278
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 54: | Linje 54: | ||
En åttendeklassing på Bjølsen skole står i dag kanskje opp ved syv-tiden, tar en rask dusj og litt frokost, før han ved åttetiden legger ut på skoleveien, og når fram til Maridalsveien 172 litt før halv ni. Også i 1920 var skolens adresse Maridalsveien 172, og skoleveien kan følgelig ha vært den samme. Men bortsett fra det er mye forandret. Skoletiden har for eksempel vært gjenstand for mange endringer opp gjennom årene. Lenge var det bant annet vanlig med to undervisningsskift, ett om formiddagen, og ett om ettermiddagen. Rundt 1920 ble imidlertid denne ordningen avskaffet. Fra da av var det kun undervisning om formiddagen, og en vanlig skoledag varte fra åtte til tolv. | En åttendeklassing på Bjølsen skole står i dag kanskje opp ved syv-tiden, tar en rask dusj og litt frokost, før han ved åttetiden legger ut på skoleveien, og når fram til Maridalsveien 172 litt før halv ni. Også i 1920 var skolens adresse Maridalsveien 172, og skoleveien kan følgelig ha vært den samme. Men bortsett fra det er mye forandret. Skoletiden har for eksempel vært gjenstand for mange endringer opp gjennom årene. Lenge var det bant annet vanlig med to undervisningsskift, ett om formiddagen, og ett om ettermiddagen. Rundt 1920 ble imidlertid denne ordningen avskaffet. Fra da av var det kun undervisning om formiddagen, og en vanlig skoledag varte fra åtte til tolv. | ||
Dusj og mat | |||
=== Dusj og mat === | |||
Hva så med morgendusjen? De færreste i bydelen hadde dusjmuligheter i hjemmet, og selv om en var blant de heldige som bodde i ett av de nyoppførte kvartalene i Torshovbyen, var nok morgendusj en heller sjelden foreteelse. Dette forstår vi nå vi får høre at både Bjølsen og Lilleborg skole ukentlig hadde besøk av en badekone som badet og skrubbet de mest skitne ungene. | Hva så med morgendusjen? De færreste i bydelen hadde dusjmuligheter i hjemmet, og selv om en var blant de heldige som bodde i ett av de nyoppførte kvartalene i Torshovbyen, var nok morgendusj en heller sjelden foreteelse. Dette forstår vi nå vi får høre at både Bjølsen og Lilleborg skole ukentlig hadde besøk av en badekone som badet og skrubbet de mest skitne ungene. | ||
Når det gjelder frokosten, kan Oslofrokosten, som ble innført noen år senere, tyde på at myndighetene ikke var fornøyd med barnas frokostvaner. Allerede før 1920-tallets ellever satte sine ben innenfor skolens dør om morgenen var deres forutsetninger for god læring betraktelig dårligere enn dagens skoleelever. | Når det gjelder frokosten, kan Oslofrokosten, som ble innført noen år senere, tyde på at myndighetene ikke var fornøyd med barnas frokostvaner. Allerede før 1920-tallets ellever satte sine ben innenfor skolens dør om morgenen var deres forutsetninger for god læring betraktelig dårligere enn dagens skoleelever. | ||
Skoledagen | |||
=== Skoledagen === | |||
Hvordan var så selve skoledagen? 1920-tallet var en viktig utviklingsperiode for det norske skolevesen. I denne perioden ble grunnlaget lagt for den moderne skolen slik vi kjenner den idag, og i sentrum for utviklingen sto Sagene skole og overlærer [[Anna Sethne]]. Også Lilleborg skole, der [[Per Kviberg]] var overlærer, spilte en viktig rolle i denne utviklingen. Deres målsetning var en såkalt arbeidsskole basert på en aktivitetspedagogikk der elevene selv skulle ta del i undervisningen på en mer aktiv måte. Tidligere hadde undervisningen vært regelstyrt ned til minste detalj, noe som blant annet kan leses ut fra instruks vedtatt av Lilleborg skole i 1900. Også på Bjølsen skole skjedde det viktige ting på 1920- og 30- tallet. Dagens Bjølsenelev bør kanskje i naturfagstimene vie en aldri så liten tanke til tidligere overlærer S.W. Rosenvinge (ansatt i 1929). Han bedret undervisningen bl.a. ved å lage en fysikksal. Rosenvinge ledet også utbyggingen av en botanisk undervisningshage som vakte oppsikt både i og utenfor Norge. | Hvordan var så selve skoledagen? 1920-tallet var en viktig utviklingsperiode for det norske skolevesen. I denne perioden ble grunnlaget lagt for den moderne skolen slik vi kjenner den idag, og i sentrum for utviklingen sto Sagene skole og overlærer [[Anna Sethne]]. Også Lilleborg skole, der [[Per Kviberg]] var overlærer, spilte en viktig rolle i denne utviklingen. Deres målsetning var en såkalt arbeidsskole basert på en aktivitetspedagogikk der elevene selv skulle ta del i undervisningen på en mer aktiv måte. Tidligere hadde undervisningen vært regelstyrt ned til minste detalj, noe som blant annet kan leses ut fra instruks vedtatt av Lilleborg skole i 1900. Også på Bjølsen skole skjedde det viktige ting på 1920- og 30- tallet. Dagens Bjølsenelev bør kanskje i naturfagstimene vie en aldri så liten tanke til tidligere overlærer S.W. Rosenvinge (ansatt i 1929). Han bedret undervisningen bl.a. ved å lage en fysikksal. Rosenvinge ledet også utbyggingen av en botanisk undervisningshage som vakte oppsikt både i og utenfor Norge. | ||
==Fritid== | ==Fritid== | ||
Veldedig arbeid og musikk | === Idrett === | ||
Idrett var en fritidsaktivitet som også da engasjerte mange, og lokalidretten sto sterkt. Det fortelles om 20 - tallets Torshov at det var nærmest ett idrettslag per kvartal. De fleste av de mange klubbene som ble grunnlagt i tiden rundt 1920 forsvant igjen etter få år. Noen, slik som [[Skeid]], preger imidlertid fortsatt bydelens idrettsliv. Andre sentrale klubber var [[Ørnulf]] og [[Torshaug IF]]. Blant idrettene sto nok fotball i en særstilling, men langt fra alene. Friidrett , boksing, orientering, langrenn, skihopping, turn, bryting, sykling, bandy og ishockey er andre idretter som ble bedrevet i stor eller liten utstrekning. Men selv om idrett altså for mange var en viktig komponent i livet, er det verdt å merke seg at dette stort sett gjaldt menn. Sportslig aktivitet ble gjerne betraktet som upassende for kvinner. | |||
=== Veldedig arbeid og musikk === | |||
Selv om mange bedrev idrett, var dette selvsagt ikke det eneste folk tok seg til på fritiden. Mange fant f.eks. tid til veldedig arbeid av forskjellig art. Mens idrettslivet var dominert av menn, var veldedig arbeid en arena der kvinner var i flertall. | Selv om mange bedrev idrett, var dette selvsagt ikke det eneste folk tok seg til på fritiden. Mange fant f.eks. tid til veldedig arbeid av forskjellig art. Mens idrettslivet var dominert av menn, var veldedig arbeid en arena der kvinner var i flertall. | ||
| Linje 74: | Linje 82: | ||
Behovet for avkobling var nok for mange stort etter en lang og slitsom arbeidsuke, og veien til de ulike bevertningsstedene kort. Selv om brennvinsforbudet varte helt til 1927, var det nok ikke uvanlig blant bydelens mannlige befolkning å møtes over et glass eller to på lørdagskvelden. Noen tok seg kanskje også en tur i Sagene kjeglehall, eller spilte et slag kort. | Behovet for avkobling var nok for mange stort etter en lang og slitsom arbeidsuke, og veien til de ulike bevertningsstedene kort. Selv om brennvinsforbudet varte helt til 1927, var det nok ikke uvanlig blant bydelens mannlige befolkning å møtes over et glass eller to på lørdagskvelden. Noen tok seg kanskje også en tur i Sagene kjeglehall, eller spilte et slag kort. | ||
Søndagen | |||
=== Søndagen === | |||
Søndagen var på 1920-tallet den store fridagen. Eldre Torshovbeboere forteller om langt mer høytidelige søndager enn hva tilfellet er idag. På søndagene pyntet man seg alltid. En god fotur eller ski- tur sto gjerne på programmet, før man deretter en bedre middag. Det var mer stil over søndagene, blir det sagt | Søndagen var på 1920-tallet den store fridagen. Eldre Torshovbeboere forteller om langt mer høytidelige søndager enn hva tilfellet er idag. På søndagene pyntet man seg alltid. En god fotur eller ski- tur sto gjerne på programmet, før man deretter en bedre middag. Det var mer stil over søndagene, blir det sagt | ||