Tor Jonsson: Forskjell mellom sideversjoner

lenkje
Ingen redigeringsforklaring
(lenkje)
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 19: Linje 19:
Johannes og Torø hadde gifta seg i 1911. Dei budde fyrst som arbeidsfolk på [[Sør-Hågå]] i Lom, deretter som innerstar/paktarar på [[Kroken (Lom)|Kroken]] (Prestkroken) i tidsrommet 1915-1924. Der levde Tor Jonsson dei fyrste åtte åra av livet sitt. Familien dreiv plassen, som var eit brukbart småbruk, på vegne av den eigentlege husmannen der, som var ein gammal mann.
Johannes og Torø hadde gifta seg i 1911. Dei budde fyrst som arbeidsfolk på [[Sør-Hågå]] i Lom, deretter som innerstar/paktarar på [[Kroken (Lom)|Kroken]] (Prestkroken) i tidsrommet 1915-1924. Der levde Tor Jonsson dei fyrste åtte åra av livet sitt. Familien dreiv plassen, som var eit brukbart småbruk, på vegne av den eigentlege husmannen der, som var ein gammal mann.


Det var ei traumatisk oppleving for heile familien da dei vart utsagde frå Kroken og måtte flyttast under tvang i 1924. Bakgrunnen var at sonen til den gamle husmannen kom heim att til bygda og gjorde krav på å få overta bygsla etter faren. Johannes Johnsen hadde før dette inngått avtale med presten [[Theodor Julius Børresen|Børresen]] om å få kjøpe bruket, men avtalen fanst ikkje att i underskriven stand, og Børresen døydde i 1921. Det kunne vel og stillast spørsmål om soknepresten hadde fullmakt til på eiga hand å inngå ei slik kontrakt. Den nye presten [[Peter Lorentz Smith]] gjekk inn for retten til Johnsens motpart. Saka kom til Kyrkjedepartementet, regjeringsadvokaten og vart jamvel teken opp i Stortinget. Striden var enno ikkje heilt avgjort da Johannes Johnsen plutseleg døydde i 1929, men vart ikkje ført vidare etter det. Familien budde da i ei stove som morfolket til Tor Jonsson hadde skaffa familien frå Skjåk, og som vart sett opp på ei festetomt under [[Uppigard Andvord]], mindre enn ein kilometer frå Kroken.
Det var ei traumatisk oppleving for heile familien da dei vart utsagde frå Kroken og måtte flyttast under tvang i 1924. Bakgrunnen var at sonen til den gamle husmannen kom heim att til bygda og gjorde krav på å få overta bygsla etter faren. Johannes Johnsen hadde før dette inngått avtale med presten [[Theodor Julius Børresen|Børresen]] om å få kjøpe bruket, men avtalen fanst ikkje att i underskriven stand, og Børresen døydde i 1921. Det kunne vel og stillast spørsmål om soknepresten hadde fullmakt til på eiga hand å inngå ei slik kontrakt. Den nye presten [[Peter Lorenz Smith]] gjekk inn for retten til Johnsens motpart. Saka kom til Kyrkjedepartementet, regjeringsadvokaten og vart jamvel teken opp i Stortinget. Striden var enno ikkje heilt avgjort da Johannes Johnsen plutseleg døydde i 1929, men vart ikkje ført vidare etter det. Familien budde da i ei stove som morfolket til Tor Jonsson hadde skaffa familien frå Skjåk, og som vart sett opp på ei festetomt under [[Uppigard Andvord]], mindre enn ein kilometer frå Kroken.


== Skulegang og yrkesliv ==  
== Skulegang og yrkesliv ==  
Linje 26: Linje 26:
Frå 1930 til 1932 gjekk han den toårige, frivillige [[Lom og Skjåk framhaldsskule]], som hadde eit særs godt omdømme, ikkje minst på grunn av inspirerande lærarar. Særleg [[Doro Heyerdahl]] og [[Randi Bojer]] blir nemnde som personar som øvde positiv innverknad på han. Det fyrste kjende daterte diktet av Tor Jonsson er eit avskilsdikt til Doro Heyerdahl. Randi Bojer og far hennar, forfattaren [[Johan Bojer]], tilbaud seg å koste vidaregåande utdanning på Jonsson, men det var han for stolt til å ta i mot.  
Frå 1930 til 1932 gjekk han den toårige, frivillige [[Lom og Skjåk framhaldsskule]], som hadde eit særs godt omdømme, ikkje minst på grunn av inspirerande lærarar. Særleg [[Doro Heyerdahl]] og [[Randi Bojer]] blir nemnde som personar som øvde positiv innverknad på han. Det fyrste kjende daterte diktet av Tor Jonsson er eit avskilsdikt til Doro Heyerdahl. Randi Bojer og far hennar, forfattaren [[Johan Bojer]], tilbaud seg å koste vidaregåande utdanning på Jonsson, men det var han for stolt til å ta i mot.  


Etter framhaldsskulen budde han heime og hadde ymse slag tilfeldig arbeid, mellom anna med å stelle hagen i prestegarden. Gartnaryrket hadde han interesse for, og i åra 1937-1939 var han gartnarlærling i [[Lier]], [[Lillehammer]] og [[Ruste (Nord-Fron)|Ruste]] i [[Nord-Fron]]. Han byrja jamvel som elev på [[Oppland småbruks- og hagebruksskole|Oppland småbruks- og hagebruksskule]] i 1939, men fullførte ikkje der.
Etter [[framhaldsskule]]n budde han heime og hadde ymse slag tilfeldig arbeid, mellom anna med å stelle hagen i prestegarden. Gartnaryrket hadde han interesse for, og i åra 1937-1939 var han gartnarlærling i [[Lier]], [[Lillehammer]] og [[Ruste (Nord-Fron)|Ruste]] i [[Nord-Fron]]. Han byrja jamvel som elev på [[Valle videregående skole|Oppland småbruks- og hagebruksskule]] i 1939, men fullførte ikkje der.


Under [[andre verdenskrig|okkupasjonstida]] budde Tor Jonsson for det mest heime i Lom, men var periodevis på [[tyskararbeid]] på [[Dombås]] (1941, 1942) og [[Ørlandet]] (1941). I 1943 fekk han arbeid som gartnar og gardsarbeidar i [[Åsmarka (Ringsaker)|Åsmarka]] i [[Ringsaker]], på garden [[Arneberg (Ringsaker)|Arneberg]]. Der treivst han godt. Han fekk mest som ein fristad på garden hjå familien Borgen der, og han kom att som gjest og hybelbuar fleire vender dei komande åra.  
Under [[andre verdenskrig|okkupasjonstida]] budde Tor Jonsson for det mest heime i Lom, men var periodevis på [[tyskararbeid]] på [[Dombås]] (1941, 1942) og [[Ørlandet]] (1941). I 1943 fekk han arbeid som gartnar og gardsarbeidar i [[Åsmarka (Ringsaker)|Åsmarka]] i [[Ringsaker]], på garden [[Arneberg (Ringsaker)|Arneberg]]. Der treivst han godt. Han fekk mest som ein fristad på garden hjå familien Borgen der, og han kom att som gjest og hybelbuar fleire vender dei komande åra.  
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer