Torshovbyen

Torshovbyen er en del av strøket Torshov i Oslo som ble oppført for Kristiania kommune rundt 1920. Kommunen kjøpte i 1916 en del av gården Torshov. Mange mente at arbeidere skulle bo i hagebyer inspirert av engelske forbilder. Erfaringene fra Ullevål hageby viste at disse boligene ble for dyre for arbeiderklassen. Kommunen satset isteden på leiegårder i åpne beplantede kvartaler. De første gårdene hadde 2 ½ etasje med mansardtak og vindusarker. Senere måtte utnyttelsen av tomtearealet økes: gårdene ble høyere, de ble bygget i lukkede kvartaler rundt store grønne gårdsrom ment for lek og sosialt samvær.

Torshovbyen ble oppført for Kristiania kommune 1917-1925. Med 1762 leiligheter og en storslått byplan med barokke forbilder, var Torshovbyen det største og fineste komplekset med leiegårder for arbeiderklassen som kommunen bygget. De fleste leilighetene hadde to rom og kjøkken, noe som var romslig i en tid da arbeiderfamilier flest måtte ta til takke med ett rom. Mange familier kom fra falleferdige gårder i Vika og følte Torshov som et himmelrike. Leilighetene var gjennomlyste, hadde kjøkken og vannklosett og noen til og med gassfyrte bad. Leilighetene på Torshov skulle nå bli normgivende for boligstandarden. Arkitekten var Harald Hals.

1920-tallet betegnes gjerne som den mest vellykkede perioden i Norge når det gjelder kommunal boligbygging.

Kilder

• Livet langs elva. Oslohistorie fra Sagene, Torshov, Bjølsen, Iladalen, Sandaker og Åsen. Røde, Gro, red. Bydel Sagene-Torshov. 2000
• Akerselven. Utarbeidet og fotografert av Inger Munch. Damm og søn. 1932
• Bing, Morten. Østkanthjemmene og østkantutstillingen. Boskikk og boligidealer i mellomkrigstidens Oslo.
• Boligtilhøve og stønadsprinsipper for barnerike familier i Oslo. Oslo kommunale statistiske kontor, Oslo: 1941
• Broch, Nanna. For boligsak og hjemmets trivsel. En artikkelserie om bolignøden i Oslo i 1920-årene. Utgitt av østkantutstillingen, Oslo: 1961
• Boligarbeidet gjennem 20 år. Oslo kommunale boligråd. 1931.
• Mauritzen, August. Toner fra Tigerstaden. Musikk, mennesker og miljø fra Oslo revyliv. 1905-1975. Fabritius forlagshus. 1979
• Hennum, Sigurd. B. Annonsene forteller. Nordmenns dagligliv gjennom 150 år. Schibsted forlag. 1998
• Hegna, Kristinn. Lykkelige byer. Diskurs og ideologi i diskusjonen om boligforholdene i Kristiania 1910-1920, Senter for teknologi og menneskelige verdier. Universitetet i Oslo: 1995
• Muri, Beate. Oslo- Byen slik den var. Schibsted forlag. 2000
• Solem, Svein. På barndommens stier. Bilder fra Akerselven. Schibsted forlag. 1996
• Brantenberg, Tor. Byboligen. På vei mot en ny ny boligform. Norsk Arkitekturforlag. 1997.
• Furre, Berge. Norges historie. b. 1 og b. 2. 1978 Vårt hundreår. Norsk historie 1905- 1990. Samlaget. 1991.
• Arkitektur i Oslo. Langsrud, Ann- Mari og Otterdahl-Jensen, Marianne. OBOS.
• Muri, Beate. Oslo- før bilene fylte våre gater. Schibsted forlag. 2002.
• Nye hjem. Boligmiljøer i mellomkrigstiden. Bing, Morten, red.
• Kjelstadli, Knut. Oslo bys historie. Den delte byen. b. 4. Cappelens forlag 1990.
• Kulturminner langs Akerselva. Byantikvaren i Oslo. 1990.
• Bruun, Ole Daniel. Arkitektur i Oslo. En veiviser i til byens bygningsmiljø. Kunnskapsforlaget. 1999.
• Maurstad, Mari. De gode, gamle barnelekene. Lunde forlag. 1998
• Rivertz, Kr. Bolignød - Bolipolitikk - Boligkultur. Tilegnet Socialministeren. Jacob Dybwads forlag. Oslo: 1934
• Thorshaug idrettsforening. Gjennem 40 år. Red. Wiborg, Nils Andreas, Pettersen, Sigurd og Lie, Sverre. Oslo. 1949
• Skeid. 50- års jubileum. 1915- 1965.
• Historie og hverdagsliv. Borettslaget Torshov, kvartal XVI