278
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
Torshovbyen utgjør over 43 000 kvadratmeter, og inneholder totalt 1762 boliger fordelt på 415 ettroms-, 1135 toroms, 201 treroms- og 11 fireromsleiligheter, samt 18 butikklokaler. Boligstandarden var høy etter datidens målestokk: alle hadde vannklosett, noen få hadde bad, og det var vaskekjeller og tørkemuligheter både på loftet og i bakgården. Man regnet med bygningene skulle gi gode og sunne hjem til omkring 7000 mennesker, men til å begynne med rommet de nok enda fler, ettersom mange av familiene som flyttet inn var tallrike. | Torshovbyen utgjør over 43 000 kvadratmeter, og inneholder totalt 1762 boliger fordelt på 415 ettroms-, 1135 toroms, 201 treroms- og 11 fireromsleiligheter, samt 18 butikklokaler. Boligstandarden var høy etter datidens målestokk: alle hadde vannklosett, noen få hadde bad, og det var vaskekjeller og tørkemuligheter både på loftet og i bakgården. Man regnet med bygningene skulle gi gode og sunne hjem til omkring 7000 mennesker, men til å begynne med rommet de nok enda fler, ettersom mange av familiene som flyttet inn var tallrike. | ||
==Husene på Torshov== | |||
De nye bygningene har store dominerende mansard–tak som bæres oppe av en kraftig falsk søyle i hvert hjørne. Søylene er malt i kontrastfarge, slik at det virker som om takene hviler på disse. Store vinduer sikrer mye lys. Bebyggelsen er på 3 etasjer. Bare der hvor tilpasning til gammel bebyggelse gjør det nødvendig, bygges det 4 etasjer. Bygningene er gruppert rundt et stort og åpent gruslagt gårdsrom. | |||
Her er det tørkebåser, en for hver oppgang i komplekset. Teppebanking var tillatt på torsdager mellom 8 –12. Noen trær, plener og busker ble spredd rundt. Plenene er prydet med skiltet «Tråkk ikke på plenen». Et annet skilt som har brent seg inn i minnet er «Sykling samt fotballsparking og ballslåing er forbudt i portrom og på gårdsplass». Den eneste lekemuligheten som fantes var en sandkasse på 2x3 meter, men den var forbeholdt de små barna. | |||
Torshovbyen ga en overflod av lys og luft til den oppvoksende slekt, men det var forbudt å leke! Onsdag var dorull - dagen. Vaktmesteren holdt kontoret oppe en time på ettermiddagen for å dele ut ukas dorull. Toalettpapiret var inkludert i husleia, med en rull pr. familie pr. uke. Store familier som trengte mer papir måtte betale ekstra. Det kan være flere grunner til at kommunen valgte å inkludere papiret i leia. Det var mer hygienisk å bruke dopapir, og teknisk sett kunne annet papir tette kloakken. Uansett grunn, dorullene og alle forbudene sier noe om kommunens innstilling til sine leieboere. | |||
==Beboerne== | |||
Torshovbyen ble bygget for å bøte på en alvorlig boligkrise i Oslo, og var hovedsakelig ment for arbeidere. Selv om prosjektet slik sett var ment å komme i utgangspunktet vanskeligstilte familier til gode, ble det lagt en rekke restriksjoner på hvem som fikk flytte inn. | |||
Interessen for de nye boligene på Torshov var stor, og BILDELeiegårdskontoret opererte med lange ventelister. For i det hele tatt å få stå på lista, måtte man oppfylle en lang rekke krav. For det første måtte man ha hjemstavnsrett i Kristiania, det vil si en slags oppholdstillatelse. Denne var ikke alltid så lett å få fatt på i 20- årene, da byens myndigheter søkte å begrense befolkningsveksten. Videre måtte man være gift eller forlovet - enslige fikk altså ikke bo i Torshovbyen.Folk som hadde bosted fra før, uansett hvor dårlig, fikk heller ikke stå på lista. Søkeren måtte også ha en bekreftelse fra arbeidsgiver på at han tjente nok til å betale husleia og at familien var ordentlig. Det måtte også legges fram en utøysattest, som bekreftet at alle familiemedlemmer, samt deres klær og møbler, var frie for veggdyr og lus. | |||
Som vi skjønner, var nåløyet for å få innpass i Torshovbyen svært trangt. Det har blitt argumentert for at kommunen, tross uttalte gode hensikter om å bygge for de vanskeligstilte, i realiteten bygget for et arbeideraristokrati eller småborgerskap - at kommunale leiligheter utover 20 - tallet bare ble leid ut til folk med tilstrekkeligg høy og sikker inntekt. I Oslo bys historie vises det til en statistikk som til dels underbygger denne mistanken: Her fortelles det at arbeiderandelen i Torshovbyen økte fra 54 prosent i 1920, til 77 prosent i 1925. Den var altså ikke overvettes stor ved noen av målingene. | |||
Bortsett fra de restriksjoner som er nevnt ovenfor, er det vanskelig å gi en ensartet beskrivelse av Torshovbyens beboere. Et utall yrker var sansynligvis representert, så vel som forskjellige aldersgrupper og geografiske opphav. Noen trekk synes allikevel å gjenta seg. Tidligere beboere forteller om store familier. Syv, åtte eller ni barn var ikke uvanlig. Da sier det seg selv at det kunne bli trangt om plassen (de fleste leilighetene var på ett eller to rom og kjøkken). Mennesker som vokste opp på Torshov mener også at barnetettheten kan ha ført til gjengdannelser og rivalisering mellom de ulike kvartalene og gårdene. Det var rett og slett for mange barn til at alle kunne leke med alle, og de unge måtte finne måter å begrense antall lekekamerater på. Blant barna i Torshovbyen ble derfor skillet mellom de ulike kvartalene oppfattet som svært skarpt. | |||
Med tanke på yrke var nok kvinnene en mer ensartet gruppe enn mennene. Det fortelles at kvinnene vanligvis sluttet i arbeid utenfor hjemmet når de giftet seg. De kombinerte da husarbeid med annet arbeid som kunne utføres i hjemmet, slik som syoppdrag. Selv om tallene og poengene ovenfor kanskje kan si oss noe om hvem som bodde i Torshovbyen på 20- tallet, får vi nok det riktigste og beste bildet ved å klikke på lenkene til venstre, og se hva de tidligere beboerne har å fortelle. | |||