Tore Ørjasæter: Forskjell mellom sideversjoner

Korrektur
Ingen redigeringsforklaring
(Korrektur)
Linje 46: Linje 46:
== Galleri over lokaliserte motiv ==
== Galleri over lokaliserte motiv ==
<gallery>
<gallery>
Fil:Bråtågrenda.jpg|<small>Bråtågrenda. Slette ligg langt oppe i grenda til venstre i biletet, under det låge fjellpartiet Bråtå-åsen. Det heiter i Ørjasæters dikt Åsen: «Åsen lægjer seg ned/ som ein nåde for Gud [...] Dyringshø hevjar seg upp som ein domedag» (foten av Dyringshøa øvst til venstre i biletet) og «Framrusthovden som fyrr/ lyfter sin vêrbitne brune manke» (det er den spisse fjelltoppen bak åsen). Foto ukjent. </small>  
Fil:Bråtågrenda.jpg|<small>Bråtågrenda. Slette ligg langt oppe i grenda til venstre i biletet, under det låge fjellpartiet Bråtå-åsen. Det heiter i Ørjasæters dikt «Åsen»: «Åsen lægjer seg ned/ som ein nåde for Gud [...] Dyringshø hevjar seg upp som ein domedag» (foten av Dyringshøa øvst til venstre i biletet) og «Framrusthovden som fyrr/ lyfter sin vêrbitne brune manke» (det er den spisse fjelltoppen bak åsen). Foto ukjent. </small>  
Fil:Åstra mølle O Øiberg.jpg|<small>Åstra mølle, bygd i 1926 medan Ørjasæter arbeidde med Gudbrand Langleite, der «Åstra-kvenna» har ein framståande plass som eitt av dei gründerprosjekta Gudbrand sette i gang. Olav Øiberg på biletet (fødd 1895) var sterkt involvert i bygginga, og kan såleis ha vore ein av fleire levande modellar for hovudpersonen i diktsyklusen. Foto: K. Hosar.</small>
Fil:Åstra mølle O Øiberg.jpg|<small>Åstra mølle, bygd i 1926 medan Ørjasæter arbeidde med ''Gudbrand Langleite''. «Åstra-kvenna» var eitt gründerprosjekta som Gudbrand sette i gang. Olav Øiberg på biletet (fødd 1895) var med og starta mølla, og kan såleis ha vore ein av fleire levande modellar for hovudpersonen i diktsyklusen. Foto: K. Hosar.</small>
Fil:Skjelkvålen m fele.jpg|<small>Ein av dei mest opplagte levande modellane for Gudbrand Langleite, ved sida av Ørjasæter sjølv, må vere Rikard Skjelkvåle (1890-1976) - bonde, mølleigar, fabrikkgründer og meisterspelemann. Foto: Ola Matti Mathisen.</small>
Fil:Skjelkvålen m fele.jpg|<small>Ein av dei mest opplagte levande modellane for Gudbrand Langleite, ved sida av Ørjasæter sjølv, må vere [[Rikard Skjelkvåle]] (1890-1976) - bonde, mølleeigar, fabrikkgründer og meisterspelemann. Foto: Ola Matti Mathisen.</small>
Fil:Brumillom jan 2013.jpg|<small>Nedre Brumillom, eit gardsbruk som ligg i åmøtet mellom Åstra og Tundra. Ei bru nedanfor Brumillom fører mest rett ned til Åstra mølle. Ei anna bru ovanfor Brumillom går over elva oppe ved Tundra-gjelet. Eitt av dei mest sentrale bileta som Ørjasæter nyttar seg av i ''Gudbrand Langleite'', er å finne seg sjølv att i brumillom-lende, mellom matbrua og himmelbrua. Lokalkjende vil kanhende dra litt forlegent på smilebandet når dei les diktet med tittelen «Kristus er brumillomsmann!» Foto: H.P.Hosar</small>
Fil:Brumillom jan 2013.jpg|<small>Nedre Brumillom, eit gardsbruk som ligg i åmøtet mellom Åstra og Tundra. Ei bru nedanfor Brumillom fører mest rett ned til Åstra mølle. Ei anna bru ovanfor Brumillom går over elva ved Tundra-gjelet. Eitt av dei mest sentrale bileta som Ørjasæter nyttar seg av i ''Gudbrand Langleite'', er å finne seg sjølv att i brumillom-lende, mellom matbrua og himmelbrua. Lokalkjende vil kanhende dra litt forlegent på smilebandet når dei les diktet med tittelen «Kristus er brumillomsmann!» Foto: H.P.Hosar</small>
Fil:Kristen Aanstad.jpg|<small>Nok ein mann frå Skjåk som Ørjasæter kan ha lånt trekk av til Gudbrand Langleite, Kristen Aanstd (1902-1957), bonde, kjøpmann, fabrikkgründer, norskdoms- og bygdetradisjonsbevarar. Fyrst på 1920-talet bygde dei ei mølle som skulle drivast med straum frå kraftverket i Aura (Aursjoen). Gudbrand Langleite skaffa straum ved å «demme opp alle Aursjovatn», og uttala: «Det gamle kvennhuse byggjer eg nytt/ og brigdar på gjerdi so alt bli’ bytt,/  
Fil:Kristen Aanstad.jpg|<small>Nok ein mann frå Skjåk som Ørjasæter kan ha lånt trekk av til Gudbrand Langleite, Kristen Aanstd (1902-1957), bonde, kjøpmann, fabrikkgründer, norskdomsdyrkar og bygdetradisjonsbevarar. Fyrst på 1920-talet bygde han og broren ei mølle som skulle drivast med straum frå kraftverket i Aura (Aursjoen). Gudbrand Langleite gjorde nett det same - skaffa straum ved å «demme opp alle Aursjovatn», og uttala: «Det gamle kvennhuse byggjer eg nytt/ og brigdar på gjerdi so alt bli’ bytt,/ og brukar elektrisk drivkraft»;</small>
og brukar elektrisk drivkraft»;</small>
</gallery>
</gallery>


Linje 117: Linje 116:
:so manndom og guddom so jamlikt veg.
:so manndom og guddom so jamlikt veg.
:Uendeleg samljod i honom
:Uendeleg samljod i honom
:liksom når jodi og himlen klangreint
:liksom når jordi og himlen klangreint
:møtest i menneskje-bònom.
:møtest i menneskje-bònom.
(Frå «Jordlovi»)
(Frå «Jordlovi»)
Veiledere, Administratorer
9 032

redigeringer