Torgslaget: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Torgslaget]]''' var en hendelse som oppsto 17. mai 1829 da den svenske [[stattholder]]en [[Baltzar von Platen]] ga kommandanten på [[Akershus festning]], baron og oberst [[Ferdinand Carl Maria Wedel Jarlsberg (1781–1857)|Ferdinand Wedel Jarlsberg]] | '''[[Torgslaget]]''' var en hendelse som oppsto 17. mai 1829 da den svenske [[stattholder]]en [[Baltzar von Platen]] ga kommandanten på [[Akershus festning]], baron og oberst [[Ferdinand Carl Maria Wedel Jarlsberg (1781–1857)|Ferdinand Wedel Jarlsberg]] tillatelse til å sette inn soldater, og Platen ga tillatelse til dette etter å ha søkt råd hos bl.a. justisministeren. Et par kavalerienheter med skarpe patroner samt 70 menige infanterister, alle norske og under norsk kommando, utførte dette oppdraget uten tap av menneskeliv. | ||
Dette | Kong [[Karl Johan]] var særlig misfornøyd med at de foregående svenske stattholderne hadde vært lemfeldige med den tiltagende 17. mai-feiringen. Dette førte til at kongen i 1829 la ned forbud mot all 17. mai-feiring, men likevel samlet det seg Christiniaborgere og studenter på [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] i [[Christiania]] foran [[Oslo domkirke|Vår Frelsers kirke]], i dag [[Oslo domkirke]]. | ||
Selve hendelsen skjedde uten at noen kom til skade og har vært betraktet som lite og ubetydelig. Men maktbruken og innsatsen av militære styrker kunne her som andre steder i 1820-årenes Europa lett ha medført både sårede og døde. At soldater ble satt inn mot sivilister etter krav fra landets egen embetsmannselite, har vært fortiet i den nasjonalhistoriske erindring. I stedet fikk Platen skylden for det, og han tok det formelle ansvaret. Dermed reddet han det norske sivile og militære embetsverkets nasjonale ære og styrket embetsmannsstatens politiske og nasjonale legitimitet. | Selve hendelsen skjedde uten at noen kom til skade og har vært betraktet som lite og ubetydelig. Men maktbruken og innsatsen av militære styrker kunne her som andre steder i 1820-årenes Europa lett ha medført både sårede og døde. At soldater ble satt inn mot sivilister etter krav fra landets egen embetsmannselite, har vært fortiet i den nasjonalhistoriske erindring. I stedet fikk Platen skylden for det, og han tok også det formelle ansvaret. Dermed reddet han det norske sivile og militære embetsverkets nasjonale ære og styrket embetsmannsstatens politiske og nasjonale legitimitet. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
Sideversjonen fra 18. mai 2018 kl. 18:38
Torgslaget var en hendelse som oppsto 17. mai 1829 da den svenske stattholderen Baltzar von Platen ga kommandanten på Akershus festning, baron og oberst Ferdinand Wedel Jarlsberg tillatelse til å sette inn soldater, og Platen ga tillatelse til dette etter å ha søkt råd hos bl.a. justisministeren. Et par kavalerienheter med skarpe patroner samt 70 menige infanterister, alle norske og under norsk kommando, utførte dette oppdraget uten tap av menneskeliv.
Kong Karl Johan var særlig misfornøyd med at de foregående svenske stattholderne hadde vært lemfeldige med den tiltagende 17. mai-feiringen. Dette førte til at kongen i 1829 la ned forbud mot all 17. mai-feiring, men likevel samlet det seg Christiniaborgere og studenter på Stortorvet i Christiania foran Vår Frelsers kirke, i dag Oslo domkirke.
Selve hendelsen skjedde uten at noen kom til skade og har vært betraktet som lite og ubetydelig. Men maktbruken og innsatsen av militære styrker kunne her som andre steder i 1820-årenes Europa lett ha medført både sårede og døde. At soldater ble satt inn mot sivilister etter krav fra landets egen embetsmannselite, har vært fortiet i den nasjonalhistoriske erindring. I stedet fikk Platen skylden for det, og han tok også det formelle ansvaret. Dermed reddet han det norske sivile og militære embetsverkets nasjonale ære og styrket embetsmannsstatens politiske og nasjonale legitimitet.