Tosterud skole (Feiring): Forskjell mellom sideversjoner
(millomlagring) |
(tillegg) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{under arbeid}} | {{under arbeid}} | ||
'''[[Tosterud skole (Feiring)|Tosterud skole]]''' var en folkeskole lengst sør i gamle [[Feiring kommune]]. Kretsen omfatta gardene [[Solberg (Feiring)]], [[Bålsrud (Feiring)|Bålsrud]], [[Bjørndalen (Feiring)|Bjørndalen]], [[Tosterud (Feiring)|Tosterud]], [[Bekkedal (Feiring)|Bekkedal]], [[Lium (Feiring)|Lium]] og [[Ekornholmen]]. Tosterud var en av de fire skolekretsene i Feiring som ble etablert i 1860, da en ny skolelov fastslo at alle skoler skulle ha et fast undervisningssted. | '''[[Tosterud skole (Feiring)|Tosterud skole]]''' var en folkeskole lengst sør i gamle [[Feiring kommune]]. Kretsen omfatta gardene [[Solberg (Feiring)]], [[Bålsrud (Feiring)|Bålsrud]], [[Bjørndalen (Feiring)|Bjørndalen]], [[Tosterud (Feiring)|Tosterud]], [[Bekkedal (Feiring)|Bekkedal]], [[Lium (Feiring)|Lium]] og [[Ekornholmen]]. Tosterud var en av de fire skolekretsene i Feiring som ble etablert i 1860, da en ny skolelov fastslo at alle skoler skulle ha et fast undervisningssted. Først leide skolen salen på garden Nord-Tosterud (bnr. 1), men rundt 1920 ble det satt opp et eget skolebygg. Skolen var den minste i Feiring, og hadde i 1890 bare 20 elever. Trosterud var udelt, men fra 1889 gikk storskoleelevene i kretsen på den større [[Kjerkebygda skole (Feiring)|Kjerkebygda skole]]. Samtidig ble gardene Lium og Ekornholmen overført til Kjerkebygda. | ||
Kretsen ble nedlagt i 1958, da de fire grendeskolene i Feiring ble slått sammen til nye [[Feiring skole]]. Ifølge bygdebokforfatter Aage Lunde var det lite motstand i grendene mot å legge ned de gamle kretsene. Lærer Hemsing fikk jobb på den nye sentralskolen i bygda. | Kretsen ble nedlagt i 1958, da de fire grendeskolene i Feiring ble slått sammen til nye [[Feiring skole]]. Ifølge bygdebokforfatter Aage Lunde var det lite motstand i grendene mot å legge ned de gamle kretsene. Lærer Hemsing fikk jobb på den nye sentralskolen i bygda. | ||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
*[ Folketellinga 1910 for Feiring] | *[ Folketellinga 1910 for Feiring] | ||
*[[Lunde, Aage]]: ''Feirings historie. Bygdehistorien fram til 1964. Bind 1'', Eidsvoll kommune 1983, s. 250- | *[[Lunde, Aage]]: ''Feirings historie. Bygdehistorien fram til 1964. Bind 1'', Eidsvoll kommune 1983, s. 250-257 og 473-476. | ||
*[[Tosterud, Maja]]: ''Feirings historie. Trosterud krets og Berger krets. Bind II'', Eidsvoll kommune 1984, s. | *[[Tosterud, Maja]]: ''Feirings historie. Trosterud krets og Berger krets. Bind II'', Eidsvoll kommune 1984, s. 153. | ||
[[Kategori:Feiring]] | [[Kategori:Feiring]] | ||
Sideversjonen fra 13. nov. 2012 kl. 09:49
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Tosterud skole var en folkeskole lengst sør i gamle Feiring kommune. Kretsen omfatta gardene Solberg (Feiring), Bålsrud, Bjørndalen, Tosterud, Bekkedal, Lium og Ekornholmen. Tosterud var en av de fire skolekretsene i Feiring som ble etablert i 1860, da en ny skolelov fastslo at alle skoler skulle ha et fast undervisningssted. Først leide skolen salen på garden Nord-Tosterud (bnr. 1), men rundt 1920 ble det satt opp et eget skolebygg. Skolen var den minste i Feiring, og hadde i 1890 bare 20 elever. Trosterud var udelt, men fra 1889 gikk storskoleelevene i kretsen på den større Kjerkebygda skole. Samtidig ble gardene Lium og Ekornholmen overført til Kjerkebygda.
Kretsen ble nedlagt i 1958, da de fire grendeskolene i Feiring ble slått sammen til nye Feiring skole. Ifølge bygdebokforfatter Aage Lunde var det lite motstand i grendene mot å legge ned de gamle kretsene. Lærer Hemsing fikk jobb på den nye sentralskolen i bygda.
Kilder og litteratur
- [ Folketellinga 1910 for Feiring]
- Lunde, Aage: Feirings historie. Bygdehistorien fram til 1964. Bind 1, Eidsvoll kommune 1983, s. 250-257 og 473-476.
- Tosterud, Maja: Feirings historie. Trosterud krets og Berger krets. Bind II, Eidsvoll kommune 1984, s. 153.