Tomten (Vang gnr. 77)

Tomten er en matrikkelgård i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune.

Tomten
Alt. navn:	Østre Tomten
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	77
Type:	Matrikkelgård

Tomten ble i 1733 delt i to ganske like deler.  De to delene ble da kalt Østre Tomten og Vestre Tomten fram til at den vestre delen i 1878 ble lagt inn under nabogarden Hafsal.

Se den enkelte gards historie etter 1717 her:
Vestre Tomten (Vang gnr. 77/3]
Østre Tomten (Vang gnr. 77/1)

Eiendommens beliggenhet og grenser

Garden Tomten ligger for det meste sydvendt. Husa ligger ca. 250 meter over havet og grenser til Hafsal i vest og nord, Ålstad i syd og Vartomten og Haugen av Ålstad i øst. Eiendommen er i dag omlag en halvpart av den opprinnelige garden Tomten – slik den var før den ble delt i to like store deler i 1733: Østre Tomten og Vestre Tomten. Vestre Tomten og småbruket Kjelsrud, som ble fradelt Østre Tomten i 1844, er senere tillagt Hafsal. Tomten lå i Hommelstadfjerdingen, som tidligere lå i Skramstad skolekrets, men som nå er en del av Lunden skolekrets.

Eiendommer som er eller har vært tilknyttet Tomten:
                          Østre Tomten:................gnr. 77 bnr. 1 (nåværende navn: Tomten)
                                                                    Kjelsrud ....................gnr. 77 bnr. 2 (tillagt Hafsal)
Vestre Tomten ...............gnr. 77 bnr. 3      «
Jordstykke av Tomten.........gnr. 77 bnr. 4       «
Jordstykke av Åltomten ......gnr. 78 bnr. 2     « 

     

Forklaring på navn

Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne om gardsnavnet Tomten:

77. Tomten. Udt. tå´mmten. ― Tømpt RB. 242. Tomt 1520. Tombten 1669. 1723.1/1. Entalsform af det Navn, vi havde i Flt. i GN. 60. Har formodentlig engang med GN. 78 og 113-115 dannet en samlet Gaard.

Gardsnummmer 60 er Tomter, GN. 78 er Åltomten, 113 Kolboen, 114 Østre Kartomten,
115 Nedre Bjørtomten Kattomten (katt), Bjørtomten (bever) og Vartomten (varg).  

Tomtengardene samlet. ©2020 Norkart AS, Geovekst og kommunene

Oluf Rygh skriver at gardsnavnet Tomten er entallsform av navnet Tomter (gnr. 60).
Og videre: «Har formodentlig engang med GN. 78 og 113–115 dannet en samlet Gaard».

Rygh begrunner ikke denne tanken nærmere, men trakk muligens slutningen siden tre av disse gardene, Åltomten, Kartomten (oppr. Kattomten) og Bjørtomten, har «tomten» som en del av navnet. Han burde vel også tatt med 116 Vartomten, som ligger i samme geografiske område. At han tar med 113 Kolbuen i denne sammenhengen er vanskelig å forstå. Kanskje det er så enkelt at han i farten skrev inn feil gardsnummer (113).

I sin omtale av 114 Kartomten (Kattomten) peker han på et annet fellestrekk mellom tre av gardene: De har alle navn fra dyreverdenen:

Hvis det var slik at de fem gardene med «tomten» i navnet opprinnelig dannet en samlet gard «Tomt» eller et annet, ukjent navn, så må den ha dekket et kjempeareal på ca. 2900 mål, beliggende omtrent som vist med grønn markering på kartet til høyre: «Tomtengardene samlet». Vi har søkt gjennom artikler om Vang i gammel tid skrevet av kjente historikere som Anders Skiset, Nils Oluf Kolsrud og Andreas Holmsen, men ingen av disse nevner noe om en slik fordums storgard i Vang.

En annen og mer troverdig teori er at gardene fikk sine tomten-navn ved en naturlig smitteeffekt.                                  

Tomt betyr vanligvis et sted hvor det har stått hus. Gammelnorsk skriveform var tupt. Tomten er historisk skrevet på mange ulike måter, ikke minst i skattelister på 1600-tallet. Her gjengis: Thomten, Tombten, Thombeten, Thomter. Tomtenn,Thomtten, Thomttenn, Tomten, Thompten, Tomptten, Tombtenn, Tomtten, Tomte, Tomptte, Tompt.

Eiendommer som har vært tilknyttet Tomten:                                                             

Gnr. 77 Tomten

Bnr.	Navn	Type	Utskilt fra	Etablert	Første eier	Eier 2020	Merknader
1	Østre Tomten	Gardsbruk				Ole Anders Tomter
2	Kjelsrud	Småbruk	77/1	1844	Ole Thoresen	Hafsal fra 1913	Se også: Kjelsrud under Hafsal
3	Vestre Tomten	Gardsbruk	77/1	1733	Ansten Olsen	Hafsal fra 1878	Se også: Vestre Tomten under Hafsal

Gardshistorie 

Eldre historie fram til delingen av Tomten i 1733

Ulike kilder tilknyttet -tomtengarder i bygdebokarbeidet gir forskjellige vurderinger av etableringen og Tomtens tidligste historie – jfr. f.eks. det som står under «Forklaring av navn». Man er enige om at garden er en etablering fra vikingtid (800-1050).

I forbindelse med en spørreundersøkelse blant gardbrukere i Vang i 1965 ble det oppgitt at det var gjort to oldtidsfunn: to gjenstander av jern, antagelig en pilspiss (20 cm) og en del av et sverd (31 cm). Dagens eier (2020) kjenner ikke til dette, og slike funn kan ikke dokumenteres i kjente baser (det vi kan se).

Det er ikke funnet gravminner på eiendommen, men på naboeiendommen Vartomten finnes rester av to gravhauger.

1396
Garden er tidlig nevnt i skriftlige kilder. I Rødeboken eller Biskop Eystein's Jordebog fra 1390-åra er «Tompt» nevnt i år 1396. Dette året ga en kvinne, Nina, 4 markbol til Korsbrødrenes kommune ved Hallvardskirken.

1528
Oluf Tomt svarte 1 lod sølv i gjengjerd (skatt).

1577
Tomten er registrert som fullgard

1595
Dette året svarte garden 1 pund tørr rug til Oslo domkapittels kommune.

1612-1645/1650
Gundmund Thompten nevnes som bruker i manntallet og jordeboka i 1612 og 1615

Manntall og jordebok over odelsbønder i Hedemarken og Østerdalens fogderi 1615: Gundmund Thompten ½ dlr foring, 4 ß Visöer Eiger i samme gaardt 2 huder.

Han eier to huder i garden og var skattlagt med 1 ort foring og 2 skilling vissøre. Johannes var dreng med halv lønn i 1612 og full lønn 1613.

Guldbrand Thompt var oppsitter diverse år mellom 1617 til 1650 (kilde: gardsmappa) og er nevnt i rettssaker 1613-1614 og 1639-1640.

I 1613-1614 ble Guldbrand dømt til å bøte 3 merker sølv for å ha slått Iver Holstad fra Furnes tre slag med en staur.

1615: Tomten registrert som halvgard

I 1616 rådet enken Anne Pedersdatter, sal. Hr. Anders Dalins, for bygselen.

I 1639-40 ble Guldbrand dømt til å bøte 6,6 daler for leiermål med Anne Olsdatter på Åsvestad og året efter til en bot på 30 daler for 3 leiermål. 

I 1642 var Guldbrand nevnt som husmann.

I 1645 brukte Guldbrand garden sammen med Haagen. Det bodde 5 kvinnfolk i huset.

I skattematrikkelen 1647 opplyses at garden var fullgard med skyld 1½ skippund 1 fjerding. Garden hørte inn under lesemesterens prebende i Christiania, som rådet for bygselen sammen med Niels Lauritsens canoni (Kannikergods). Niels Lauritsen var forvalter av kannikergods i Christiania. Guldbrand Tombten var leilending og betalte 5 daler 1 mark i skatt.

I 1649 nøt statsskriveren Johan Gaarman inntektene.

