : et tidsskifte i Norges historie,'' Aschehoug 1909, kan vi lese om Hammersgodset og bakgrunnen for at Tomten fra 1649 ble liggende under Storhamargodset fram til 1717:
+Hannibal Sehested var kong Kristian 4s svigersønn og bar tittelen stattholder. Han var stattholder i Norge fra 1642 til 1651. Sehested var en rik mann og hadde en fordring på 113.000 riksdaler til kronen etter å ha bidratt med store lån til Danmark/Norges krigføring mot Sverige i 1643-1645 (Hannibalfeiden), og han hadde lånt kronen penger til andre formål.
+Sehested hadde en framtredende posisjon under både kong Kristian 4 og arveprins Frederik 3 da Frederik fikk kongetittel etter farens død i 1647. Kronen var gjeldtynget, men hadde rikdom i form av store eiendommer i Norge. Sehested fikk riksrådets støtte til sitt forslag om at disse eiendommene burde selges for å skaffe penger til å betale gjelden til Sehested og andre kreditorer samt skaffe penger til Danmark. Som betaling på sin fordring fikk Sehested fri adgang til å velge hva han ønsket. Han fikk da hånd om blant annet Verne kloster og Nygaard gods, Giske gods og fru Gjyrvhild Fadersdatters tidligere gods i Akershus. Og han fikk medhold i sin plan om et omfattende makeskifte av jordeiendommer.
+Makeskiftene ble gjennomført mot slutten av 1640-årene. Kronen var hovedpart i disse forretningene, men noen kirkelige institusjoner var også med. Sehested fikk eierskap til en stor mengde jordeiendommer i Sør-Norge, blant dem mange garder på Hedmarken. Hele 97 av dem var garder i Vang og Furnes. De ble samlet i det såkalte Hammersgodset, dvs. eiendommer som var underlagt Store Hammer gård. Storhamar fikk nå status som '''''adelig setegard.''''' Oversikt over disse gardene finner vi i «[https://media.digitalarkivet.no/view/50155/95/indv1 Hammer Hoffuids Gaards Jordebok 1650]»
+Hannibal Sehested var født på Øsel i Østersjøen 1609 og døde i Paris 1666. 1651 ble Sehested avsatt som stattholder i Norge, og alle hans eiendommer ble inndratt. Hans tid som eier av Storhamargodset var dermed over.
 I tiden under Storhamar ble garden drevet av [[Leilending|leilendinger]] som betalte sine avgifter til Storhamar og kongen.