Toten Cellulose: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 26: Linje 26:


[[Kategori:Treforedlingsbedrifter]]
[[Kategori:Treforedlingsbedrifter]]
[[Kategori:Bedrifter i Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Industribedrifter i Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Hunndalen]]
[[Kategori:Hunndalen]]
[[Kategori:Etableringer i 1904]]
[[Kategori:Etableringer i 1904]]
[[Kategori:Opphør i 1981]]
[[Kategori:Opphør i 1981]]

Sideversjonen fra 4. mar. 2010 kl. 12:04

Toten Cellulose i Hunndalen ca. 1910. Foto: Mjøsmuseet.

Toten Cellulose (lokalt bare Cellulosen) var en cellulosefabrikk i Hunndalen i Gjøvik kommune, før 1964 i Vardal kommune. Fabrikken hadde en stor del av æra for framveksten av tettstedet Hunndalen på slutten av 1800-tallet.

Den første treforedlingsbedriften på stedet var Gjøvik Træsliberi, som ble etablert i 1872. Da denne brant i 1883, ble det bygd en cellulosefabrikk på tomta. Gjøvik Cellulosefabrik A/S kom i drift i 1886, men bedriften ble i de følgende åra totalt ombygd for å øke produksjonskapasiteten. Utbygginga ble svært kostbar, og dette var en av årsakene til at bedriften gikk konkurs i 1899.

I 1904 ble A/S Toten Cellulosefabrik eier av anlegget, og året etter kom produksjonen i gang igjen. Transporten av ferdige produkter ble i denne perioden enklere, da Gjøvikbanen åpna i 1902. Denne fikk "Cellulosen" tilgang til gjennom et sidespor til Nygard stasjon. Mye av tømmeret til fabrikken kom via den såkalte Kjerraten, en taubane som frakta kubb fra bedriftens tømmertomter på Rambekkmoen ved Mjøsa. Kalk fikk bedriften fra Gjøvik kalkfabrikk, frakta på vegen som ble anlagt for dette formålet, nemlig Kalkvegen. Kalken ble trulig brukt til å nøytralisere luten.

I 1920 ble kjemiingeniør Alf Engelstad ansatt som fabrikkbestyrer, en mann som skulle bli bedriftens leder i 30 år. Engelstad var en av oppfinnerne av den såkalte Cross-Engelstad-metoden. Denne medførte at bedriften i 1935, som den første i verden, begynte å koke cellulose med ammoniakk.

Saugbrugsforeningen i Halden og Norsk Hydro kjøpte hunndalsbedriften i 1936. Hydro trengte avsetning for sin produksjon av ammoniakk, og Saugbrugs behøvde cellulose til papirproduksjon. Saugbrugsforeningen kjøpte alle aksjene i 1978. Fabrikken ble nedlagt i 1981, i ei krisetid for celluloseindustrien allment. Samtidig hevda særlig folk i lokalmiljøet at bedriften fikk mindre tømmer enn den trengte, og at dette var hovedårsaken til konkursen. Virkesfordelingsavtalen mellom skogeierne og treforedlingsbedriftene i 1978 innebar at bedriftene i de trerike innlandsstrøka måtte dele tømmer med bedriftene langs kysten.

I de gamle fabrikklokalene holder i dag flere småbedrifter til. På en del av området er det imidlertid påvist store konsentrasjoner av miljøgifter fra Cellulosens dager. Alt på 1960-tallet ble bedriften utpekt som den verste forurenseren langs Hunnselva.


Antall ansatte

  • 1914: ca. 150
  • 1920: ca. 300
  • 1980: ca. 170
  • 1981: ca. 60


Kilder og litteratur

  • Fageraas, Knut Bech:Masse papir. Norske papir- og tremassefabrikker gjennom 150 år, Norsk skogmuseum 2006, s. 97-99.
  • Slåtten, Håvald: "Framvekst av Åmodt trådtrekkeri/Toten Cellulosefabrikk", i Vår felles arv, Hunndalen 1988, s. 67-70.