Kirken og kongemakten hadde avgjørende betydning for Vang-gardenes gamle historie. I 1649 ble Storhamar overdratt til Hannibal Sehested som adelig setegard, og Tomten var en av mange garder som ble lagt inn under Storhamar.:

Ved et makeskifte i 1649 kom hele garden under Storhamar i stattholder Hannibal Sehestedts eie.
Sehesteds tid som Storhamars eier varte bare tre år, men det var han som i stor grad skapte det kjente Storhamargodset ved å kjøpe opp et flertall av gardene i Vang og annekssognet Furnes. Etter hans avgang i 1652 ble Storhamargodset styrt av ulike eiere. I 1716 ble cancelli assessor Jens Grønbech eier av Storhamar. Han startet straks prosessen med å selge unna mange av disse oppkjøpte gardene. Tomten var blant de første som ble solgt som selveierbruk. Det skjedde allerede i 1717.

I tiden under Storhamar ble garden drevet av leilendinger som betalte sine avgifter til Storhamar og kongen.

1645/1650-1684?
Haagen Andersøn blir nevnt første gang i 1645 sammen med Guldbrand. Haagen Andersøn er oppgitt som leilending. Han betalte skatt til Hammer gaard og diverse andre skatter slik som leilendingsskatt, odelsskatt, kvægskatt, baadsmannsskatt, kapelansskatt, hesteskatt, kopskatt, styrskatt, rytterskatt, i hvert fall fram til 1684.

1657
Tomten var registrert som fullgard dette året.
Leilendingene måtte betale mange typer skatter; i 1657 kom kvegskatten. Denne skatten ble beregnet til 8 skilling av hver hest eller ku, 2 skilling av geit, 1 skilling av sau og svin.

1699-1731
Ole Larsen Opsal lille fikk den 15.12.1699 bygselsseddel av assessor Bontzen, forvalteren av Storhamargodset. Skylden var 1 pund og 3 fjerding.

Ble man uforlikt med naboen om noe, gikk man gjerne til tingretten. I 1713, da Ole skulle sette opp en skigard i grensa mot Hafsal, ville han ha Erik Hafsal med på jobben. Det ville ikke Erik, og dermed ble han stevnet. Vi kjenner ikke tingrettens dom i den saken.

Ole Larsen drev Tomten som leilending fram til 1717, da han kjøpte garden. Han var i disse årene gift med Johanne Ansteensdatter og hadde sju barn med henne: Ansteen, Lars, Mikkel, Knud, Maren, Marte og Lisbeth. Men Johanne døde allerede i 1718. Ole giftet seg på ny 11.6.1719 med Maren Andersdatter. De fikk barna Johannes, Anne, Marte og Kari.

1717 Tomten blir selveierbruk
Ved auksjon 18.10. 1717 og auksjonsskjøte av 30.12. 1717, tinglyst 26.3.1718, ble Ole Larsen eier av Tomten mot 500,5 riksdaler til assessor Grønbech, som ved salget forbeholdt seg retten til sikt og sakefall*. Ole lånte 220 riksdaler av sognepresten Niels Dorph ved pantobligasjon tinglyst 14.1.1718. Et tilleggslån på 120 rdr. hos samme långiver ble tinglyst 1.12.1721. Gardens skyld var 1 Skippund 15 Lispund tunge.

*)  Sikt- og sakefallsretten er den rett som tilkom en føydalherre til å stille en lovbryter til rette (sikte ham) og til å putte idømte bøter/boslodd (sakefall) i egen lomme. Han forbeholdt seg også retten til foring og vissøre.

Vissøre/Visøre var en betegnelse for kongens faste inntekter i middelalderen. Vissøre ble også brukt som betegnelse på skatt som trolig ble betalt av landsdelene som ikke stilte leidang (læding). Over det indre av Østlandet ble det, trolig på slutten av 1200-tallet, innført en leidangsskatt som ble betalt hvert tredje år.  

Foring var en betegnelse på en natural- eller pengeytelse fra bønder på Østlandet. Fra ca. 1570 ble foring som regel betalt med ½ daler per fullgard og 1 ort pr. halvgard.

Ole Larsen var eier av Tomten fram til sin død i august 1731.

1723 Utkast til ny matrikkel   Tomten ble registrert med nummer 61 i matrikkelutkastet av 1723.

Matrikkelutkast 1723 for Tomten.

I rubrikken «Proprietairs og Bøxelraadige» er innført «Opsidderen Ole Larsen og Børn med Bøxsel tilhørende». Gardens skyld er 1 skippund 15 lispund *). Om garden forøvrig, se kapittel 5: Jord, skog og husdyr

Vi er kjent med at matrikkelutkastet av 1723 ikke alltid er oppdatert på gardenes eierforhold. Det gjelder også her. Ole Larsen ble grunneier (proprietær) seks år tidligere ved auksjonsskjøte som anført over – hans tid som oppsitter var over da han kjøpte Tomten i 1717. En oppsitter er en leilending som bruker garden i henhold til forpaktningskontrakt med eier.

Matrikkelutkastet av 1723 inneholder ellers mange viktige opplysninger, men den ble ikke gjeldende for skattlegging.

*) 1 skippund er 20 lispund, dvs. hele Tomten (udelt) har 20+15 lispund =35 lispund. Vi ser at når delingen ble gjennomført i 1733 har hver del 17½ lispund i skyld.

1731
Ole Larsen døde i august 1731 og ble begravet 21. august. Han ble 64 år gammel. Etter Ole var det skifte 9.10.1731.

Arvingene etter Ole Larsen finner vi her i skifteprotokollen.

Her er skiftekortet med familieopplysninger.
Det foreligger skiftekort også for Johanne, og skiftekort for Mari.

Det ble opprettet dragonkvarter på Tomten i 1731 under ledelse av major Hersleb.

1732
Enka Maren (Mari) Andersdatter og Oles sønn Ansten *) fra første ekteskap var de nærmeste arvingene, men da Maren giftet seg på ny 17.1.1732 med Jens Olsen f. ca. 1699, d. 1773, også han bosatt på Tomten, kom han inn i bildet som Anstens stefar og dermed også som part i oppgjøret. Han overtok sin hustrus rettigheter slik det var den gang. Maren og Jens var barnløse.  

*) Ansten Olsen nevnes ofte i denne delen av fortellingen. I de gamle dokumentene skrev de alltid Ansteen. I andre sammenheng, som f.eks. på skiftekortet ovenfor og i vår vanlige tekst, brukes skrivemåten Ansten.  

Mari Andersdatter ble innført med fornavn Maren i kirkeboka ved vielsen 17.1.1732 og som begravet 19.10.1742. Enkemannen Jens Olsen giftet seg 2. gang 9.1.1744 med Oliv Halvorsdatter f. 1718, d. 1780.

1733 Tomten blir delt
Tomtens historie som samlet selveierbruk varte fra 1717 til 1733. Da ble garden delt i to omtrent like store deler.

SE DEN ENKELTE GARDS HISTORIE ETTER 1733 HER:

Vestre Tomten (Vang gnr. 77/3) Østre Tomten (Vang gnr. 77/1) se nedenfor:

tekst kommer...

Tomten vestre og østre ca. 1820, se avmerking av gardstunene med rød farge. Statens kartverk.

Brukere/eiere

1528
Oluff Tomt

1612 -1650
Guldbrand Thomptern

1645
Hågen Andersøn, f. ca. 1617, nevnt som lensmann i 1642

Barn:
1. Hellie, f. ca. 1649

1699-1731
Ole Larsen, (sønn av Lars Larsen og Mari Jonsdatter) f. Lille Opsal ca. 1672, begravd 21.8.1731, var gift med Johanne Andstensdatter Mørud, (datter av Ansten Eriksen og Mari Simensdatter), begravd 2.8.1718.

Barn:
1. Mari, f. 1700( døpt 27.12.1700) d. 1.10.1743 gift med Siver Jensen, f.1687 d. 26.5.1760 Se Lille Skjelve i Stangebygdebok 1 s. 303.
2. Ansten, f. 1703 (døpt. 21.1.1703), gift 3.7.1732 med Kirsten Sørensdatter ( datter av Søren Torstensen og Siri Pålsdatter ), f. Kartomten 1705, begravd 4.6.1779. Bruker fra 1733 på Vestre Tomten
3. Lars, f. Tomten 1705, (døpt 26.7.1705) Dragon 1733, i 1742 på Hommelstad, Begravd 3.1.1757, gift 29.11.1734 med Kari Hallvordsdatter, (datter av Halvor Olsen og Kari Pedersdatter Solgaard), f. Vestre Grimset, Løten 1706, d. ca. 1768. Se Vangsboka 2 s. 441.
4. Marthe, f. Tomten 1708, ( døpt 24.5.1708), d. 1766, gift 27.10.1735 med Jens Pedersen, f. Alderslyst 1708, d. 1789, se Veldre bygdebok s. 227
5. Michel, f. Tomten 1711, ( døpt 15.2.1711), gift 24.10.1736 med Åse Amundsdatter (datter av Amund, Kristoffersen og Mari Sjurdsdatter), f. Skattum 1715
6. Lisbet, f. Tomten 1713, d. Stor-Vindhol 1792, gift med Sjurd Sjurdsen (sønn av Sjurd Hansen og Kirsti Olsdatter), f. ca. 1716, d. Stor-Vindhol 1773. Sønnen Erik tok over Østre Tomten (77/1) i 1784. Se Vangsboka 2 s. 238.
7. Knud, f. 1716 (døpt 6.12.1716)

