Toralf Sandø (1899–1970): Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb høyre|Toralf Sandø nekrolog Aftenposten 1970.jpg|Faksimile fra Aftenposten 5. mars 1970 utsnitt av nekrolog over Toralf Sandø.}}

'''[[Toralf Sandø (1899-1970)|Toralf Andreas Vold Sandø]]''' (født 6. april 1899 i [[Flatanger]], død 4. mars 1970) var skuespiller, instruktør og regissør med en allsidig karriere innen både teater og film. Han regisserte blant annet filmene  ''Den forsvundne pølsemaker'' (1941) og ''Englandsfarere'' (1946).

Toralf Sandø var sønn av murmester Peder Eliseus Sandø (1879–1965) og Konstance Therese Vold (1874–1936). Han giftet seg i 1927, med Elsa Emilie Berger (1902-1964), deretter i 1966, som enkemann,  med Karin Neslein (f. 1925).  

Toralf Sandø vokste opp i Sørflatanger i Namdalen og i [[Namsos]]. Etter å ha tatt middelskoleeksamen, teknisk aftenskole og handelskurs studerte han mellom 1918 og 1920 deklamasjon og musikkteori ved Musikkonservatoriet i Kristiania. Han tok også  sangundervisning ved [[Marius Moaritz Ulfrstad]]s musikkakademi. I 1922 gikk Sandø på Frida Krohns teaterskole, og i tillegg hadde han undervisning i plastikk hos Inga Jacobi og fekting hos André Drevon.  

Sandø var elev ved Mayol operetteteater 1924-1925, der han også medvirket i flere oppsettinger, men hans egentlige debut som skuespiller kom i 1925 i rollen som Harald i Den store barnedåpen på Trondhjems Teater. Han var engasjert i Trondheim i to sesonger, før han mellom 1928 og 1930 arbeidet ved  Falkbergets Teater som skuespiller og instruktør. Dette var et turnéteater opprettet  av Magnus Falkberget (1900-1957), sønn av Johan Falkberget. Her dramatiserte han Johan Falkbergets Bør Børson jr. for første gang, og spilte selv tittelrollen.  

Mellom 1930 og 1934 var Toralf Sandø ansatt ved [[Nationaltheatret]]. Han gjorde seg her  bemerket i komiske småroller som ''Flink'' i ''En sommernattsdrøm'' og ''den unge hyrden'' i ''Et vintereventyr''. Sesongen etter debuterte han som revyskuespiller på [[Chat Noir]]. 1935-1936 var han frilanser og arbeidet ved Søilen, Scala og Det Nye Teater.  

Sandøs lengste engasjement var ved Centralteatret, som han var tilknyttet 1936-1952, både som skuespiller og instruktør. Blant rollene han gjorde seg bemerket med der, var ''dommeren'' i Benatzkys operette ''Axel i den syvende himmel'' (1938),  ''Baldevin'' i ''Baldevins bryllup'' av Vilhelm Krag (1940),  ''huslegen'' i ''Mona-Lisa smilet'' av Aldous Huxley i 1949 og ''Evensen'' i Den ''store barnedåpen'' i 1950. Som instruktør på Centralteatret iscenesatte han blant annet Holbergs Jean de France med [[Per Aabel]] i 1939 og kriminallystspillet Et bad i måneskinn av Carl Fredrik Kaltenborn i 1940.

Etter perioden ved Centralteatret virket Sandø som frilansinstruktør. Han instruerte blant annet Finn Bøs revy ''Siste par ut'' ved Trøndelag Teater i 1956 og [[Chat Noir]]-revyene ''Over alle grenser'' i 1954 og ''Trykk på knappen'' i 1958, sammen med [[Jens Book-Jenssen]].  Sandø var også en sentral instruktør i [[Fjernsynsteatret]] de første årene, hvor han blant annet iscenesatte Oskar Braatens ''Ungen'' i 1960, ''Den store barnedåpen''  i 1961, og Ibsens ''Fru Inger til Østråt'', også 1961. Han hadde også en rekke roller i [[Radioteatret]], og han var en kjent oppleser blant annet av [[Olav Duun]]s Juvikfolke og Den siste viking av [[Johan Bojer]].

Innen film var Sandø både skuespiller og instruktør. Han debuterte i 1933 som Per Degn i ''Jeppe på Bjerget'', og spilte blant annet ''postfunksjonær Lydersen'' i Tancred Ibsens ''To levende og en død'' etter [[Sigurd Christiansen]]s roman fra 1937, ''Jens Sigfridstad'' i ''Hu Dagmar'' i 1939 og ''hytteskriver Tvedt'' i ''An-Magritt'' i 1969. Det var nok likevel som regissør han bemerket seg innen filmen. Han regi-debuterte i 1938 (sammen med Knut Hergel) med ''Bør Børson jr''., der han også spilte hovedrollen. I 1941 regisserte han komedien ''Den forsvundne pølsemaker'' med [[Leif Juster]] og [[Ernst Diesen]] og i 1946 ''Englandsfarere'' etter  [[Sigurd Evensmo]]s roman.  

Toralf Sandø hadde flere tillitsverv, blant annet var han  styremedlem i Norsk Skuespillerforbund 1939-1945 og 1949-1954 og styremedlem i Olav Duun-klubben. Han ble  tildelt Schäffers legat i 1932, Conrad Mohrs legat i 1938, Kunsterforeningens stipend i 1952 og Filmstipendet i 1952.

Ved folketellingen for 1910 er Toralf Sandø oppført som ''skolegut'' sammen med foreldrene og tre søsken i Namsos, adressen er kun angitt til ved hjørnet av ''Gulbrandsens gate/Torvgata''. Ved den kommunale folketellingen for Trondheim i 1925 var han oppført som skuespiller på adressen [[Wessels gate (Trondheim)|Wessels gate]] 10. I adresseboka for Oslo for 1950 er Sandø oppført som skuespiller ved Centralteatret på adressen [[Vestliveien (Oslo)|Vestliveien]] 3 på [[Røa (strøk)|Røa]]. I adresseboka for Oslo for 1955 er han oppført som skuespiller på adressen [[Ostadalsveien]] 12b, også på [[Røa (strøk)|Røa]]. Den samme adressen er han oppført med i adresseboka for 1965/66.

{{thumb høyre|Toralf Sandø gravminne Ullern.jpg|Toralf Sandø er gravlagt på Ullern kirkegård]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2015}}