Veiledere, Administratorer
9 032
redigeringer
(Språkvask) |
(Språkvask) |
||
Linje 96: | Linje 96: | ||
Det er diktarens ætte- og tradisjonsdyrkande ideologi som her blir uttrykt. Men det er nokså nærliggjande å tru at Aukrust kan ha høyrt den verkelege Tosten Pålsen fortelje om og kanskje syne litt byrgskap over slekta si. Det kan iallfall ha vore om å gjere for ein slik «lausunge», som heller ikkje akkurat hadde oppnådd nokon høgvyrd status som vaksen, å kunne fortelje at båe foreldra kom frå gode bondeætter. Dei hadde berre vore for unge og kåte og uforsiktige på eit visst tidspunkt. | Det er diktarens ætte- og tradisjonsdyrkande ideologi som her blir uttrykt. Men det er nokså nærliggjande å tru at Aukrust kan ha høyrt den verkelege Tosten Pålsen fortelje om og kanskje syne litt byrgskap over slekta si. Det kan iallfall ha vore om å gjere for ein slik «lausunge», som heller ikkje akkurat hadde oppnådd nokon høgvyrd status som vaksen, å kunne fortelje at båe foreldra kom frå gode bondeætter. Dei hadde berre vore for unge og kåte og uforsiktige på eit visst tidspunkt. | ||
Ein les kanskje også mellom linene at diktaren i ei sterkætta urkraft som Tosten Raudskjegg | Ein les kanskje også mellom linene at diktaren i ei sterkætta urkraft som Tosten Raudskjegg øygnar utvegar til revitalisering av gamle, fallerande og sjølvoppgjevande bondeslekter. Det var ei vanskeleg omstillingstid for gardbrukarane i distriktet frå 1880-åra og frametter. Iallfall fortel den fiktive Tosten Raudskjegg dette om dei kraftige systrene sine: | ||
:"De' va' so storlema ''syst''' e' ha' " sa'n, - | :"De' va' so storlema ''syst''' e' ha' " sa'n, - | ||
Linje 105: | Linje 105: | ||
:åtte styggen då ingor skam! | :åtte styggen då ingor skam! | ||
Gards- og slektshistorier har vore mykje lesne av folk som har følt behov for å bli knytt til ætter «betre» enn seg sjølve. Diktaren Tor Jonsson er for så vidt eit døme på det. Han var ein plassgut som vaks opp i same grannelaget som både Aukrust og Tosten Pålsen, og delvis overlappande i tid. Han var rett nok berre smågut medan Tosten framleis var | Gards- og slektshistorier har vore mykje lesne av folk som har følt behov for å bli knytt til ætter «betre» enn seg sjølve. Diktaren [[Tor Jonsson]] er for så vidt eit døme på det. Han var ein plassgut som vaks opp i same grannelaget som både Aukrust og Tosten Pålsen, og delvis overlappande i tid. Han var rett nok berre smågut medan Tosten framleis var kårkall i Nørjordet, men han var 13 år då Aukrust døydde. Jonsson las ættebøkene for Skjåk og fann att seg sjølv knytt til gilde gardbrukarslekter der. Han gjorde dette mest for å underminere det stands- og slektshovmotet han følte seg undertrykt av, ved å vise til at proletariat og gardfolk som oftast var nokså nærskylde. Men det er snart gjort for den undertrykte å godta undertrykkarens premissar - «stor arv det er for mannen av godtfolk vera fødd», anten i kamp mot eller aksept av den rådande kulturen. | ||
== Kjelder og litteratur == | == Kjelder og litteratur == |