Toralf Sandø (1899–1970): Forskjell mellom sideversjoner

m
bot: Retter artikkelnavn i oppslagsord
m (JhsBot flyttet siden Toralf Sandø (1899-1970) til Toralf Sandø (1899–1970): Robot: Flyttet side)
m (bot: Retter artikkelnavn i oppslagsord)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Toralf Sandø nekrolog Aftenposten 1970.jpg|Faksimile fra ''[[Aftenposten]]'' 5. mars 1970, utsnitt av nekrolog over Toralf Sandø.}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Toralf Sandø nekrolog Aftenposten 1970.jpg|Faksimile fra ''[[Aftenposten]]'' 5. mars 1970, utsnitt av nekrolog over Toralf Sandø.}}
'''[[Toralf Sandø (1899-1970)|Toralf Andreas Vold Sandø]]''' (født 6. april 1899 i [[Flatanger]], død 4. mars 1970) var skuespiller, instruktør og regissør med en allsidig karriere innen både teater og film. Han regisserte blant annet filmene  ''Den forsvundne pølsemaker'' (1941) og ''Englandsfarere'' (1946). </onlyinclude>
'''[[Toralf Sandø (1899–1970)|Toralf Andreas Vold Sandø]]''' (født 6. april 1899 i [[Flatanger]], død 4. mars 1970) var skuespiller, instruktør og regissør med en allsidig karriere innen både teater og film. Han regisserte blant annet filmene  ''Den forsvundne pølsemaker'' (1941) og ''Englandsfarere'' (1946). </onlyinclude>


== Familie ==
== Familie ==
Linje 16: Linje 16:
Etter perioden ved Centralteatret virket Sandø som frilansinstruktør. Han instruerte blant annet [[Finn Bø]]s revy ''Siste par ut'' ved Trøndelag Teater i 1956 og [[Chat Noir]]-revyene ''Over alle grenser'' i 1954 og ''Trykk på knappen'' i 1958, sammen med [[Jens Book-Jenssen]].  Sandø var også en sentral instruktør i [[Fjernsynsteatret]] de første årene, hvor han blant annet iscenesatte Oskar Braatens ''Ungen'' i 1960, ''Den store barnedåpen''  i 1961, og Ibsens ''Fru Inger til Østråt'', også 1961. Han hadde også en rekke roller i [[Radioteatret]], og han var en kjent oppleser blant annet av [[Olav Duun]]s ''Juvikfolke'' og ''Den siste viking'' av [[Johan Bojer]].
Etter perioden ved Centralteatret virket Sandø som frilansinstruktør. Han instruerte blant annet [[Finn Bø]]s revy ''Siste par ut'' ved Trøndelag Teater i 1956 og [[Chat Noir]]-revyene ''Over alle grenser'' i 1954 og ''Trykk på knappen'' i 1958, sammen med [[Jens Book-Jenssen]].  Sandø var også en sentral instruktør i [[Fjernsynsteatret]] de første årene, hvor han blant annet iscenesatte Oskar Braatens ''Ungen'' i 1960, ''Den store barnedåpen''  i 1961, og Ibsens ''Fru Inger til Østråt'', også 1961. Han hadde også en rekke roller i [[Radioteatret]], og han var en kjent oppleser blant annet av [[Olav Duun]]s ''Juvikfolke'' og ''Den siste viking'' av [[Johan Bojer]].


Innen film var Sandø både skuespiller og instruktør. Han debuterte i 1933 som ''Per Degn'' i ''Jeppe på Bjerget'', og spilte blant annet ''postfunksjonær Lydersen'' i [[Tancred Ibsen]]s ''To levende og en død'' etter [[Sigurd Christiansen (1891-1947)|Sigurd Christiansen]]s roman fra 1937, ''Jens Sigfridstad'' i ''[[Hu Dagmar (film 1939)|Hu Dagmar]]'' i 1939 og ''hytteskriver Tvedt'' i ''An-Magritt'' i 1969. Det var nok likevel som regissør han bemerket seg innen filmen. Han regi-debuterte i 1938 (sammen med [[Knut Hergel]]) med ''Bør Børson jr''., der han også spilte hovedrollen. I 1941 regisserte han komedien ''Den forsvundne pølsemaker'' med [[Leif Juster]] og [[Ernst Diesen]] og i 1946 ''Englandsfarere'' etter  [[Sigurd Evensmo]]s roman.  
Innen film var Sandø både skuespiller og instruktør. Han debuterte i 1933 som ''Per Degn'' i ''Jeppe på Bjerget'', og spilte blant annet ''postfunksjonær Lydersen'' i [[Tancred Ibsen]]s ''To levende og en død'' etter [[Sigurd Christiansen (1891–1947)|Sigurd Christiansen]]s roman fra 1937, ''Jens Sigfridstad'' i ''[[Hu Dagmar (film 1939)|Hu Dagmar]]'' i 1939 og ''hytteskriver Tvedt'' i ''An-Magritt'' i 1969. Det var nok likevel som regissør han bemerket seg innen filmen. Han regi-debuterte i 1938 (sammen med [[Knut Hergel]]) med ''Bør Børson jr''., der han også spilte hovedrollen. I 1941 regisserte han komedien ''Den forsvundne pølsemaker'' med [[Leif Juster]] og [[Ernst Diesen]] og i 1946 ''Englandsfarere'' etter  [[Sigurd Evensmo]]s roman.  


Toralf Sandø hadde flere tillitsverv, blant annet var han  styremedlem i Norsk Skuespillerforbund 1939-1945 og 1949-1954 og styremedlem i Olav Duun-klubben. Han ble  tildelt [[Schäffers legat]] i 1932, Conrad Mohrs legat i 1938, Kunsterforeningens stipend i 1952 og Filmstipendet i 1952.
Toralf Sandø hadde flere tillitsverv, blant annet var han  styremedlem i Norsk Skuespillerforbund 1939-1945 og 1949-1954 og styremedlem i Olav Duun-klubben. Han ble  tildelt [[Schäffers legat]] i 1932, Conrad Mohrs legat i 1938, Kunsterforeningens stipend i 1952 og Filmstipendet i 1952.