278
redigeringer
→Arbeidsliv
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 50: | Linje 50: | ||
Da den industrielle revolusjon gjorde sitt inntog i Norge rundt 1840-50, var det langs Akerselva den først slo seg ned og gjorde seg bemerket. Derfor omtales ofte området langs elva som norsk industris vugge. Mange av bedriftene som da ble etablert, vokste seg raskt store, og var på 1920-tallet blant Norges udiskutable hjørnestensbedrifter. Dette avsnittet handler nemlig om Torshovbeboernes arbeidsforhold. Det var her, i bedriftene langs Akerselva, mange Torshovbeboere hadde sitt daglige virke. | Da den industrielle revolusjon gjorde sitt inntog i Norge rundt 1840-50, var det langs Akerselva den først slo seg ned og gjorde seg bemerket. Derfor omtales ofte området langs elva som norsk industris vugge. Mange av bedriftene som da ble etablert, vokste seg raskt store, og var på 1920-tallet blant Norges udiskutable hjørnestensbedrifter. Dette avsnittet handler nemlig om Torshovbeboernes arbeidsforhold. Det var her, i bedriftene langs Akerselva, mange Torshovbeboere hadde sitt daglige virke. | ||
Grovt sett kan industrien langs elva på begynnelsen av 1900-tallet deles i to: Jern- og metall- industri, og tekstilindustri. I jern- og metall- industrien, som var dominert av menn, var [[Myrens verksted]] og [[Christiania Spigerverk]] blant de viktigste. I tekstilindustrien, der kvinnene var i klart flertall, kan nevnes [[Knud Graaah & Co]], | Grovt sett kan industrien langs elva på begynnelsen av 1900-tallet deles i to: Jern- og metall- industri, og tekstilindustri. I jern- og metall- industrien, som var dominert av menn, var [[Myrens verksted]] og [[Christiania Spigerverk]] blant de viktigste. I tekstilindustrien, der kvinnene var i klart flertall, kan nevnes [[Knud Graaah & Co]], Vøyen bomuldsspinneri,[[Hjula veveri]],[[Christiania seildugsfabrikk]] , og [[Nydalens Compagnie]]. Selvsagt fantes det også store industrier i nærmiljøet uavhengig av disse to kategoriene;[[Lilleborg fabrikker]], [[Idun gjærfabrikker]], og [[Ringnes bryggeri]] har nok alle vært arbeidsplass for mange Torshovbeboere. | ||
| Linje 57: | Linje 57: | ||
Neste spørsmål blir da: Hvordan var arbeidsforholdene i bedriftene langs og rundt elva? I intervjuer med gamle arbeidere beskrives ulike sider ved jobben. Mange legger vekt på støy. Det fortelles om utbredte hørselsskader både i jern- og metall- industrien, og i tekstilindustrien. Videre får vi vite om en rekke andre yrkesskader. I de store bedriftene forårsaket maskinene mange skader. Avkappede fingre var ikke uvanlig, og fra tid til annen inntraff også dødsulykker. Andre yrkesskader som nevnes, er støvskader, og diverse belastningsskader grunnet ensformig arbeid og ensidig arbeidsstilling. Dette gjaldt for eksempel i tekstilindustrien, der en undersøkelse rett før første verdenskrig viste at kvinnene i tekstilfabrikkene var dobbelt så mye syke som andre arbeidskvinner. Det er ingen grunn til å tro at dette tallet var vesentlig forandret på 20-tallet. | Neste spørsmål blir da: Hvordan var arbeidsforholdene i bedriftene langs og rundt elva? I intervjuer med gamle arbeidere beskrives ulike sider ved jobben. Mange legger vekt på støy. Det fortelles om utbredte hørselsskader både i jern- og metall- industrien, og i tekstilindustrien. Videre får vi vite om en rekke andre yrkesskader. I de store bedriftene forårsaket maskinene mange skader. Avkappede fingre var ikke uvanlig, og fra tid til annen inntraff også dødsulykker. Andre yrkesskader som nevnes, er støvskader, og diverse belastningsskader grunnet ensformig arbeid og ensidig arbeidsstilling. Dette gjaldt for eksempel i tekstilindustrien, der en undersøkelse rett før første verdenskrig viste at kvinnene i tekstilfabrikkene var dobbelt så mye syke som andre arbeidskvinner. Det er ingen grunn til å tro at dette tallet var vesentlig forandret på 20-tallet. | ||
Nå er det viktig å huske på at det var langt fra alle Torshovs beboere arbeidet i industrien. Også andre arbeidsplasser var viktige : Mange, dette gjaldt spesielt menn, var håndverkere- snekkere, murere osv. Kvinner kunne derimot være tjenestepiker, eller rett og slett hjemmeværende husmødre. Mennesker som vokste opp på Torshov på 20-tallet forteller at kvinnene gjerne sluttet i arbeid utenfor hjemmet når de giftet seg. De kombinerte deretter husmorjobben med annet arbeid som kunne utføres i hjemmet, for eksempel syoppdrag. Ved siden av de allerede nevnte arbeidsplassene, rommet også 1920-tallets Torshov et stort antall butikker av forskjellig slag, noe som kan tyde på at en ikke ubetydelig gruppe av beboerne på Torshov var selvstendig næringsdrivende. | Nå er det viktig å huske på at det var langt fra alle Torshovs beboere arbeidet i industrien. Også andre arbeidsplasser var viktige : Mange, dette gjaldt spesielt menn, var håndverkere- snekkere, murere osv. Kvinner kunne derimot være tjenestepiker, eller rett og slett hjemmeværende husmødre. Mennesker som vokste opp på Torshov på 20-tallet forteller at kvinnene gjerne sluttet i arbeid utenfor hjemmet når de giftet seg. De kombinerte deretter husmorjobben med annet arbeid som kunne utføres i hjemmet, for eksempel syoppdrag. Ved siden av de allerede nevnte arbeidsplassene, rommet også 1920-tallets Torshov et stort antall butikker av forskjellig slag, noe som kan tyde på at en ikke ubetydelig gruppe av beboerne på Torshov var selvstendig næringsdrivende. | ||
==Skole== | ==Skole== | ||