Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
(Litt om språklige trekk) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
(9 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Ganander Grammatica Lapponica (1743).png|Tittelbladet til ''Grammatica Lapponica'' (1743) av Henrik Ganander}} | <onlyinclude>{{thumb|Ganander Grammatica Lapponica (1743).png|Tittelbladet til ''Grammatica Lapponica'' (1743) av Henrik Ganander}} | ||
'''[[Tornesamisk]]''' eller '''karesuandosamisk''' er ei [[samiske språk|samisk]] dialektgruppe som oftast blir rekna til [[nordsamisk]] språk. Tornesamisk er den sørvestligaste av dei nordsamiske hovuddialektane og blir snakka i deler av [[Finland]], lengst nord i [[Sverige]] og blant [[markasamar|markasamane]] i Nord-Noreg frå [[Ballangen kommune]] i [[Ofoten]] til [[Nordreisa kommune]] i [[Nord-Troms]]. Tornesamisk låg til grunn for ''Grammatica Lapponica'' ([[1743]]) av [[Henrik Johansson Ganander]]. </onlyinclude> | '''[[Tornesamisk]]''' eller '''karesuandosamisk''', òg kjent som '''markasamisk''' i [[Ofoten]] og [[Troms]], er ei [[samiske språk|samisk]] dialektgruppe som oftast blir rekna til [[nordsamisk]] språk. Tornesamisk er den sørvestligaste av dei nordsamiske hovuddialektane og blir snakka i deler av [[Finland]], lengst nord i [[Sverige]] og blant [[markasamar|markasamane]] i Nord-Noreg frå [[Ballangen kommune]] i [[Ofoten]] til [[Nordreisa kommune]] i [[Nord-Troms]]. Tornesamisk låg til grunn for ''Grammatica Lapponica'' ([[1743]]) av [[Henrik Johansson Ganander]]. </onlyinclude> | ||
I faktiske språktrekk ligg tornesamisk i ei mellomstilling mellom finnmarkssamisk og [[lulesamisk]]. Trekk som peiker mot lulesamisk og [[pitesamisk]] inkluderer progressiv labialassimilering i ord som ''dolluo'' ('eld'; lules./pites. ''dållå''; sørs. ''dålle'', umes. ''dålla'', nords. ''dolla''), så vel som ymse trekk i vokalsystemet. Trekk som derimot peiker mot finnmarkssamisk er samanfallet mellom akkusativ og genitiv eintal i substantiv der lulesamisk har ''-v'' i akkusativ og ''-'' i genitiv | I faktiske språktrekk ligg tornesamisk i ei mellomstilling mellom finnmarkssamisk og [[lulesamisk]]. Trekk som peiker mot lulesamisk og [[pitesamisk]] inkluderer progressiv labialassimilering i ord som ''dolluo'' ('eld'; lules./pites. ''dållå''; sørs. ''dålle'', umes. ''dålla'', nords. ''dolla''), så vel som ymse trekk i vokalsystemet. Trekk som derimot peiker mot finnmarkssamisk er samanfallet mellom akkusativ og genitiv eintal i substantiv der lulesamisk har ''-v'' i akkusativ og ''-'' i genitiv. | ||
Trekk som varierer i ulike tornesamiske dialektar er: | |||
* Ein del dialektar har samanfall av [[inessiv]] og [[elativ]] i ei felles [[lokativ]]form på ''-s(t)'' på same måte som i finnmarkssamisk.<br/>Andre dialektar skil, som lule- og pitesamisk, mellom inessiv ''-n'' og elativ ''-s(t)''. Ganander nemner da òg endingane ''-st'' i ablativ (elativ) og ''-n''/''-st'' i lokativ (inessiv). | |||
* I verbsystemet har ein del dialektar av tornesamisk ''-n'' i 1. person eintal på same måte som finnmarkssamisk.<br/>Andre dialektar har ''-m'' på same viset som (sørlig) [[sørsamisk]], [[austsamiske språk]] og eldre finnmarkssamisk. (Nordlig sørsamisk og sørlig umesamisk har ''-b''; nordlig umesamisk, pitesamisk og lulesamisk har ''-v''.) Gananders grammatikk har berre ''-m''. | |||
[[kategori:Ofoten]] | [[kategori:Ofoten]] | ||
Linje 11: | Linje 15: | ||
<!-- [[kategori:markasamer]] --> | <!-- [[kategori:markasamer]] --> | ||
[[kategori:samiske språk]] | [[kategori:samiske språk]] | ||
[[kategori: | [[kategori:nordsamisk historie og kultur]] | ||
[[ | [[Kategori:Norrbottens län]] | ||
[[kategori: | [[kategori:Finland]] | ||
{{f1}} | {{f1}} | ||
{{nn}} |