Torstuen skole: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:
[[Biri kommune]] kjøpte i 1891 bruket Torstuen (Torstuggua) som skolegard. Torstuen var opprinnelig en husmannsplass under garden [[Ekren (i Snertingdalen)|Ekren]], men hadde lenge vært sjøleierbruk (gnr. 146.3). Skolehuset sto ferdig i 1894. I 1903 bestemte skolestyret at kretsens offisielle navn skulle være Torstuen, og ikke Ekeren.
[[Biri kommune]] kjøpte i 1891 bruket Torstuen (Torstuggua) som skolegard. Torstuen var opprinnelig en husmannsplass under garden [[Ekren (i Snertingdalen)|Ekren]], men hadde lenge vært sjøleierbruk (gnr. 146.3). Skolehuset sto ferdig i 1894. I 1903 bestemte skolestyret at kretsens offisielle navn skulle være Torstuen, og ikke Ekeren.


Skolens mest kjente lærer var ''Even Lyshaug'' (1869-1963). Lyshaug var lærer ved Torstuen i hele 44 år, fra 1894 til 1938. Han var fram til 1911 også lærer ved [[Ambjør skole]]. Lyshaug var politisk aktiv og en av forkjemperne for at Snertingdalen skulle bli egen kommune, noe som lyktes i 1910.
Skolens mest kjente lærer var ''Even Lyshaug'' (1869-1963). Lyshaug var lærer ved Torstuen i hele 44 år, fra 1894 til 1938. Han var fram til 1911 også lærer ved [[Fredvang (Ambjør) skole|Ambjør skole]]. Lyshaug var politisk aktiv og en av forkjemperne for at Snertingdalen skulle bli egen kommune, noe som lyktes i 1910.


Sentraliseringspolitikken etter andre verdenskrig førte til at skolene [[Fredvang skole|Fredvang]] og Torstuen ble lagt under [[Dalheim skole|Dalheim]], i henholdsvis 1947 og 1964.  
Sentraliseringspolitikken etter andre verdenskrig førte til at skolene [[Fredvang skole|Fredvang]] og Torstuen ble lagt under [[Dalheim skole|Dalheim]], i henholdsvis 1947 og 1964.  
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer