Tosten Olsen Oppnåsen: Forskjell mellom sideversjoner

m
hbr
(byline-fiks på bilete, oppgraderer til F2)
m (hbr)
Linje 46: Linje 46:
Ikkje berre einslege, men også familiefolk innan dette sosiale sjiktet flytta gjerne mykje rundt, oftast innanfor heimbygda. Det blir til fulle illustrert ved dei bustadene vi har registrert at Tosten og familien budde på.
Ikkje berre einslege, men også familiefolk innan dette sosiale sjiktet flytta gjerne mykje rundt, oftast innanfor heimbygda. Det blir til fulle illustrert ved dei bustadene vi har registrert at Tosten og familien budde på.


Ved ekteskapsinngåinga i 1861 er både Tosten og Oline nemnde Haugom, og det er namnet på eit småbruk i [[Øvergrenda]] i Lom hovudsokn. I bygdeboka står det at Tosten og Oline ei tid budde som innerstar i Haugomkvea, ein plass eller småbruk der som syster til Tosten og hennar familie dreiv. Vi har ikkje funne familien i folketeljinga 1865. I den neste teljinga, 1875, har bur Tosten og Oline med småborna sine på plassen «Gjeilen», eller Geilstugu under [[Stamstad]] i det same grannelaget. Tosten er da titulert jordarbeider.<ref>{{folketelling person|pf01052088001842|Tosten Olsen|1875|Lom.}}.</ref>
Ved ekteskapsinngåinga i 1861 er både Tosten og Oline nemnde Haugom, og det er namnet på eit småbruk i [[Øvergrenda]] i Lom hovudsokn. I bygdeboka står det at Tosten og Oline ei tid budde som innerstar i Haugomkvea, ein plass eller småbruk der som syster til Tosten og hennar familie dreiv. Vi har ikkje funne familien i folketeljinga 1865. I den neste teljinga, 1875, har bur Tosten og Oline med småborna sine på plassen «Gjeilen», eller Geilstugu under [[Stamstad]] i det same grannelaget. Tosten er da titulert jordarbeider.<ref>{{folketelling|pf01052088001842|Tosten Olsen|1875|Lom.}}.</ref>


Da Tosten gifta seg andre gongen, i 1885, budde han i Frøysehagen og brura Marit på Andvordseige, om vi har funne rette paret i kyrkjeboka.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070115630030.jpg Kyrkjebok for Lom.]</ref> Der er dei nemleg båe oppgjevne med fødselsåret 1832, som jo ikkje stemmer. Brudgomen er «dagarbeider». Dagarbeidar er Tosten også i følgje folketeljinga 1900.<ref>{{folketelling person|pf01037080001741|Tosten Olsen|1900|Lom}}.</ref> Da bur han i Sevaldstugu under Andvord. Han er enkjemann, og dei andre som bur der, er ekteparet Herman Andersen og Ingrid Pedersen, som er arbeidarar og hovudpersonar på plassen. Mor til Herman, Marit Helgesdotter, bur der også. Om ikkje før, er det rimeleg å tenkje seg at Olav Aukrust vart kjend med Muskeguten på denne tida. Sevaldstugu ligg ikkje langt frå heimegarden til diktaren, og Marit Helgesdotter var endatil mor til Aukrusts jamaldrande ven Jørgen Bråten («Jørgen jeger og fisker»).
Da Tosten gifta seg andre gongen, i 1885, budde han i Frøysehagen og brura Marit på Andvordseige, om vi har funne rette paret i kyrkjeboka.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070115630030.jpg Kyrkjebok for Lom.]</ref> Der er dei nemleg båe oppgjevne med fødselsåret 1832, som jo ikkje stemmer. Brudgomen er «dagarbeider». Dagarbeidar er Tosten også i følgje folketeljinga 1900.<ref>{{folketelling|pf01037080001741|Tosten Olsen|1900|Lom}}.</ref> Da bur han i Sevaldstugu under Andvord. Han er enkjemann, og dei andre som bur der, er ekteparet Herman Andersen og Ingrid Pedersen, som er arbeidarar og hovudpersonar på plassen. Mor til Herman, Marit Helgesdotter, bur der også. Om ikkje før, er det rimeleg å tenkje seg at Olav Aukrust vart kjend med Muskeguten på denne tida. Sevaldstugu ligg ikkje langt frå heimegarden til diktaren, og Marit Helgesdotter var endatil mor til Aukrusts jamaldrande ven Jørgen Bråten («Jørgen jeger og fisker»).


Tosten og enkja Marit Helgesdotter ser ut til å ha vorte eit sambuarpar. Dei bur iallfall toeine på ein plass under Blakar på folketeljingstidspunktet i 1910.<ref>{{folketelling person|pf01036427001282|Tosten Olsen|1910|Lom}}.</ref> Plassen er i folketeljinga omtala som Roen, og er vel identisk med Roastugu som er oppført under Blakar i bygdeboka. Der er rett nok ikkje Tosten og Marit nemnde. At enkjemannen Tosten og enkja Marit levde i eit parforhold, blir stadfesta av det Olav T. Kvaale fortel om Tosten:
Tosten og enkja Marit Helgesdotter ser ut til å ha vorte eit sambuarpar. Dei bur iallfall toeine på ein plass under Blakar på folketeljingstidspunktet i 1910.<ref>{{folketelling|pf01036427001282|Tosten Olsen|1910|Lom}}.</ref> Plassen er i folketeljinga omtala som Roen, og er vel identisk med Roastugu som er oppført under Blakar i bygdeboka. Der er rett nok ikkje Tosten og Marit nemnde. At enkjemannen Tosten og enkja Marit levde i eit parforhold, blir stadfesta av det Olav T. Kvaale fortel om Tosten:
:«På sine gamle dagar levde han saman med ei enkje. – Du trøyng da ikkje kvinnfolk du som er så gamal, sa ho mor, han Tosten sat og venta på mjølkespannet. – Veit du ikkje det da, at gamlaste bukkein har stivaste høynne, sa’n Tosten.»
:«På sine gamle dagar levde han saman med ei enkje. – Du trøyng da ikkje kvinnfolk du som er så gamal, sa ho mor, han Tosten sat og venta på mjølkespannet. – Veit du ikkje det da, at gamlaste bukkein har stivaste høynne, sa’n Tosten.»


Linje 78: Linje 78:
*Kvaale, Olav T.: ''Gamalt frå Lom. Folk og fylgje tå alle slag.'' Lom Heimbygdslag 1975.  
*Kvaale, Olav T.: ''Gamalt frå Lom. Folk og fylgje tå alle slag.'' Lom Heimbygdslag 1975.  
*''Ættebok for Skjåk, bd. 1'', Skjåk historielag 1946.
*''Ættebok for Skjåk, bd. 1'', Skjåk historielag 1946.
* {{hbr1-1|pf01052088001842|Tosten Olsen Oppnåsen}}.


== Referansar ==
== Referansar ==