Torshov (strøk): Forskjell mellom sideversjoner

korr.
(lenke)
(korr.)
 
(7 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Torshov kart 1887.jpg|Kart over Kristiania 1887. I Femtiaars-Beretning om Christiania Kommune for Aarene 1837-1886.}}
<onlyinclude>{{thumb|Torshov kart 1887.jpg|Kart over Kristiania 1887. I Femtiaars-Beretning om Christiania Kommune for Aarene 1837-1886.}}
'''[[Torshov (strøk)|Torshov]]''' ble tidligere kalt ''Torshaug'', noe som også er lokal uttale. Det er både navnet på en gård, et sogn og et strøk i [[Oslo]]. Torshov ligger i [[Bydel Sagene]], nord for [[Grünerløkka]] og [[Lilleborg (Oslo)|Lilleborg]]. Torshov ligger også øst for [[Akerselva]] og strøket [[Sagene (Oslo)|Sagene]]. Det strekker seg østover mot Torshovdalen og Torshovbekken og mot nord til [[Sandaker]]. Den vestlige delen av Torshov består av et industriområde langs Akerselva og hører på mange måter sammen med industriutbygginga på Sagene. Den østlige delen av Torshov er en forstadsbebyggelse med løkker og småhus som ble innlemmet i byen i [[1878]]. Bystyret kjøpte omfattene områder på Torshov i [[1916]] og vedtok byggingen av [[Torshovbyen]] [[29. juni]] [[1917]]. Bygginga tok åtte år og kostet 34 millioner kroner og resultatet ble det største komplekset med leiegårder for arbeiderklassen som ble bygd i byen. Den gav plass til 1762 leiligheter med husrom for omlag 7000 mennesker.</onlyinclude> <ref>[http://www.satohist.no/torshov-historie/ Sagene Torhsov Historielag]</ref>  
'''[[Torshov (strøk)|Torshov]]''' ble tidligere kalt ''Torshaug'', noe som også er lokal uttale. Det er både navnet på en gård, et sogn og et strøk i [[Oslo]]. Torshov ligger i [[Bydel Sagene]], nord for [[Grünerløkka]] og [[Lilleborg (Oslo)|Lilleborg]]. Torshov ligger også øst for [[Akerselva]] og strøket [[Sagene (Oslo)|Sagene]]. Det strekker seg østover mot Torshovdalen og Torshovbekken og mot nord til [[Sandaker (strøk)|Sandaker]]. Den vestlige delen av Torshov består av et industriområde langs Akerselva og hører på mange måter sammen med industriutbygginga på Sagene. Den østlige delen av Torshov er en forstadsbebyggelse med løkker og småhus som ble innlemmet i byen i [[1878]]. Bystyret kjøpte omfattende områder på Torshov i [[1916]] og vedtok byggingen av [[Torshovbyen]] [[29. juni]] [[1917]]. Bygginga tok åtte år og kostet 34 millioner kroner og resultatet ble det største komplekset med leiegårder for arbeiderklassen som ble bygd i byen. Den gav plass til 1762 leiligheter med husrom for omlag 7000 mennesker.</onlyinclude> <ref>[http://www.satohist.no/torshov-historie/ Sagene Torhsov Historielag]</ref>  
 
{{thumb|Trikk snøbrøyting Torshov.jpg|Trikken til [[Grünerløkka]] brøyter snø i [[Torshovgata]]. [[Torshov skole]] i bakgrunnen.|[[Marthinius Skøien]]/[[Oslo Museum]]|1901}}
== Torshov gård ==
== Torshov gård ==
 
{{utdypende artikkel|Torshov (gård i Oslo)}}
[[Torshov (gård i Oslo)|Torshov]] gård var fra 1882 gnr. 81, tidligere matr.nr. 82 lnr. 105 fra 1838, fra 1723 gnr. 105 og 106. Navnet er skrevet ''Tosogh'' 1578, ''Thousough'' 1617, ''Thoshaug'' og ''Thorshof'' i 1838, Torshov gård var trolig bygd på plassen for hovet til guden Tor. I [[middelalderen]] var gården delvis kirkegods, etter reformasjonen krongods brukt i avlønning av embedsmenn. Landskylda var i tidligmoderne tid 3/4 skippund, fra 1655 økt til 1 skippund, i 1838 omregnet til 16 speciedaler, 3 ort 9 skilling og etter avskalling av industri og boliger redusert til 12 skilling i 1882, omregnet til 25 øre. Hovedbygningen står ennå, og ble brukt i forbindelse med Torshov skole og internat for psykisk utviklingshemmede, senere Torshov Kompetansesenter for barn og unge voksne med sammensatte lærevansker.
[[Torshov (gård i Oslo)|Torshov]] gård var fra 1882 gnr. 81, tidligere matr.nr. 82 lnr. 105 fra 1838, fra 1723 gnr. 105 og 106. Navnet er skrevet ''Tosogh'' 1578, ''Thousough'' 1617, ''Thoshaug'' og ''Thorshof'' i 1838, Torshov gård var trolig bygd på plassen for hovet til guden Tor. I [[middelalderen]] var gården delvis kirkegods, etter reformasjonen krongods brukt i avlønning av embedsmenn. Landskylda var i tidligmoderne tid 3/4 skippund, fra 1655 økt til 1 skippund, i 1838 omregnet til 16 speciedaler, 3 ort 9 skilling og etter avskalling av industri og boliger redusert til 12 skilling i 1882, omregnet til 25 øre. Hovedbygningen står ennå, og ble brukt i forbindelse med Torshov skole og internat for psykisk utviklingshemmede, senere Torshov Kompetansesenter for barn og unge voksne med sammensatte lærevansker.


Linje 11: Linje 11:
== Torshov skole ==
== Torshov skole ==
{{thumb|Sagene-Torshov idag 045.jpg|Vogts gate i 2003.|Siri Tidemann-Andersen}}
{{thumb|Sagene-Torshov idag 045.jpg|Vogts gate i 2003.|Siri Tidemann-Andersen}}
:''Se også artikkel om'' [[Torshov skole]]
{{Utdypende artikkel|Torshov skole}}
[[Johan Anton Lippestad]] startet i [[1878]] den første skolen for psykisk utviklingshemmede i Norge, Torshov skole. Den første skolen var kun for jenter og het da ''Institutt for aandelig abnorme Piger Thorshaug''. Først fra 1908 var skolen både for både jenter og gutter. Etter hvert kom det offentlige helsevesenet inn på omsorgen for psykisk utviklingshemmede barn. og skolen ble overtatt og drevet av det offentlige. Skolen ble offisielt nedlagt 1992, men virksomheten fortsetter ved Torshov kompetansesenter, et spesialpedagogisk senter for barn med sammensatte lærevansker som skal hjelpe skolene i fylkene Oslo, Akershus, Østfold og Vestfold med spesialpedagogiske spørsmål.
[[Johan Anton Lippestad]] startet i [[1878]] den første skolen for psykisk utviklingshemmede i Norge, Torshov skole. Den første skolen var kun for jenter og het da ''Institutt for aandelig abnorme Piger Thorshaug''. Først fra 1908 var skolen både for både jenter og gutter. Etter hvert kom det offentlige helsevesenet inn på omsorgen for psykisk utviklingshemmede barn. og skolen ble overtatt og drevet av det offentlige. Skolen ble offisielt nedlagt 1992, men virksomheten fortsetter ved Torshov kompetansesenter, et spesialpedagogisk senter for barn med sammensatte lærevansker som skal hjelpe skolene i fylkene Oslo, Akershus, Østfold og Vestfold med spesialpedagogiske spørsmål.


== Torshovparken ==
== Torshovparken ==
Torshovparken er et parkanlegg som ligger mellom Agathe Grøndahls gate, Per Kvibergs gate og Johan Svendsens gate. Området, som ble innkjøpt av kommunen i [[1916]] for å bygges ut med boliger, ligger på et høydedrag og dekker omlag 40 dekar. I [[1924]] ble det utarbeidet en parkplan for området. [[Bilde:Paviljong Torshov.jpg|thumb|Paviljong i Torshovparken i mars 2006 {{byline|Gisle Hannemyr}}]]Parkplanen omfattet også en minneplass for [[Fernanda Nissen]]. En byste av henne ble avduket [[13. september]] [[1931]], samtidig med at resten av parken ble åpnet.
{{Utdypende artikkel|Torshovparken}}
Torshovparken er et parkanlegg som ligger mellom Agathe Grøndahls gate, Per Kvibergs gate og Johan Svendsens gate. Området, som ble innkjøpt av kommunen i [[1916]] for å bygges ut med boliger, ligger på et høydedrag og dekker omlag 40 dekar. I [[1924]] ble det utarbeidet en parkplan for området. [[Bilde:Paviljong Torshov.jpg|thumb|Paviljong i Torshovparken i mars 2006 {{byline|Gisle Hannemyr}}]]Parkplanen omfattet også en minneplass for [[Fernanda Nissen]]. En byste av henne, utført av [[Wilhelm Rasmussen]] ble avduket [[13. september]] [[1931]], samtidig med at resten av parken ble åpnet.


== Torshovdalen ==
== Torshovdalen ==
Området nord for [[Dælenenga]] og opp mot [[Grefsen stasjon]] og Sinsenkrysset, mellom Mailundveien-Trondheimsveien og bebyggelsen på Torshov, er omlag 180 dekar stort og kalles Torshovdalen. Området var en del av et tenkt system av sammenhengende parkårer og turveier som generalplanen for stor-Oslo satte av som fritt land. Planen forhindret samtidig gjennomføringen av tidligere planer for bebyggelse av hele dalen.
{{Utdypende artikkel|Torshovdalen}}
Området nord for [[Dælenenga (strøk)|Dælenenga]] og opp mot [[Grefsen stasjon]] og Sinsenkrysset, mellom Mailundveien-Trondheimsveien og bebyggelsen på Torshov, er omlag 180 dekar stort og kalles Torshovdalen. Området var en del av et tenkt system av sammenhengende parkårer og turveier som generalplanen for stor-Oslo satte av som fritt land. Planen forhindret samtidig gjennomføringen av tidligere planer for bebyggelse av hele dalen.


== Torshovbekken ==
== Torshovbekken ==
Linje 46: Linje 48:


[[Kategori:Torshov (Oslo)|  ]]
[[Kategori:Torshov (Oslo)|  ]]
[[Kategori:Bystrøk]]
[[Kategori:Strøk]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bydel Sagene]]
[[Kategori:Bydel Sagene]]
{{F1}}
{{F1}}
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer