Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 756
redigeringer
Litt pirk og lenking.
As-arne [] (samtale | bidrag) m (Lenke) |
(Litt pirk og lenking.) |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
I Norge som ellers i Europa skapte industrialiseringen og tilflyttingen til byene store boligproblemer. Det var boligmangel, trangboddhet og helseproblemer. I Kristiania ble folkemengden seksdoblet fra 1850 til 1900. Det private «spekulasjonsbyggeriet» dominerte. Det var penger å tjene både på å bygge og å eie utleieboliger. På [[Grünerløkka]] ble tomtegrunnen utnyttet til det ekstreme; med lukkede kvartaler på opptil fem etasjer og bakgårder fylt av andre leiegårder, småbedrifter, staller og utedoer. I 1889 kom krakket på boligmarkedet, og all byggevirksomhet i Kristiania stoppet opp. Det lønnet seg ikke å bygge boliger, tilbudet var nå større en etterspørselen. | I Norge som ellers i Europa skapte industrialiseringen og tilflyttingen til byene store boligproblemer. Det var boligmangel, trangboddhet og helseproblemer. I Kristiania ble folkemengden seksdoblet fra 1850 til 1900. Det private «spekulasjonsbyggeriet» dominerte. Det var penger å tjene både på å bygge og å eie utleieboliger. På [[Grünerløkka]] ble tomtegrunnen utnyttet til det ekstreme; med lukkede kvartaler på opptil fem etasjer og bakgårder fylt av andre leiegårder, småbedrifter, staller og utedoer. I 1889 kom krakket på boligmarkedet, og all byggevirksomhet i Kristiania stoppet opp. Det lønnet seg ikke å bygge boliger, tilbudet var nå større en etterspørselen. | ||
Etter unionsoppløsningen i 1905 fikk vi en ny høykonjunktur og folk strømmet igjen til byen. Det ble på ny et stort boligunderskudd. Arbeiderbevegelsen presset på for sterkere kommunal innsats på boligsektoren. Nye ideer om byplanlegging og boliger oppstod med impulser fra utlandet og som en reaksjon på de dårlige boligforholdene på østkanten. Det ble nå politisk gjennomslag for at Kristiania kommune skulle bygge selv eller gi lånegarantier eller rimelige lån til boligselskaper. Det ble etablert en kommunal boligadministrasjon med eget arkitektkontor, ledet av arkitekt [[Harald Hals]]. | Etter [[unionsoppløsningen i 1905]] fikk vi en ny høykonjunktur og folk strømmet igjen til byen. Det ble på ny et stort boligunderskudd. [[Arbeiderbevegelsen]] presset på for sterkere kommunal innsats på boligsektoren. Nye ideer om byplanlegging og boliger oppstod med impulser fra utlandet og som en reaksjon på de dårlige boligforholdene på østkanten. Det ble nå politisk gjennomslag for at Kristiania kommune skulle bygge selv eller gi lånegarantier eller rimelige lån til boligselskaper. Det ble etablert en kommunal boligadministrasjon med eget arkitektkontor, ledet av arkitekt [[Harald Hals]]. | ||
Som boligdirektør og senere reguleringssjef i Oslo, en karriere som strakk seg fra 1914 til 1947, dominerte Hals utviklingen i Kristiania/Oslo fullstendig, både når det gjaldt å lage byplaner, regulere gater og ringveier og å planlegge, tegne og oppføre boligkomplekser i Oslo kommunes regi. Den kommunale bebyggelsen på 20-tallet viser en arkitektonisk utvikling, fra de første gårdene i Notis:slemmet tegl og tydelig påvirket av nasjonalromantiske strømninger, til nyklassisistiske gårder med fasader i pusset tegl og imiterte kvadermurer. Særlig på Torshov er denne utviklingen synlig innenfor et lite område. Arkitekten for de fleste av prosjektene er [[Harald Hals]]. | Som boligdirektør og senere reguleringssjef i Oslo, en karriere som strakk seg fra 1914 til 1947, dominerte Hals utviklingen i Kristiania/Oslo fullstendig, både når det gjaldt å lage byplaner, regulere gater og ringveier og å planlegge, tegne og oppføre boligkomplekser i Oslo kommunes regi. Den kommunale bebyggelsen på 20-tallet viser en arkitektonisk utvikling, fra de første gårdene i Notis:slemmet tegl og tydelig påvirket av nasjonalromantiske strømninger, til nyklassisistiske gårder med fasader i pusset tegl og imiterte kvadermurer. Særlig på Torshov er denne utviklingen synlig innenfor et lite område. Arkitekten for de fleste av prosjektene er [[Harald Hals]]. | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
I perioden fra 1915 til 1920 hadde Oslo en hurtig voksende befolkning, og etterspørselen etter boliger var dermed stor. Problemet var imidlertid at få - faktisk nesten ingen - nye boliger ble bygget. Oslo fikk altså et stort boligunderskudd (det ble beregnet at byen i 1918 manglet husrom til 24000 mennesker). I denne situasjonen øket presset på kommunen. Kristiania kommune hadde tidligere overlatt boligbygging til private krefter, men bestemte seg nå for selv å ta mer direkte ansvar for utbyggingen. Torshov, der bystyret hadde kjøpt omfattende eiendommer allerede i 1916, ble det store satsningsområdet i det nye kommunale boligprosjektet. | I perioden fra 1915 til 1920 hadde Oslo en hurtig voksende befolkning, og etterspørselen etter boliger var dermed stor. Problemet var imidlertid at få - faktisk nesten ingen - nye boliger ble bygget. Oslo fikk altså et stort boligunderskudd (det ble beregnet at byen i 1918 manglet husrom til 24000 mennesker). I denne situasjonen øket presset på kommunen. Kristiania kommune hadde tidligere overlatt boligbygging til private krefter, men bestemte seg nå for selv å ta mer direkte ansvar for utbyggingen. Torshov, der bystyret hadde kjøpt omfattende eiendommer allerede i 1916, ble det store satsningsområdet i det nye kommunale boligprosjektet. | ||
Torshovbyen ble bygget hovedsakelig for arbeidere. Her skulle arbeiderklassen få muligheten til å leve i lyse og luftige boliger med gassfyrt bad, innlagt vann, og toalett i hver leilighet- en ny verden av luksus for mange! Torshovbyen ble skamrost for sin høye standard både av dem som bodde der, og av andre. Det var imidlertid ikke nok å være arbeider for å få leie bolig i Torshovbyen. Ventelistene var lange, og tildelingskriteriene var strenge. Enslige og folk som hadde bolig fra før, uansett hvor dårlig, fikk ikke engang stå på listen. Vi kan altså ikke si at Torshovbyen løste Oslos boligproblem - boligmangelen var fortsatt stor. Allikevel er det hevet over enhver tvil at prosjektet gjorde livet langt enklere og mer komfortabelt for tusener av osloborgere. | Torshovbyen ble bygget hovedsakelig for arbeidere. Her skulle arbeiderklassen få muligheten til å leve i lyse og luftige boliger med gassfyrt bad, innlagt vann, og toalett i hver leilighet- en ny verden av luksus for mange! Torshovbyen ble skamrost for sin høye standard både av dem som bodde der, og av andre. Det var imidlertid ikke nok å være arbeider for å få leie bolig i Torshovbyen. Ventelistene var lange, og tildelingskriteriene var strenge. Enslige og folk som hadde bolig fra før, uansett hvor dårlig, fikk ikke engang stå på listen. Vi kan altså ikke si at Torshovbyen løste Oslos boligproblem - boligmangelen var fortsatt stor. Allikevel er det hevet over enhver tvil at prosjektet gjorde livet langt enklere og mer komfortabelt for tusener av osloborgere. | ||
==Byggingen av Torshovbyen== | ==Byggingen av Torshovbyen== | ||
I begynnelsen av 1900-tallet var bolignøden stor i Kristiania. Politikerne diskuterte hvorvidt kommunen hadde ansvar for å skaffe anstendige boliger til de mange arbeiderfamilene som led under boligmangelen. Til tross for uenigheter, ble det etterhvert avgjort at kommunen skulle sette i gang tiltak. | I begynnelsen av 1900-tallet var bolignøden stor i Kristiania. Politikerne diskuterte hvorvidt kommunen hadde ansvar for å skaffe anstendige boliger til de mange arbeiderfamilene som led under boligmangelen. Til tross for uenigheter, ble det etterhvert avgjort at kommunen skulle sette i gang tiltak. | ||
| Linje 21: | Linje 22: | ||
Med tanke på å bygge arbeiderboliger, kjøpte kommunen i 1916 store deler av Torshaug og Lilleborg jorder. Det vil si området mellom det som i dag er [[Åsengata]], Erika Nissens gate, [[Agathe Grøndahls gate]], Fagerheimgata, Johan Svendsens gate, Ole Bulls gate, Torshovgata, [[Sandakerveien]] og [[Vogts gate]]. Her ble «Torshaugbyen» utbygget mellom 1917 og 1925. Torshovbyen var det første store kommunale boligprosjektet som fulgte en helhetlig plan. I vår tid vises det ofte til Torshovbyen som et av de mest vellykkede kommunale boligprosjektene noensinne. At disse boligene har vært populære, og at de fortsatt er det i våre dager, er det i alle fall ingen tvil om. | Med tanke på å bygge arbeiderboliger, kjøpte kommunen i 1916 store deler av Torshaug og Lilleborg jorder. Det vil si området mellom det som i dag er [[Åsengata]], Erika Nissens gate, [[Agathe Grøndahls gate]], Fagerheimgata, Johan Svendsens gate, Ole Bulls gate, Torshovgata, [[Sandakerveien]] og [[Vogts gate]]. Her ble «Torshaugbyen» utbygget mellom 1917 og 1925. Torshovbyen var det første store kommunale boligprosjektet som fulgte en helhetlig plan. I vår tid vises det ofte til Torshovbyen som et av de mest vellykkede kommunale boligprosjektene noensinne. At disse boligene har vært populære, og at de fortsatt er det i våre dager, er det i alle fall ingen tvil om. | ||
Arkitektene fikk tidenes drømmejobb da de skulle planlegge Torshovbyen. | Arkitektene fikk tidenes drømmejobb da de skulle planlegge Torshovbyen. Nesten jomfruelig mark, og frihet til å gjøre hva de ville innenfor de rammene Kristiania kommune hadde satt. Utgangspunktet var at man skulle legge til rette for at folk kunne bo her fra vugge til grav. Torshov skulle ha alt fra fødestue og barnehage til egen gravplass, og en restaurant, slik at husmoren ikke skulle bindes til å lage mat hver dag. Alt dette ble riktignok ikke realisert. [[Vøienvolden]] fikk fødestuen, gravlunden ble ved [[Sagene]], og barnehagen forsvant ut av planene. Men [[Christiania Folkerestauranter]] fikk sitt lokale i [[Vogts gate]] ved Torshov sentrum. Man kunne enten spise i restauranten, eller gå bakveien, kjøpe mat og ta med hjem. Med Vogts gate som forretningsstrøk og kulturslottet [[Soria Moria]], som sto klart i 1928, levde Torshovbyen opp til navnet sitt som en by i byen. | ||
Nesten jomfruelig mark, og frihet til å gjøre hva de ville innenfor de rammene Kristiania kommune hadde satt. Utgangspunktet var at man skulle legge til rette for at folk kunne bo her fra vugge til grav. Torshov skulle ha alt fra fødestue og barnehage til egen gravplass, og en restaurant, slik at husmoren ikke skulle bindes til å lage mat hver dag. Alt dette ble riktignok ikke realisert. Vøienvolden fikk fødestuen, gravlunden ble ved Sagene, og barnehagen forsvant ut av planene. Men Christiania Folkerestauranter fikk sitt lokale i Vogts gate ved Torshov sentrum. Man kunne enten spise i restauranten, eller gå bakveien, kjøpe mat og ta med hjem. Med Vogts gate som forretningsstrøk og kulturslottet Soria Moria, som sto klart i 1928, levde Torshovbyen opp til navnet sitt som en by i byen. | |||
Det var boligdirektør [[Harald Hals]] som sto for planleggingen. Han sparte ikke på plassen. Prinsippet bak Torshovbyen var luft, lys og grønne lunger, noe Torshovs befolkning fortsatt nyter godt av. Reguleringsplanen var inspirert av engelske havebyidéer, og arkitekturen var påvirket av nasjonalromantiske og ny-barokke strømninger. Lave kvartaler (3 etasjer) ble bygget omkring store, beplantede gårdsrom. Mellom kvartalene ble det anlagt brede allégater og åpne plasser. På Hegermanns plass ble [[Oksefontenen]] reist i 1929. Bygningene har fasader av slemmet tegl. Da de var nye, var alle bygningene grå. De høye takene var opprinnelig dekket med røde teglpanner, og bygningene hadde store krysspostvinduer. Et stort areal rundt høyden midt i byggeområdet ble reservert til parkformål, men hva det skulle brukes til ble heftig diskutert. Noen ville bygge kirke der, andre ville ha badeanlegg. I 1931 ble [[Torshov (Oslo)#Torshovparken|Torshovparken]] med plaskedammer, fontener og lekeplasser høytidelig åpnet. Senere kom også en musikkpaviljong på høyden. | Det var boligdirektør [[Harald Hals]] som sto for planleggingen. Han sparte ikke på plassen. Prinsippet bak Torshovbyen var luft, lys og grønne lunger, noe Torshovs befolkning fortsatt nyter godt av. Reguleringsplanen var inspirert av engelske havebyidéer, og arkitekturen var påvirket av nasjonalromantiske og ny-barokke strømninger. Lave kvartaler (3 etasjer) ble bygget omkring store, beplantede gårdsrom. Mellom kvartalene ble det anlagt brede allégater og åpne plasser. På Hegermanns plass ble [[Oksefontenen]] reist i 1929. Bygningene har fasader av slemmet tegl. Da de var nye, var alle bygningene grå. De høye takene var opprinnelig dekket med røde teglpanner, og bygningene hadde store krysspostvinduer. Et stort areal rundt høyden midt i byggeområdet ble reservert til parkformål, men hva det skulle brukes til ble heftig diskutert. Noen ville bygge kirke der, andre ville ha badeanlegg. I 1931 ble [[Torshov (Oslo)#Torshovparken|Torshovparken]] med plaskedammer, fontener og lekeplasser høytidelig åpnet. Senere kom også en musikkpaviljong på høyden. | ||
| Linje 52: | Linje 51: | ||
Grovt sett kan industrien langs elva på begynnelsen av 1900-tallet deles i to: Jern- og metall- industri, og tekstilindustri. I jern- og metall- industrien, som var dominert av menn, var [[Myrens verksted]] og [[Christiania Spigerverk]] blant de viktigste. I tekstilindustrien, der kvinnene var i klart flertall, kan nevnes [[Knud Graaah & Co]], Vøyen bomuldsspinneri,[[Hjula veveri]],[[Christiania seildugsfabrikk]] , og [[Nydalens Compagnie]]. Selvsagt fantes det også store industrier i nærmiljøet uavhengig av disse to kategoriene;[[Lilleborg fabrikker]], [[Idun gjærfabrikker]], og [[Ringnes bryggeri]] har nok alle vært arbeidsplass for mange Torshovbeboere. | Grovt sett kan industrien langs elva på begynnelsen av 1900-tallet deles i to: Jern- og metall- industri, og tekstilindustri. I jern- og metall- industrien, som var dominert av menn, var [[Myrens verksted]] og [[Christiania Spigerverk]] blant de viktigste. I tekstilindustrien, der kvinnene var i klart flertall, kan nevnes [[Knud Graaah & Co]], Vøyen bomuldsspinneri,[[Hjula veveri]],[[Christiania seildugsfabrikk]] , og [[Nydalens Compagnie]]. Selvsagt fantes det også store industrier i nærmiljøet uavhengig av disse to kategoriene;[[Lilleborg fabrikker]], [[Idun gjærfabrikker]], og [[Ringnes bryggeri]] har nok alle vært arbeidsplass for mange Torshovbeboere. | ||
I det overstående har vi listet opp navn på en rekke kjente industrier og bedrifter. Men navnene i seg selv sier selvsagt ingenting om arbeidsforhold. Vi kan for eksempel spørre oss om det virkelig var her Torshovbeboerne jobbet. At bedriftene var lokalisert i Torshovs nærmiljø betyr jo ikke nødvendigvis at det var Torshovbeboere som jobbet der. Det er selvsagt vanskelig å gi et sikkert svar på et slikt spørsmål. Allikevel kan vi gå ut fra at mange Torshovbeboere jobbet i disse bedriftene. Selv om trikken hadde gjort Oslofolk mer mobile, viser undersøkelser helt opp i 50-årene at Oslofolk hovedsakelig arbeidet i sitt nærmiljø. | |||
I det overstående har vi listet opp navn på en rekke kjente industrier og bedrifter. Men navnene i seg selv sier selvsagt ingenting om arbeidsforhold. Vi kan | |||
Neste spørsmål blir da: Hvordan var arbeidsforholdene i bedriftene langs og rundt elva? I intervjuer med gamle arbeidere beskrives ulike sider ved jobben. Mange legger vekt på støy. Det fortelles om utbredte hørselsskader både i jern- og metall- industrien, og i tekstilindustrien. Videre får vi vite om en rekke andre yrkesskader. I de store bedriftene forårsaket maskinene mange skader. Avkappede fingre var ikke uvanlig, og fra tid til annen inntraff også dødsulykker. Andre yrkesskader som nevnes, er støvskader, og diverse belastningsskader grunnet ensformig arbeid og ensidig arbeidsstilling. Dette gjaldt for eksempel i tekstilindustrien, der en undersøkelse rett før første verdenskrig viste at kvinnene i tekstilfabrikkene var dobbelt så mye syke som andre arbeidskvinner. Det er ingen grunn til å tro at dette tallet var vesentlig forandret på 20-tallet. | Neste spørsmål blir da: Hvordan var arbeidsforholdene i bedriftene langs og rundt elva? I intervjuer med gamle arbeidere beskrives ulike sider ved jobben. Mange legger vekt på støy. Det fortelles om utbredte hørselsskader både i jern- og metall- industrien, og i tekstilindustrien. Videre får vi vite om en rekke andre yrkesskader. I de store bedriftene forårsaket maskinene mange skader. Avkappede fingre var ikke uvanlig, og fra tid til annen inntraff også dødsulykker. Andre yrkesskader som nevnes, er støvskader, og diverse belastningsskader grunnet ensformig arbeid og ensidig arbeidsstilling. Dette gjaldt for eksempel i tekstilindustrien, der en undersøkelse rett før første verdenskrig viste at kvinnene i tekstilfabrikkene var dobbelt så mye syke som andre arbeidskvinner. Det er ingen grunn til å tro at dette tallet var vesentlig forandret på 20-tallet. | ||
Nå er det viktig å huske på at det var langt fra alle Torshovs beboere arbeidet i industrien. Også andre arbeidsplasser var viktige : Mange, dette gjaldt spesielt menn, var håndverkere- snekkere, murere osv. Kvinner kunne derimot være tjenestepiker, eller rett og slett hjemmeværende husmødre. Mennesker som vokste opp på Torshov på 20-tallet forteller at kvinnene gjerne sluttet i arbeid utenfor hjemmet når de giftet seg. De kombinerte deretter husmorjobben med annet arbeid som kunne utføres i hjemmet, for eksempel syoppdrag. Ved siden av de allerede nevnte arbeidsplassene, rommet også 1920-tallets Torshov et stort antall butikker av forskjellig slag, noe som kan tyde på at en ikke ubetydelig gruppe av beboerne på Torshov var selvstendig næringsdrivende. | Nå er det viktig å huske på at det var langt fra alle Torshovs beboere arbeidet i industrien. Også andre arbeidsplasser var viktige: Mange, dette gjaldt spesielt menn, var håndverkere- snekkere, murere osv. Kvinner kunne derimot være tjenestepiker, eller rett og slett hjemmeværende husmødre. Mennesker som vokste opp på Torshov på 20-tallet forteller at kvinnene gjerne sluttet i arbeid utenfor hjemmet når de giftet seg. De kombinerte deretter husmorjobben med annet arbeid som kunne utføres i hjemmet, for eksempel syoppdrag. Ved siden av de allerede nevnte arbeidsplassene, rommet også 1920-tallets Torshov et stort antall butikker av forskjellig slag, noe som kan tyde på at en ikke ubetydelig gruppe av beboerne på Torshov var selvstendig næringsdrivende. | ||
==Skole== | ==Skole== | ||
Skole og skolegang spiller idag en helt naturlig rolle i alle norske barns liv. For barn og ungdom i Sagene-Torshov, er Bjølsen, Sagene og Lilleborg skole en selvsagt del av hverdagen. Også for bydelens barn på 20-tallet var skolen en viktig del av livet, og da som nå het skolene [[Bjølsen skole|Bjølsen]], [[Sagene skole|Sagene]] og [[Lilleborg skole|Lilleborg]]. Hvor forskjellige er egentlig dagens skolebarn fra skolebarn på 1920-tallet? | |||
En åttendeklassing på Bjølsen skole står i 2005 kanskje opp ved syv-tiden, tar en rask dusj og litt frokost, før han ved åttetiden legger ut på skoleveien, og når fram til Maridalsveien 172 litt før halv ni. Også i 1920 var skolens adresse Maridalsveien 172, og skoleveien kan følgelig ha vært den samme. Men bortsett fra det er mye forandret. Skoletiden har for eksempel vært gjenstand for mange endringer opp gjennom årene. Lenge var det bant annet vanlig med to undervisningsskift, ett om formiddagen, og ett om ettermiddagen. Rundt 1920 ble imidlertid denne ordningen avskaffet. Fra da av var det kun undervisning om formiddagen, og en vanlig skoledag varte fra åtte til tolv. | |||
En åttendeklassing på Bjølsen skole står i | |||
=== Dusj og mat === | === Dusj og mat === | ||
Hva så med morgendusjen? De færreste i bydelen hadde dusjmuligheter i hjemmet, og selv om en var blant de heldige som bodde i ett av de nyoppførte kvartalene i Torshovbyen, var nok morgendusj en heller sjelden foreteelse. Dette forstår vi nå vi får høre at både Bjølsen og Lilleborg skole ukentlig hadde besøk av en badekone som badet og skrubbet de mest skitne ungene. | Hva så med morgendusjen? De færreste i bydelen hadde dusjmuligheter i hjemmet, og selv om en var blant de heldige som bodde i ett av de nyoppførte kvartalene i Torshovbyen, var nok morgendusj en heller sjelden foreteelse. Dette forstår vi nå vi får høre at både Bjølsen og Lilleborg skole ukentlig hadde besøk av en badekone som badet og skrubbet de mest skitne ungene. | ||
| Linje 73: | Linje 68: | ||
=== Skoledagen === | === Skoledagen === | ||
Hvordan var så selve skoledagen? 1920-tallet var en viktig utviklingsperiode for det norske skolevesen. I denne perioden ble grunnlaget lagt for den moderne skolen slik vi kjenner den idag, og i sentrum for utviklingen sto [[Sagene skole]] og overlærer [[Anna Sethne]]. Også Lilleborg skole, der [[Per Kviberg]] var overlærer, spilte en viktig rolle i denne utviklingen. Deres målsetning var en såkalt arbeidsskole basert på en aktivitetspedagogikk der elevene selv skulle ta del i undervisningen på en mer aktiv måte. Tidligere hadde undervisningen vært regelstyrt ned til minste detalj, noe som blant annet kan leses ut fra instruks vedtatt av Lilleborg skole i 1900. Også på Bjølsen skole skjedde det viktige ting på 1920- og 30- tallet. Dagens Bjølsenelev bør kanskje i naturfagstimene vie en aldri så liten tanke til tidligere overlærer S.W. Rosenvinge (ansatt i 1929). Han bedret undervisningen bl.a. ved å lage en fysikksal. Rosenvinge ledet også utbyggingen av en botanisk undervisningshage som vakte oppsikt både i og utenfor Norge. | |||
Hvordan var så selve skoledagen? 1920-tallet var en viktig utviklingsperiode for det norske skolevesen. I denne perioden ble grunnlaget lagt for den moderne skolen slik vi kjenner den idag, og i sentrum for utviklingen sto [[Sagene skole]] og overlærer [[Anna Sethne]]. Også | |||
==Fritid== | ==Fritid== | ||
=== Idrett === | === Idrett === | ||
Idrett var en fritidsaktivitet som også da engasjerte mange, og lokalidretten sto sterkt. Det fortelles om 20 - tallets Torshov at det var nærmest ett idrettslag per kvartal. De fleste av de mange klubbene som ble grunnlagt i tiden rundt 1920 forsvant igjen etter få år. Noen, slik som [[Skeid]], preger imidlertid fortsatt bydelens idrettsliv. Andre sentrale klubber var [[Ørnulf]] og [[Torshaug IF]]. Blant idrettene sto nok fotball i en særstilling, men langt fra alene. Friidrett , boksing, orientering, langrenn, skihopping, turn, bryting, sykling, bandy og ishockey er andre idretter som ble bedrevet i stor eller liten utstrekning. Men selv om idrett altså for mange var en viktig komponent i livet, er det verdt å merke seg at dette stort sett gjaldt menn. Sportslig aktivitet ble gjerne betraktet som upassende for kvinner. | Idrett var en fritidsaktivitet som også da engasjerte mange, og lokalidretten sto sterkt. Det fortelles om 20 - tallets Torshov at det var nærmest ett idrettslag per kvartal. De fleste av de mange klubbene som ble grunnlagt i tiden rundt 1920 forsvant igjen etter få år. Noen, slik som [[Skeid]], preger imidlertid fortsatt bydelens idrettsliv. Andre sentrale klubber var [[Ørnulf]] og [[Torshaug IF]]. Blant idrettene sto nok fotball i en særstilling, men langt fra alene. Friidrett , boksing, orientering, langrenn, skihopping, turn, bryting, sykling, bandy og ishockey er andre idretter som ble bedrevet i stor eller liten utstrekning. Men selv om idrett altså for mange var en viktig komponent i livet, er det verdt å merke seg at dette stort sett gjaldt menn. Sportslig aktivitet ble gjerne betraktet som upassende for kvinner. | ||
=== Veldedig arbeid og musikk === | === Veldedig arbeid og musikk === | ||
Selv om mange bedrev idrett, var dette selvsagt ikke det eneste folk tok seg til på fritiden. Mange fant f.eks. tid til veldedig arbeid av forskjellig art. Mens idrettslivet var dominert av menn, var veldedig arbeid en arena der kvinner var i flertall. | Selv om mange bedrev idrett, var dette selvsagt ikke det eneste folk tok seg til på fritiden. Mange fant f.eks. tid til veldedig arbeid av forskjellig art. Mens idrettslivet var dominert av menn, var veldedig arbeid en arena der kvinner var i flertall. | ||
Musikken var også viktig for mange, og bydelen hadde et livlig musikkliv. Bjølsen og Sagene skole hadde egne musikkorps gjennom hele 1920-tallet, mens Lilleborg etablerte sitt eget guttekorps i 1931. I 1926 ble [[Sagenes ungdomskorps]] stiftet, av 20 unge musikanter som falt for aldersgrensen i guttekorpset. Dette korpset skiftet senere navn til [[Sagene Janitsjarkorps]]. Det sies også om musikklivet generelt at det var rikt og spennende. | Musikken var også viktig for mange, og bydelen hadde et livlig musikkliv. Bjølsen og Sagene skole hadde egne musikkorps gjennom hele 1920-tallet, mens Lilleborg etablerte sitt eget guttekorps i 1931. I 1926 ble [[Sagenes ungdomskorps]] stiftet, av 20 unge musikanter som falt for aldersgrensen i guttekorpset. Dette korpset skiftet senere navn til [[Sagene Janitsjarkorps]]. Det sies også om musikklivet generelt at det var rikt og spennende. | ||
Behovet for avkobling var nok for mange stort etter en lang og slitsom arbeidsuke, og veien til de ulike bevertningsstedene kort. Selv om brennvinsforbudet varte helt til 1927, var det nok ikke uvanlig blant bydelens mannlige befolkning å møtes over et glass eller to på lørdagskvelden. Noen tok seg kanskje også en tur i Sagene kjeglehall, eller spilte et slag kort. | Behovet for avkobling var nok for mange stort etter en lang og slitsom arbeidsuke, og veien til de ulike bevertningsstedene kort. Selv om brennvinsforbudet varte helt til 1927, var det nok ikke uvanlig blant bydelens mannlige befolkning å møtes over et glass eller to på lørdagskvelden. Noen tok seg kanskje også en tur i [[Sagene kjeglehall]], eller spilte et slag kort. | ||
=== Søndagen === | === Søndagen === | ||
Søndagen var på 1920-tallet den store fridagen. Eldre Torshovbeboere forteller om langt mer høytidelige søndager enn hva tilfellet er idag. På søndagene pyntet man seg alltid. En god fotur eller ski- tur sto gjerne på programmet, før man deretter en bedre middag. Det var mer stil over søndagene, blir det sagt | Søndagen var på 1920-tallet den store fridagen. Eldre Torshovbeboere forteller om langt mer høytidelige søndager enn hva tilfellet er idag. På søndagene pyntet man seg alltid. En god fotur eller ski- tur sto gjerne på programmet, før man deretter en bedre middag. Det var mer stil over søndagene, blir det sagt | ||
Barneleker, kino og dans | === Barneleker, kino og dans === | ||
Hva så med barna og ungdommen? Hva tok de seg til på fritiden? Mennesker som vokste opp på Torshov på 20- tallet forteller om en rekke forskjellige barneleker. Disse spenner fra kjente leker som gjemsel og indianer og hvit, til de mer ukjente, som vi seiler, vi ror ( en slags gjemsel) og pinnevipping. Man kunne også kaste på stikka, spille poker, eller løpe seier. Gutter og jenter lekte ofte sammen, men noen leker var mer kjønnsbestemte enn andre: mens jentene lekte med dokker eller lekte danseleker, forsvarte guttene bygårdens ære. Skillet mellom de ulike gårdene ble nemlig betraktet dom svært skarpt, og regelrette slagsmål mellom de ulike gårdenes guttegjenger var ikke uvanlig. Det blir fortalt at man aldri lekte i andre gårder enn sin egen. | Hva så med barna og ungdommen? Hva tok de seg til på fritiden? Mennesker som vokste opp på Torshov på 20- tallet forteller om en rekke forskjellige barneleker. Disse spenner fra kjente leker som gjemsel og indianer og hvit, til de mer ukjente, som vi seiler, vi ror ( en slags gjemsel) og pinnevipping. Man kunne også kaste på stikka, spille poker, eller løpe seier. Gutter og jenter lekte ofte sammen, men noen leker var mer kjønnsbestemte enn andre: mens jentene lekte med dokker eller lekte danseleker, forsvarte guttene bygårdens ære. Skillet mellom de ulike gårdene ble nemlig betraktet dom svært skarpt, og regelrette slagsmål mellom de ulike gårdenes guttegjenger var ikke uvanlig. Det blir fortalt at man aldri lekte i andre gårder enn sin egen. | ||
| Linje 132: | Linje 120: | ||
[[Kategori:Bydel Sagene]] | [[Kategori:Bydel Sagene]] | ||
[[Kategori:Strøk i Oslo kommune]] | |||