Tornesamisk: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 2: Linje 2:
'''[[Tornesamisk]]''' eller '''karesuandosamisk''' er ei [[samiske språk|samisk]] dialektgruppe som oftast blir rekna til [[nordsamisk]] språk. Tornesamisk er den sørvestligaste av dei nordsamiske hovuddialektane og blir snakka i deler av [[Finland]], lengst nord i [[Sverige]] og blant [[markasamar|markasamane]] i Nord-Noreg frå [[Ballangen kommune]] i [[Ofoten]] til [[Nordreisa kommune]] i [[Nord-Troms]]. Tornesamisk låg til grunn for ''Grammatica Lapponica'' ([[1743]]) av [[Henrik Johansson Ganander]]. </onlyinclude>
'''[[Tornesamisk]]''' eller '''karesuandosamisk''' er ei [[samiske språk|samisk]] dialektgruppe som oftast blir rekna til [[nordsamisk]] språk. Tornesamisk er den sørvestligaste av dei nordsamiske hovuddialektane og blir snakka i deler av [[Finland]], lengst nord i [[Sverige]] og blant [[markasamar|markasamane]] i Nord-Noreg frå [[Ballangen kommune]] i [[Ofoten]] til [[Nordreisa kommune]] i [[Nord-Troms]]. Tornesamisk låg til grunn for ''Grammatica Lapponica'' ([[1743]]) av [[Henrik Johansson Ganander]]. </onlyinclude>


I faktiske språktrekk ligg tornesamisk i ei mellomstilling mellom finnmarkssamisk og [[lulesamisk]]. Trekk som peiker mot lulesamisk og [[pitesamisk]] inkluderer progressiv labialassimilering i ord som ''dolluo'' ('eld'; lules./pites. ''dållå''; sørs. ''dålle'', umes. ''dålla'', nords. ''dolla''), så vel som ymse trekk i vokalsystemet. Trekk som derimot peiker mot finnmarkssamisk er samanfallet mellom akkusativ og genitiv eintal i substantiv der lulesamisk har ''-v'' i akkusativ og ''-'' i genitiv, så vel som samanfallet av [[inessiv]] og [[elativ]] i ei felles [[lokativ]]form på ''-s(t)'' der lule- og pitesamisk skil mellom inessiv ''-n'' og elativ ''-s(t)''. I verbsystemet har tornesamisk ''-n'' i 1. person eintal der lulesamisk, pitesamisk og nordlig umesamisk har ''-v''.
I faktiske språktrekk ligg tornesamisk i ei mellomstilling mellom finnmarkssamisk og [[lulesamisk]]. Trekk som peiker mot lulesamisk og [[pitesamisk]] inkluderer progressiv labialassimilering i ord som ''dolluo'' ('eld'; lules./pites. ''dållå''; sørs. ''dålle'', umes. ''dålla'', nords. ''dolla''), så vel som ymse trekk i vokalsystemet. Trekk som derimot peiker mot finnmarkssamisk er samanfallet mellom akkusativ og genitiv eintal i substantiv der lulesamisk har ''-v'' i akkusativ og ''-'' i genitiv.
 
Trekk som varierer i ulike tornesamiske dialektar er:
* Ein del dialektar har samanfall av [[inessiv]] og [[elativ]] i ei felles [[lokativ]]form på ''-s(t)'' på same måte som i finnmarkssamisk.<br/>Andre dialektar skil, som lule- og pitesamisk, mellom inessiv ''-n'' og elativ ''-s(t)''. Ganander nemner da òg endingane ''-st'' i ablativ (elativ) og ''-n''/''-st'' i lokativ (inessiv).
* I verbsystemet har ein del dialektar av tornesamisk ''-n'' i 1. person eintal der lulesamisk, pitesamisk og nordlig umesamisk har ''-v''.


[[kategori:Ofoten]]
[[kategori:Ofoten]]

Sideversjonen fra 2. nov. 2013 kl. 18:00

Tittelbladet til Grammatica Lapponica (1743) av Henrik Ganander

Tornesamisk eller karesuandosamisk er ei samisk dialektgruppe som oftast blir rekna til nordsamisk språk. Tornesamisk er den sørvestligaste av dei nordsamiske hovuddialektane og blir snakka i deler av Finland, lengst nord i Sverige og blant markasamane i Nord-Noreg frå Ballangen kommune i Ofoten til Nordreisa kommune i Nord-Troms. Tornesamisk låg til grunn for Grammatica Lapponica (1743) av Henrik Johansson Ganander.

I faktiske språktrekk ligg tornesamisk i ei mellomstilling mellom finnmarkssamisk og lulesamisk. Trekk som peiker mot lulesamisk og pitesamisk inkluderer progressiv labialassimilering i ord som dolluo ('eld'; lules./pites. dållå; sørs. dålle, umes. dålla, nords. dolla), så vel som ymse trekk i vokalsystemet. Trekk som derimot peiker mot finnmarkssamisk er samanfallet mellom akkusativ og genitiv eintal i substantiv der lulesamisk har -v i akkusativ og - i genitiv.

Trekk som varierer i ulike tornesamiske dialektar er:

  • Ein del dialektar har samanfall av inessiv og elativ i ei felles lokativform-s(t) på same måte som i finnmarkssamisk.
    Andre dialektar skil, som lule- og pitesamisk, mellom inessiv -n og elativ -s(t). Ganander nemner da òg endingane -st i ablativ (elativ) og -n/-st i lokativ (inessiv).
  • I verbsystemet har ein del dialektar av tornesamisk -n i 1. person eintal der lulesamisk, pitesamisk og nordlig umesamisk har -v.