Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
Toten Cellulose: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Rambekkmoen og Kalkvegen
(Noen rettelser) |
|||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb | <onlyinclude>{{thumb|Toten Cellulose 1910.jpg|Toten Cellulose i Hunndalen ca. 1910.|[[Mjøsmuseet]]}} | ||
'''[[Toten Cellulose]]''' (lokalt bare ''Cellulosen'') var en cellulosefabrikk i [[Hunndalen]] i [[Gjøvik kommune]], før 1964 i [[Vardal kommune]]. Cellulosefabrikken var ei videreføring av ''Gjøvik Træsliberi'' og ''Gjøvik Cellulosefabrikk'', etablert i henholdsvis 1872 og 1886. Disse treforedlingsbedriftene hadde en stor del av æra for framveksten av tettstedet Hunndalen på slutten av 1800-tallet. Fram til nedlegginga i 1981 var cellulosefabrikken stedets største arbeidsplass. | '''[[Toten Cellulose]]''' (lokalt bare ''Cellulosen'') var en cellulosefabrikk i [[Hunndalen]] i [[Gjøvik kommune]], før 1964 i [[Vardal kommune]]. Cellulosefabrikken var ei videreføring av ''Gjøvik Træsliberi'' og ''Gjøvik Cellulosefabrikk'', etablert i henholdsvis 1872 og 1886. Disse treforedlingsbedriftene hadde en stor del av æra for framveksten av tettstedet Hunndalen på slutten av 1800-tallet. Fram til nedlegginga i 1981 var cellulosefabrikken stedets største arbeidsplass. | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
== Rambekkmoen og Kalkvegen== | == Rambekkmoen og Kalkvegen== | ||
{{thumb | {{thumb|Rambekkmoen Wilse 1929.jpg|Kjerraten på [[Rambekkmoen]] utafor [[Gjøvik]]. Denne innretningen transporterte kubb fra mjøsstranda til cellulosefabrikken i Hunndalen.|[[Anders Beer Wilse]] (1929)}}Mye av tømmeret til fabrikken kom via taubanen som frakta kubb fra bedriftens tømmertomter på [[Rambekkmoen]] ved Mjøsa. Rambekkmoen, som ligger vel 1 km sør for Gjøvik sentrum, var også en ganske stor arbeidsplass. Arbeiderne festet stokker til et kjettingverk som dro tømmeret inn på land. Dette var dette verket som het «[[Kjerrat|Kjerraten]]» (fra tysk Keh-rad = vendehjul). Deretter ble tømmeret valsa i store tromler for avbarking og så kappa i passende lengder (kalt ''kubb''). Så ble kubben lasta opp i vogner, som var festa til vaierne i en taubane, og frakta opp til fabrikken i Hunndalen. Der ble den hogd opp til flis. | ||
På «Moen» var det faste arbeidere som dreiv i årevis, og som gjerne bodde i nærheten.<ref>Ellingsen 2204, s. 97-99.</ref> Det var også bruk for folk som ble hyra inn på kortidskontrakter. Flere småbrukere fra [[Nordlia]], ca. 5 km lenger sør, arbeidde her rundt 1910, og tituleres i folketellinga og andre offentlige kilder som cellulosearbeidere.<ref>I 1910-tellinga er seks menn fra Nordli skolekrets, Østre Toten titulert som cellulosearbeidere. De bodde på strekningen Kallrustad-Steinsli, altså ca. 4-6 kilometer fra Rambekkmoen. Det kan også tenkes at en eller flere av disse arbeidde i sjølve cellulosefabrikken i Hunndalen. Nordlingen Torgeir Aspelund er på ei bevart lønningsliste fra Rambekkmoen (1912) titulert som formann.</ref> Tømmerinspektør (og sjef for virksomheten på Rambekkmoen?) fra 1920 til 1934 var [[Ole Ellingsen]]. | På «Moen» var det faste arbeidere som dreiv i årevis, og som gjerne bodde i nærheten.<ref>Ellingsen 2204, s. 97-99.