Tornesamisk: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
({{nn}})
mIngen redigeringsforklaring
 
(2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Ganander Grammatica Lapponica (1743).png|Tittelbladet til ''Grammatica Lapponica'' (1743) av Henrik Ganander}}
<onlyinclude>{{thumb|Ganander Grammatica Lapponica (1743).png|Tittelbladet til ''Grammatica Lapponica'' (1743) av Henrik Ganander}}
'''[[Tornesamisk]]''' eller '''karesuandosamisk''' er ei [[samiske språk|samisk]] dialektgruppe som oftast blir rekna til [[nordsamisk]] språk. Tornesamisk er den sørvestligaste av dei nordsamiske hovuddialektane og blir snakka i deler av [[Finland]], lengst nord i [[Sverige]] og blant [[markasamar|markasamane]] i Nord-Noreg frå [[Ballangen kommune]] i [[Ofoten]] til [[Nordreisa kommune]] i [[Nord-Troms]]. Tornesamisk låg til grunn for ''Grammatica Lapponica'' ([[1743]]) av [[Henrik Johansson Ganander]]. </onlyinclude>
'''[[Tornesamisk]]''' eller '''karesuandosamisk''', òg kjent som '''markasamisk''' i [[Ofoten]] og [[Troms]], er ei [[samiske språk|samisk]] dialektgruppe som oftast blir rekna til [[nordsamisk]] språk. Tornesamisk er den sørvestligaste av dei nordsamiske hovuddialektane og blir snakka i deler av [[Finland]], lengst nord i [[Sverige]] og blant [[markasamar|markasamane]] i Nord-Noreg frå [[Ballangen kommune]] i [[Ofoten]] til [[Nordreisa kommune]] i [[Nord-Troms]]. Tornesamisk låg til grunn for ''Grammatica Lapponica'' ([[1743]]) av [[Henrik Johansson Ganander]]. </onlyinclude>


I faktiske språktrekk ligg tornesamisk i ei mellomstilling mellom finnmarkssamisk og [[lulesamisk]]. Trekk som peiker mot lulesamisk og [[pitesamisk]] inkluderer progressiv labialassimilering i ord som ''dolluo'' ('eld'; lules./pites. ''dållå''; sørs. ''dålle'', umes. ''dålla'', nords. ''dolla''), så vel som ymse trekk i vokalsystemet. Trekk som derimot peiker mot finnmarkssamisk er samanfallet mellom akkusativ og genitiv eintal i substantiv der lulesamisk har ''-v'' i akkusativ og ''-'' i genitiv.
I faktiske språktrekk ligg tornesamisk i ei mellomstilling mellom finnmarkssamisk og [[lulesamisk]]. Trekk som peiker mot lulesamisk og [[pitesamisk]] inkluderer progressiv labialassimilering i ord som ''dolluo'' ('eld'; lules./pites. ''dållå''; sørs. ''dålle'', umes. ''dålla'', nords. ''dolla''), så vel som ymse trekk i vokalsystemet. Trekk som derimot peiker mot finnmarkssamisk er samanfallet mellom akkusativ og genitiv eintal i substantiv der lulesamisk har ''-v'' i akkusativ og ''-'' i genitiv.
Linje 15: Linje 15:
<!-- [[kategori:markasamer]] -->
<!-- [[kategori:markasamer]] -->
[[kategori:samiske språk]]
[[kategori:samiske språk]]
[[kategori:nordsamer]]
[[kategori:nordsamisk historie og kultur]]
[[Kategori:Norrbottens län]]
[[Kategori:Norrbottens län]]
[[kategori:Finland]]
[[kategori:Finland]]
{{f1}}
{{f1}}
{{nn}}
{{nn}}

Nåværende revisjon fra 24. des. 2019 kl. 14:42

Tittelbladet til Grammatica Lapponica (1743) av Henrik Ganander

Tornesamisk eller karesuandosamisk, òg kjent som markasamisk i Ofoten og Troms, er ei samisk dialektgruppe som oftast blir rekna til nordsamisk språk. Tornesamisk er den sørvestligaste av dei nordsamiske hovuddialektane og blir snakka i deler av Finland, lengst nord i Sverige og blant markasamane i Nord-Noreg frå Ballangen kommune i Ofoten til Nordreisa kommune i Nord-Troms. Tornesamisk låg til grunn for Grammatica Lapponica (1743) av Henrik Johansson Ganander.

I faktiske språktrekk ligg tornesamisk i ei mellomstilling mellom finnmarkssamisk og lulesamisk. Trekk som peiker mot lulesamisk og pitesamisk inkluderer progressiv labialassimilering i ord som dolluo ('eld'; lules./pites. dållå; sørs. dålle, umes. dålla, nords. dolla), så vel som ymse trekk i vokalsystemet. Trekk som derimot peiker mot finnmarkssamisk er samanfallet mellom akkusativ og genitiv eintal i substantiv der lulesamisk har -v i akkusativ og - i genitiv.

Trekk som varierer i ulike tornesamiske dialektar er:

  • Ein del dialektar har samanfall av inessiv og elativ i ei felles lokativform-s(t) på same måte som i finnmarkssamisk.
    Andre dialektar skil, som lule- og pitesamisk, mellom inessiv -n og elativ -s(t). Ganander nemner da òg endingane -st i ablativ (elativ) og -n/-st i lokativ (inessiv).
  • I verbsystemet har ein del dialektar av tornesamisk -n i 1. person eintal på same måte som finnmarkssamisk.
    Andre dialektar har -m på same viset som (sørlig) sørsamisk, austsamiske språk og eldre finnmarkssamisk. (Nordlig sørsamisk og sørlig umesamisk har -b; nordlig umesamisk, pitesamisk og lulesamisk har -v.) Gananders grammatikk har berre -m.