Ole ble 2 g. gift 11.6.1719 med Mari Andersdatter, døpt Vestre Hårstad 24.1.1692, Begravd 19.10.1742, som 2 g. gift med Jens Olsen ( se Østre Tomten)

Barna til Ole og Mari:
1. Johannes, f. 1720,( døpt 3.3.1720)
2. Anne, f. 1722, ( døpt 12.7.1722), d.Gryttingsøgarden 1792, begravd 14.6.1792, gift 18.11.1744 med Tåle Ingvaldsen (sønn av Ingvald Jensen og Kari Persdatter ), f. Lille Åsvistad 1715, d. Gryttingsøgarden 1763, begravd 17.12.1763. Se Vangsboka 2 s. 94.
3. Marte, f. 1725, (døpt 22.4.1725), d. Vestre Arnset 1789, begravd 2.7.1789, gift 29.10.1750 med Anders Jensen ( sønn av Jens Andersen og Gønner Pedersdatter), f. Vestre Arnset 1721, d. Vestre Arnset 1767, begravd 24.5.1767. Se Vangsboka 2 s. 182.
4. Kari f. 1729,( døpt 6.11.1729), gift 6.7.1750 med Ole Johanesen Åltomten

1733
Tomten ble i 1733 delt i to ganske like deler.  De to delene ble da kalt Østre Tomten og Vestre Tomten fram til at den vestre delen i 1878 ble lagt inn under nabogarden Hafsal.

Østre Tomten

1731- 1773
Jens Olsen, f. ca. 1699, begravd 4.2.1773 gift 17.1.1732 med Mari Andersdatter, døpt Vestre Hårstad 24.1.1692, Begravd 19.10.1742, ingen barn.( Se over)
Jens ble gift 2. gang 9.1.1744 med Oliv Halvorsdatter f. 1718 begravd 16.3.1780

Barn:  

1.    Ole døpt 5.9.1745 begravd 23.9.1748.
2.    Mari døpt 4.5.1749 d. Stor Dørumseie 21.11.1820 gift 23.2.1775 med Nils Ellingsen (sønn av Elling Nielsen) døpt 14.12.1749. Mari gift 2. gang 20.10.1797 med Ole Knutsen Grubhol (sønn av Knut Pedersen og Ragnil Olsdatter) døpt 14.7.1771, Grubhol. Se Vangsboka 2, s. 544
3.    Ole f. 1754
4.    Halvor f. ca. 1756 d. Stor Dørum 16.1.1820

1775 – 1784
Halvor Jensen f. ca. 1756, se ovenfor.

1784 – 1827
Erik Syversen (sønn av Sjurd Sjurdsen og Lisbet Olsdatter) døpt, Opsal, Veldre  9.4.1752 d. Østre Tomten 15.3.1828 gift i Nes, 31.3.1806 med Pernille Mortensdatter (datter av Morten Nielsen Ousdahl og Marthe Christophersdatter) f. Ousdahl 1770 d. Stor Åsvistad 14.12.1853, ingen barn.

1827-1846
Ole Thoresen Dystvold, f. Tomtereie 15.6.1777, d. Tomten 17.3.1863. Gift 1. gang 7.12.1801 med Gønner Jensdatter Løvlien, f. på Gammelgård Trønnes 1768, d. Berg 16.7.1820.