</ref> Det var også bruk for folk som ble hyra inn på kortidskontrakter. Flere småbrukere fra [[Nordlia]], ca. 5 km lenger sør, arbeidde her rundt 1910, og tituleres i folketellinga og andre offentlige kilder som cellulosearbeidere.<ref>I 1910-tellinga er seks menn fra Nordli skolekrets, Østre Toten titulert som cellulosearbeidere. De bodde på strekningen Kallrustad-Steinsli, altså ca. 4-6 kilometer fra Rambekkmoen. Det kan også tenkes at en eller flere av disse arbeidde i sjølve cellulosefabrikken i Hunndalen. Nordlingen Torgeir Aspelund er på ei bevart lønningsliste fra Rambekkmoen (1912) titulert som formann.</ref> Tømmerinspektør (og sjef for virksomheten på Rambekkmoen?) fra 1920 til 1934 var [[Ole Ellingsen]]. | ||
Arbeidet på Rambekkmoen var ikke ufarlig. Minst tre arbeidere mista livet sitt i ulykker her. Ole Ellingsens barnebarn, [[Sigbjørn Ellingsen|Sigbjørn]], nevner i en artikkel to personer som omkom i samme ulykke, trulig i mellomkrigsåra.<ref>Ellingsen 2004, s. 97-99.</ref> Aftenposten meldte 27 | Arbeidet på Rambekkmoen var ikke ufarlig. Minst tre arbeidere mista livet sitt i ulykker her. Ole Ellingsens barnebarn, [[Sigbjørn Ellingsen|Sigbjørn]], nevner i en artikkel to personer som omkom i samme ulykke, trulig i mellomkrigsåra.<ref>Ellingsen 2004, s. 97-99.</ref> ''Aftenposten'' meldte 27. oktober 1933 at reparatøren Johannes Nyhus ble drept under arbeidet med å smøre et stort tannhjul. | ||
''Kalk'' fikk bedriften fra [[Gjøvik kalkfabrikk]] i nåværende [[Vestre Totenveg]]. Kalken ble frakta på vegen som ble anlagt for dette formålet, nemlig [[Kalkvegen (Gjøvik)|Kalkvegen]]. Kalken ble brukt til å bleke cellulosen ved at det ble laget kalsiumhypokloritt av den. Det er det samme virkestoffet der som vi i dag kjenner i produkter som | ''Kalk'' fikk bedriften fra [[Gjøvik kalkfabrikk]] i nåværende [[Vestre Totenveg]]. Kalken ble frakta på vegen som ble anlagt for dette formålet, nemlig [[Kalkvegen (Gjøvik)|Kalkvegen]]. Kalken ble brukt til å bleke cellulosen ved at det ble laget kalsiumhypokloritt av den. Det er det samme virkestoffet der som vi i dag kjenner i produkter som Klorin. Cellulosefabrikken i Hunndalen var kalkprodusentens største avtaker. Av en daglig produksjon på 140 hl. kalk gikk hele 100 hl. dit. For å lette transporten til «Cellulosen» bygde [[Gjøvik Kalkfabrikk]] i 1902 for egen regning den 3 kilometer lange [[Kalkvegen (Gjøvik)|Kalkvegen]].<ref>[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2011120512001#&struct=DIV26 ''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914'', s. 26.]</ref> | ||
== Forskning og nyvinninger == | == Forskning og nyvinninger == | ||
{{thumb | {{thumb|Toten Cellulose Wilse 1929.jpg|Transportbandet som førte flis fra siloen til produksjonslokalene.|Anders Beer Wilse (1929)}} | ||
I 1920 ble kjemiingeniør [[Alf Engelstad]] ansatt som fabrikkbestyrer, en mann som skulle bli bedriftens leder i 30 år. Engelstad var en av oppfinnerne av den såkalte Cross-Engelstad-metoden. Denne medførte at bedriften i 1935, som den første i verden, begynte å koke cellulose med ammoniakk. | I 1920 ble kjemiingeniør [[Alf Engelstad]] ansatt som fabrikkbestyrer, en mann som skulle bli bedriftens leder i 30 år. Engelstad var en av oppfinnerne av den såkalte Cross-Engelstad-metoden. Denne medførte at bedriften i 1935, som den første i verden, begynte å koke cellulose med ammoniakk. | ||