Toralf Sandø (1899–1970): Forskjell mellom sideversjoner

m
mIngen redigeringsforklaring
Linje 6: Linje 6:


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
Toralf Sandø vokste opp i Sørflatanger i Namdalen og i [[Namsos]]. Etter å ha tatt middelskoleeksamen, teknisk aftenskole og handelskurs studerte han mellom 1918 og 1920 deklamasjon og musikkteori ved Musikkonservatoriet i Kristiania. Han tok også  sangundervisning ved [[Marius Moaritz Ulfrstad]]s musikkakademi. I 1922 gikk Sandø på Frida Krohns teaterskole, og i tillegg hadde han undervisning i plastikk hos Inga Jacobi og fekting hos André Drevon.  
Toralf Sandø vokste opp i Sørflatanger i [[Namdalen]] og i [[Namsos]]. Etter å ha tatt middelskoleeksamen, teknisk aftenskole og handelskurs studerte han mellom 1918 og 1920 deklamasjon og musikkteori ved Musikkonservatoriet i Kristiania. Han tok også  sangundervisning ved [[Marius Moaritz Ulfrstad]]s musikkakademi. I 1922 gikk Sandø på Frida Krohns teaterskole, og i tillegg hadde han undervisning i plastikk hos Inga Jacobi og fekting hos André Drevon.  


Sandø var elev ved Mayol operetteteater 1924-1925, der han også medvirket i flere oppsettinger, men hans egentlige debut som skuespiller kom i 1925 i rollen som Harald i Den store barnedåpen på Trondhjems Teater. Han var engasjert i Trondheim i to sesonger, før han mellom 1928 og 1930 arbeidet ved  Falkbergets Teater som skuespiller og instruktør. Dette var et turnéteater opprettet  av Magnus Falkberget (1900-1957), sønn av Johan Falkberget. Her dramatiserte han Johan Falkbergets Bør Børson jr. for første gang, og spilte selv tittelrollen.  
Sandø var elev ved Mayol operetteteater 1924-1925, der han også medvirket i flere oppsettinger, men hans egentlige debut som skuespiller kom i 1925 i rollen som Harald i Den store barnedåpen på [[Trondhjems Teater]]. Han var engasjert i Trondheim i to sesonger, før han mellom 1928 og 1930 arbeidet ved  Falkbergets Teater som skuespiller og instruktør. Dette var et turnéteater opprettet  av [[Magnus Falkberget]] (1900-1957), sønn av [[Johan Falkberget]]. Her dramatiserte han Johan Falkbergets ''Bør Børson jr''. for første gang, og spilte selv tittelrollen.  


Mellom 1930 og 1934 var Toralf Sandø ansatt ved [[Nationaltheatret]]. Han gjorde seg her  bemerket i komiske småroller som ''Flink'' i ''En sommernattsdrøm'' og ''den unge hyrden'' i ''Et vintereventyr''. Sesongen etter debuterte han som revyskuespiller på [[Chat Noir]]. 1935-1936 var han frilanser og arbeidet ved Søilen, Scala og Det Nye Teater.  
Mellom 1930 og 1934 var Toralf Sandø ansatt ved [[Nationaltheatret]]. Han gjorde seg her  bemerket i komiske småroller som ''Flink'' i ''En sommernattsdrøm'' og ''den unge hyrden'' i ''Et vintereventyr''. Sesongen etter debuterte han som revyskuespiller på [[Chat Noir]]. 1935-1936 var han frilanser og arbeidet ved Søilen, Scala og Det Nye Teater.  


Sandøs lengste engasjement var ved Centralteatret, som han var tilknyttet 1936-1952, både som skuespiller og instruktør. Blant rollene han gjorde seg bemerket med der, var ''dommeren'' i Benatzkys operette ''Axel i den syvende himmel'' (1938),  ''Baldevin'' i ''Baldevins bryllup'' av Vilhelm Krag (1940),  ''huslegen'' i ''Mona-Lisa smilet'' av Aldous Huxley i 1949 og ''Evensen'' i Den ''store barnedåpen'' i 1950. Som instruktør på Centralteatret iscenesatte han blant annet Holbergs ''Jean de France'' med [[Per Aabel]] i 1939 og kriminallystspillet ''Et bad i måneskinn'' av Carl Fredrik Kaltenborn i 1940.
Sandøs lengste engasjement var ved [[Centralteatret]], som han var tilknyttet 1936-1952, både som skuespiller og instruktør. Blant rollene han gjorde seg bemerket med der, var ''dommeren'' i Benatzkys operette ''Axel i den syvende himmel'' (1938),  ''Baldevin'' i ''Baldevins bryllup'' av Vilhelm Krag (1940),  ''huslegen'' i ''Mona-Lisa smilet'' av Aldous Huxley i 1949 og ''Evensen'' i Den ''store barnedåpen'' i 1950. Som instruktør på Centralteatret iscenesatte han blant annet Holbergs ''Jean de France'' med [[Per Aabel]] i 1939 og kriminallystspillet ''Et bad i måneskinn'' av Carl Fredrik Kaltenborn i 1940.


Etter perioden ved Centralteatret virket Sandø som frilansinstruktør. Han instruerte blant annet [Finn Bø]]s revy ''Siste par ut'' ved Trøndelag Teater i 1956 og [[Chat Noir]]-revyene ''Over alle grenser'' i 1954 og ''Trykk på knappen'' i 1958, sammen med [[Jens Book-Jenssen]].  Sandø var også en sentral instruktør i [[Fjernsynsteatret]] de første årene, hvor han blant annet iscenesatte Oskar Braatens ''Ungen'' i 1960, ''Den store barnedåpen''  i 1961, og Ibsens ''Fru Inger til Østråt'', også 1961. Han hadde også en rekke roller i [[Radioteatret]], og han var en kjent oppleser blant annet av [[Olav Duun]]s Juvikfolke og Den siste viking av [[Johan Bojer]].
Etter perioden ved Centralteatret virket Sandø som frilansinstruktør. Han instruerte blant annet [Finn Bø]]s revy ''Siste par ut'' ved Trøndelag Teater i 1956 og [[Chat Noir]]-revyene ''Over alle grenser'' i 1954 og ''Trykk på knappen'' i 1958, sammen med [[Jens Book-Jenssen]].  Sandø var også en sentral instruktør i [[Fjernsynsteatret]] de første årene, hvor han blant annet iscenesatte Oskar Braatens ''Ungen'' i 1960, ''Den store barnedåpen''  i 1961, og Ibsens ''Fru Inger til Østråt'', også 1961. Han hadde også en rekke roller i [[Radioteatret]], og han var en kjent oppleser blant annet av [[Olav Duun]]s ''Juvikfolke'' og ''Den siste viking'' av [[Johan Bojer]].


Innen film var Sandø både skuespiller og instruktør. Han debuterte i 1933 som Per Degn i ''Jeppe på Bjerget'', og spilte blant annet ''postfunksjonær Lydersen'' i Tancred Ibsens ''To levende og en død'' etter [[Sigurd Christiansen]]s roman fra 1937, ''Jens Sigfridstad'' i ''Hu Dagmar'' i 1939 og ''hytteskriver Tvedt'' i ''An-Magritt'' i 1969. Det var nok likevel som regissør han bemerket seg innen filmen. Han regi-debuterte i 1938 (sammen med Knut Hergel) med ''Bør Børson jr''., der han også spilte hovedrollen. I 1941 regisserte han komedien ''Den forsvundne pølsemaker'' med [[Leif Juster]] og [[Ernst Diesen]] og i 1946 ''Englandsfarere'' etter  [[Sigurd Evensmo]]s roman.  
Innen film var Sandø både skuespiller og instruktør. Han debuterte i 1933 som ''Per Degn'' i ''Jeppe på Bjerget'', og spilte blant annet ''postfunksjonær Lydersen'' i [[Tancred Ibsen]]s ''To levende og en død'' etter [[Sigurd Christiansen]]s roman fra 1937, ''Jens Sigfridstad'' i ''Hu Dagmar'' i 1939 og ''hytteskriver Tvedt'' i ''An-Magritt'' i 1969. Det var nok likevel som regissør han bemerket seg innen filmen. Han regi-debuterte i 1938 (sammen med Knut Hergel) med ''Bør Børson jr''., der han også spilte hovedrollen. I 1941 regisserte han komedien ''Den forsvundne pølsemaker'' med [[Leif Juster]] og [[Ernst Diesen]] og i 1946 ''Englandsfarere'' etter  [[Sigurd Evensmo]]s roman.  


Toralf Sandø hadde flere tillitsverv, blant annet var han  styremedlem i Norsk Skuespillerforbund 1939-1945 og 1949-1954 og styremedlem i Olav Duun-klubben. Han ble  tildelt Schäffers legat i 1932, Conrad Mohrs legat i 1938, Kunsterforeningens stipend i 1952 og Filmstipendet i 1952.
Toralf Sandø hadde flere tillitsverv, blant annet var han  styremedlem i Norsk Skuespillerforbund 1939-1945 og 1949-1954 og styremedlem i Olav Duun-klubben. Han ble  tildelt Schäffers legat i 1932, Conrad Mohrs legat i 1938, Kunsterforeningens stipend i 1952 og Filmstipendet i 1952.
Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002

redigeringer