Barn:
1. Nils, f. Øvre Løvlien 21.9.1802, d. Østre Tomten 7.4.1884, neste bruker
2. Thore, f. Øvre Løvlien 1.10.1804,ugift. Ole Thoresen gift 2. g. 13.12.1820 med Marte Nilsdatter, f. Ner-Slemsrud 1767, d. Østre Tomten 1.3.1850

1846 – 1880
Nils Olsen, f. Øvre Løvlien 21.9.1802, d. Østre Tomten 7.4.1884, gift med Eli Eriksdatter ( datter av Erik Andersen og Kari Syversdatter, d. Østre Tomten 5.12.1886, se Vangsboka 4 side 165), f. Greften 25.2.1822, d. 1894

Barn:
1. Gønner, f. Tomten 20.4.1855, d. Østre Tomten 11.11.1885, gift med neste bruker.

1880 – 1907
Lars Andersen (sønn av Anders Torkildsen Alderslyst og Eli Kristoffersdatter Rabstad) f. Tomter i Løten 9.4.1856, d. 9.3.1921. Gift 29.4.1879 med Gønner Nilsdatter, f. Tomten 20.4.1855, d. Østre Tomten 11.11.1885.

Barn:
1. Nils, f. Østre Tomten 18.4.1880, d. Oslo 1902
2. Anders, f. Østre Tomten 31.7.1881, neste bruker
3. Elise, f. Østre Tomten 29.5.1884, d. Østre Tomten 14.5.1886

1907 – 1951
Anders Larsen Tomter, f. Østre Tomten 31.7.1881, d. 28.8.1956, gift med Inger Olsdatter Rogstad (datter av Ole Kristoffersen Rogstad og Karen Kristofferdatter) f. 18.11.1884, d. 10.2.1955

Barn:
1. Lars, f. 15.3.1925, d. 11.9.1988, gift 1970 med Valborg Løken, f. 14.7.1924, d. 23.2.2009
2. Ola, f. 28.3.1926, neste bruker
3. Nils, f. 1.7.1931, d. 10.4.2017, gift 10.1.1959 med Liv Hanna Skaare (datter av Lars Skaare og Aslaug Harriet f. Thorshaug Olsen), f. Berlevåg 3.8.1930

1951 -1991
Ola Andersen Tomter, f. 28.3.1926, d. 7.8.2016, gift 1959 med Gina Marie Bækkedal, f. Stange 23.3.1930, d.14.9.2010

Barn:
1. Ole Anders, f. 6.10.1960, neste bruker
2. Tore Gustav, f. 31.5.1962, gift 6.6.1992 med Karen Sveen, f. 20.12.1965
3. Inger Marie, f. 22.6.1966, gift 13.7.1991 med Willy Westeng, f. 7.7.1962

1991
Ole Anders Tomter, f. 6.10.1960

Bildegalleri

Foto: Hovedbygningen på Østre Tomten, 1931-1932. Johs Fossum, gardskar, fotografert mellom sønner på garden. Hestene fra venstre: Blakka, Grane og Hødd. Fotograf ukjent. Anno Domkirkeodden 0414-04149

I bildebasen til Anno Domkirkeodden kan du finne flere bilder fra Østre Tomten:

DigitaltMuseum

Du kan også søke på andre steder, personer eller temaer i hele basen DigitaltMuseum

Husmannsplasser

1801: 1 husmann med jord på Østre Tomten

Husmannsplasser under Østre Tomten

Tomteneie under Østre Tomten

Tomtenbakken

Tomtstykket under Østre Tomten

Andre personer som har hatt tilknytning til Tomten

Her er en liste over personer som ifølge kirkebøker, folketellinger og skattelister har hatt bosted på Tomten, uten at boplassen er kjent: se liste

Kilder og litteratur

• Gardsmappe for Tomten. Når ikke annet er nevnt er Vang historielags gardsmappe brukt. Dette er i hovedsak materiale fra Odd Stensruds bygdebokarbeid, men også eldre stoff. Mappene finnes på Statsarkivet i Hamar og inneholder omfattende notater for hver gard som var forarbeidet til Vangsboka. Gardsmappa har bl. a. med kilder til pantebøker, tingbøker, matrikler m.m.
• Sevald Skaares bygdebokkladd. - Han var engasjert av historielaget til å skrive bygdebok 1972-1975, men fikk ikke fullført arbeidet. Deretter ble Odd Stensrud engasjert.