Toralf Sandø (1899–1970): Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Toralf Sandø (1899–1970)|Toralf Andreas Vold Sandø]]''' (født 6. april 1899 i [[Flatanger]], død 4. mars 1970) var skuespiller, instruktør og regissør med en allsidig karriere innen både teater og film. Han regisserte blant annet filmene  ''Den forsvundne pølsemaker'' (1941) og ''Englandsfarere'' (1946). </onlyinclude>

<onlyinclude>Toralf Sandø var sønn av murmester Peder Eliseus Sandø (1879–1965) og Konstance Therese Vold (1874–1936). Han giftet seg i 1927 med Elsa Emilie Berger (1902-1964), deretter i 1966, som enkemann,  med Karin Neslein (f. 1925).</onlyinclude>

Sandø var elev ved [[Mayol]] operetteteater 1924-1925, der han også medvirket i flere oppsettinger, men hans egentlige debut som skuespiller kom i 1925 i rollen som Harald i Den store barnedåpen på [[Trondhjems Teater]]. Han var engasjert i Trondheim i to sesonger, før han mellom 1928 og 1930 arbeidet ved  Falkbergets Teater som skuespiller og instruktør. Dette var et turnéteater opprettet  av [[Magnus Falkberget]] (1900-1957), sønn av [[Johan Falkberget]]. Her dramatiserte han Johan Falkbergets ''Bør Børson jr''. for første gang, og spilte selv tittelrollen.  

Mellom 1930 og 1934 var Toralf Sandø ansatt ved [[Nationaltheatret]]. Han gjorde seg her  bemerket i komiske småroller som ''Flink'' i ''En sommernattsdrøm'' og ''den unge hyrden'' i ''Et vintereventyr''. Sesongen etter debuterte han som revyskuespiller på [[Chat Noir]]. 1935-1936 var han frilanser og arbeidet ved [[Søilen Teater]], [[Scala]] og [[Det Nye Teater]].  

Sandøs lengste engasjement var ved [[Centralteatret]], som han var tilknyttet 1936-1952, både som skuespiller og instruktør. Blant rollene han gjorde seg bemerket med der, var ''dommeren'' i Benatzkys operette ''Axel i den syvende himmel'' (1938),  ''Baldevin'' i ''Baldevins bryllup'' av [[Vilhelm Krag]] (1940),  ''huslegen'' i ''Mona-Lisa smilet'' av Aldous Huxley i 1949 og ''Evensen'' i Den ''store barnedåpen'' i 1950. Som instruktør på Centralteatret iscenesatte han blant annet Holbergs ''Jean de France'' med [[Per Aabel]] i 1939 og kriminallystspillet ''Et bad i måneskinn'' av Carl Fredrik Kaltenborn i 1940.

Innen film var Sandø både skuespiller og instruktør. Han debuterte i 1933 som ''Per Degn'' i ''[[Jeppe på Bjerget (film)|Jeppe på Bjerget]]'', og spilte blant annet ''postfunksjonær Lydersen'' i [[Tancred Ibsen (1893–1978)|Tancred Ibsen]]s ''[[To levende og en død]]'' etter [[Sigurd Christiansen (1891–1947)|Sigurd Christiansen]]s roman fra 1937, ''Jens Sigfridstad'' i ''[[Hu Dagmar (film 1939)|Hu Dagmar]]'' i 1939 og ''hytteskriver Tvedt'' i ''[[An-Magritt (film)|An-Magritt]]'' i 1969. Det var nok likevel som regissør han bemerket seg innen filmen. Han regi-debuterte i 1938 (sammen med [[Knut Hergel]]) med ''Bør Børson jr''., der han også spilte hovedrollen. I 1941 og 1942 regisserte han komedien ''[[Den forsvundne pølsemaker]]'' og oppfølgningen ''[[Det æ'kke te å tru]]'', begge med [[Leif Juster]] og [[Ernst Diesen]] i hovedrollene og i 1946 ''[[Englandsfarere (film)|Englandsfarere]]'' etter  [[Sigurd Evensmo]]s roman.  

Toralf Sandø hadde flere tillitsverv, blant annet var han  styremedlem i Norsk Skuespillerforbund 1939-1945 og 1949-1954 og styremedlem i Olav Duun-klubben. Han ble  tildelt [[Schäffers legat]] i 1932, Conrad Mohrs legat i 1938, Kunsterforeningens stipend i 1952 og Filmstipendet i 1952.