Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
m (+ kilde) |
({{bm}}) |
||
(13 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''Torfinn av Hamar''' eller '''Sankt Torfinn''' (død [[8. januar]] [[1285]]) var [[Hamar bispedømme|biskop av Hamar]] og ble etter sin død [[helgen|helligkåret]]. | <onlyinclude>{{thumb høyre|St. Olav domkirke i Oslo - St. Torfinn.JPG|Glassmaleri av St. Torfinn av Hamar i St. Olav domkirke i Oslo.|Chris Nyborg (2013)}} | ||
'''[[Torfinn av Hamar]]''' eller '''Sankt Torfinn''' (død [[8. januar]] [[1285]]) var [[Hamar bispedømme|biskop av Hamar]] og ble etter sin død [[helgen|helligkåret]]. | |||
Man vet lite om hans bakgrunn utover at han var fra en nokså velstående slekt fra [[Trøndelag]]. Muligens var han [[cistercienserordenen|cistercienser]], og man vet at han var i [[Nidaros]] i [[1273]] og [[1277]]. I sistnevnte år ble han oppgitt som vitne ved [[sættargjerden i Tønsberg]], hvor [[Magnus Lagabøte]] lovte å respektere kirkens rettigheter og tillate frie valg innen kirken. | Man vet lite om hans bakgrunn utover at han var fra en nokså velstående slekt fra [[Trøndelag]]. Muligens var han [[cistercienserordenen|cistercienser]], og man vet at han var i [[Nidaros]] i [[1273]] og [[1277]]. I sistnevnte år ble han oppgitt som vitne ved [[sættargjerden i Tønsberg]], hvor [[Magnus Lagabøte]] lovte å respektere kirkens rettigheter og tillate frie valg innen kirken. | ||
I [[1278]] ble han valgt til biskop av Hamar, og bispeviet av [[Jon Raude]]. Han tok aktivt del i erkebiskop Jons strid mot [[formynderregjering]]en som fulgte Magnus Lagabøte, ettersom adelen da forsøkte å gå tilbake på kong Magnus' løfter fra sættargjerden. De ønsket å kontrollere bispevalgene, og mente at verdslige myndigheter skulle kunne kreve skatt fra geistligheten. I [[1282]] ble Jon Raude, [[Andres av Oslo]] og Torfinn landsforvist på grunn av dette.</onlyinclude> | I [[1278]] ble han valgt til biskop av Hamar, og bispeviet av [[Jon Raude]]. Han tok aktivt del i erkebiskop Jons strid mot [[formynderregjering]]en som fulgte Magnus Lagabøte, ettersom adelen da forsøkte å gå tilbake på kong Magnus' løfter fra sættargjerden. De ønsket å kontrollere bispevalgene, og mente at verdslige myndigheter skulle kunne kreve skatt fra geistligheten. I [[1282]] ble Jon Raude, [[Andres av Oslo]] og Torfinn landsforvist på grunn av dette.</onlyinclude> | ||
Jon og Andres dro til Sverige, mens Torfinn flyktet til cistercienserklosteret Ter Doest nær | Jon og Andres dro til Sverige, mens Torfinn flyktet til cistercienserklosteret Ter Doest nær Brugge i [[Belgia]]. Etter en farefull ferd, hvor skipet forliste, kom han frem til klosteret. At han dro nettopp dit blir av enkelte tolket som et tegn på at han selv var cistercienser; han skal også ha blitt mottatt som en medbroder. Andres av Oslo sluttet seg til ham, og samme år dro de til [[Den hellige Stol|Roma]] for å klage til [[paven]] på overgrepene. Det viste seg at dette ikke ble nødvendig, da [[Erik II Magnusson]] ble 14 år gammel og myndig omtrent samtidig. Han var vennlig innstilt overfor kirken, og beskyttet kirkens eiendommer inntil en ny erkebiskop var valgt. | ||
Eksilperioden tok på Torfinns helse, og i [[1284]] forlot han igjen Hamar for å reise til Ter Doest. Han skrev et testamente, som er bevart, der han etterlot noen få eiendeler til sin mor og sine søslen, til kirker i Hamar og til cistercienserklostrene på [[Tautra kloster|Tautra]] og i Ter Doest. Han valgte seg et gravsted i sistnevnte kloster. Testamentet nevner tre bøker: Et [[antifonarium]] han selv hadde latt skrive ble gitt til [[Ullinshov kirke]], en samling dekretaler ble gitt til en magister Uland og [[breviar]]et hans gikk til [[Jørund av Nidaros|Jørund]] som etterfulgte ham i Hamar og som senere ble erkebiskop. | Eksilperioden tok på Torfinns helse, og i [[1284]] forlot han igjen Hamar for å reise til Ter Doest. Han skrev et testamente, som er bevart, der han etterlot noen få eiendeler til sin mor og sine søslen, til kirker i Hamar og til cistercienserklostrene på [[Tautra kloster|Tautra]] og i Ter Doest. Han valgte seg et gravsted i sistnevnte kloster. Testamentet nevner tre bøker: Et [[antifonarium]] han selv hadde latt skrive ble gitt til [[Ullinshov kirke]], en samling dekretaler ble gitt til en magister Uland og [[breviar]]et hans gikk til [[Jørund av Nidaros|Jørund]] som etterfulgte ham i Hamar og som senere ble erkebiskop. | ||
Linje 10: | Linje 11: | ||
Den 8. januar 1285 døde Torfinn i Ter Doest, og ble gravlagt ved alteret i klosterkirken. Man vet ikke når han ble født, men moren var fortsatt i live så noen gammel mann var han nok ikke. Fordi han ble gravlagt i utlandet ble han snart glemt. Men seksti år etter hans død ville abbeden jevne ut gulvet der hans grav lå. Graven ble åpnet, og en velduft spredte seg i kirken. Dette regnes tradisjonelt som et tegn på hellighet i Den katolske kirke. En gammel munk, Walter de Muda, husket Torfinn og hadde engang skrevet et hylningsdikt til ham på [[pergament]], som var spikret til en treplate ved graven. Pergamentet var som nytt, noe som også ble sett som et tegn på hellighet. Broder Walter fikk i oppdrag å skrive ned alt han husket, og munkene begynte å minnes Torfinn på hans dødsdag. Etterhvert ble minnedagen feiret av ordenen i både Belgia og Frankrike. | Den 8. januar 1285 døde Torfinn i Ter Doest, og ble gravlagt ved alteret i klosterkirken. Man vet ikke når han ble født, men moren var fortsatt i live så noen gammel mann var han nok ikke. Fordi han ble gravlagt i utlandet ble han snart glemt. Men seksti år etter hans død ville abbeden jevne ut gulvet der hans grav lå. Graven ble åpnet, og en velduft spredte seg i kirken. Dette regnes tradisjonelt som et tegn på hellighet i Den katolske kirke. En gammel munk, Walter de Muda, husket Torfinn og hadde engang skrevet et hylningsdikt til ham på [[pergament]], som var spikret til en treplate ved graven. Pergamentet var som nytt, noe som også ble sett som et tegn på hellighet. Broder Walter fikk i oppdrag å skrive ned alt han husket, og munkene begynte å minnes Torfinn på hans dødsdag. Etterhvert ble minnedagen feiret av ordenen i både Belgia og Frankrike. | ||
Det begynte å dukke opp historier om mirakler ved Torfinns grav, og via [[Flandern]] spredde helgenkulten seg til Norge. Klosteret i Ter Doest hadde forfalt, men man lette etter han levninger og fant dem. I [[1687]] ble de flyttet til et kloster i | Det begynte å dukke opp historier om mirakler ved Torfinns grav, og via [[Flandern]] spredde helgenkulten seg til Norge. Klosteret i Ter Doest hadde forfalt, men man lette etter han levninger og fant dem. I [[1687]] ble de flyttet til et kloster i Brugge. I [[1949]] åpnet man krypten der, og det viste seg da at den hadde rast sammen slik at Torfinns ben var blandet med bena til de andre som var gravlagt der. | ||
Den katolske kirken på Hamar, [[St. Torfinn kirke (Hamar)|St. Torfinn kirke]], er viet til ham. Det samme er [[St. Torfinn kirke (Levanger)|St. Torfinn kirke]] i [[Levanger]]. Torfinn regnes som Hamars skytshelgen. | Den katolske kirken på Hamar, [[St. Torfinn kirke (Hamar)|St. Torfinn kirke]], er viet til ham. Det samme er [[St. Torfinn kirke (Levanger)|St. Torfinn kirke]] i [[Levanger]]. Torfinn regnes som Hamars skytshelgen, og har fått [[Torfinns gate (Hamar)|ei gate]] oppkalt etter seg i byen. | ||
== Kilder og litteratur== | |||
* [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=14941&s=n&str= Biskop Torfinns testamente], [[Diplomatarium Norvegicum|DN]] XVII, s. 796 | |||
* [http://www.katolsk.no/biografi/torfinn.htm «Den hellige Torfinn av Hamar»] på katolsk.no | * [http://www.katolsk.no/biografi/torfinn.htm «Den hellige Torfinn av Hamar»] på katolsk.no | ||
[[Kategori:Helgener]] | [[Kategori:Helgener]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Den katolske kirke]] | ||
[[Kategori:Biskoper | [[Kategori:Fødsler på 1200-tallet]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Dødsfall på 1200-tallet]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Biskoper]] | ||
{{ | [[Kategori:Hamar bispedømme]] | ||
[[Kategori:Hamar kommune]] | |||
[[Kategori:Personer]] | |||
{{F1}} | |||
{{bm}} |