Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
Toten Cellulose: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Rambekkmoen og Kalkvegen
(noe omskriving) |
|||
| (20 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb | <onlyinclude>{{thumb|Toten Cellulose 1910.jpg|Toten Cellulose i Hunndalen ca. 1910.|[[Mjøsmuseet]]}} | ||
'''[[Toten Cellulose]]''' (lokalt bare ''Cellulosen'') var en cellulosefabrikk i [[Hunndalen]] i [[Gjøvik kommune]], før 1964 i [[Vardal kommune]]. Cellulosefabrikken var ei videreføring av ''Gjøvik Træsliberi'' og ''Gjøvik Cellulosefabrikk'', etablert i henholdsvis 1872 og 1886. Disse treforedlingsbedriftene hadde en stor del av æra for framveksten av tettstedet Hunndalen på slutten av 1800-tallet. Fram til nedlegginga i 1981 var cellulosefabrikken stedets største arbeidsplass. | '''[[Toten Cellulose]]''' (lokalt bare ''Cellulosen'') var en cellulosefabrikk i [[Hunndalen]] i [[Gjøvik kommune]], før 1964 i [[Vardal kommune]]. Cellulosefabrikken var ei videreføring av ''Gjøvik Træsliberi'' og ''Gjøvik Cellulosefabrikk'', etablert i henholdsvis 1872 og 1886. Disse treforedlingsbedriftene hadde en stor del av æra for framveksten av tettstedet Hunndalen på slutten av 1800-tallet. Fram til nedlegginga i 1981 var cellulosefabrikken stedets største arbeidsplass. | ||
Toten Celluloses innflytelse på landskap og transportlinjer, særlig på grunn av det store råstoffbehovet, strakte seg imidlertid langt ut over Hunndalen. Som stor oppkjøper av trevirke bidrog fabrikken og dens forgjengere til at mye av skogen i Toten-området | Toten Celluloses innflytelse på landskap og transportlinjer, særlig på grunn av det store råstoffbehovet, strakte seg imidlertid langt ut over Hunndalen. Som stor oppkjøper av trevirke bidrog fabrikken og dens forgjengere til at mye av skogen i Toten-området ble uthogd.<ref>Dalin 1980, s. 67. Dalin baserer seg på amtmannens femårsberetninger. I beretningen for perioden 1886-90 heter det at mye av skogen i Totens Fogderi er hogd ned, og i neste femårsperiode hadde det også begynt å gå nedover med de mindre dimensjonene.</ref> Tømmeret ble frakta med en visuelt dominerende [[taubane]] fra Mjøsa til Hunndalen, og kalk til bleking av cellulosen ble transportert på [[Kalkvegen (Gjøvik)|Kalkvegen]] bygd spesielt for transporten til Cellulosen.</onlyinclude> | ||
== Oppstarten == | == Oppstarten == | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
== Rambekkmoen og Kalkvegen== | == Rambekkmoen og Kalkvegen== | ||
{{thumb | {{thumb|Rambekkmoen Wilse 1929.jpg|Kjerraten på [[Rambekkmoen]] utafor [[Gjøvik]]. Denne innretningen transporterte kubb fra mjøsstranda til cellulosefabrikken i Hunndalen.|[[Anders Beer Wilse]] (1929)}}Mye av tømmeret til fabrikken kom via taubanen som frakta kubb fra bedriftens tømmertomter på [[Rambekkmoen]] ved Mjøsa. Rambekkmoen, som ligger vel 1 km sør for Gjøvik sentrum, var også en ganske stor arbeidsplass. Arbeiderne festet stokker til et kjettingverk som dro tømmeret inn på land. Dette var dette verket som het «[[Kjerrat|Kjerraten]]» (fra tysk Keh-rad = vendehjul). Deretter ble tømmeret valsa i store tromler for avbarking og så kappa i passende lengder (kalt ''kubb''). Så ble kubben lasta opp i vogner, som var festa til vaierne i en taubane, og frakta opp til fabrikken i Hunndalen. Der ble den hogd opp til flis. | ||
På «Moen» var det faste arbeidere som dreiv i årevis, og som gjerne bodde i nærheten. Det var også bruk for folk som ble hyra inn på kortidskontrakter. Flere småbrukere fra [[Nordlia]], ca. 5 km lenger sør, arbeidde her rundt 1910, og tituleres i folketellinga og andre offentlige kilder som cellulosearbeidere.<ref>I 1910-tellinga er seks menn fra Nordli skolekrets, Østre Toten titulert som cellulosearbeidere. De bodde på strekningen Kallrustad-Steinsli, altså ca. 4-6 kilometer fra Rambekkmoen. Det kan også tenkes at en eller flere av disse arbeidde i sjølve cellulosefabrikken i Hunndalen. Nordlingen Torgeir Aspelund er på ei bevart lønningsliste fra Rambekkmoen (1912) titulert som formann.</ref> Tømmerinspektør (og sjef for virksomheten på Rambekkmoen?) fra 1920 til 1934 var [[Ole Ellingsen]]. | På «Moen» var det faste arbeidere som dreiv i årevis, og som gjerne bodde i nærheten.<ref>Ellingsen 2204, s. 97-99.</ref> Det var også bruk for folk som ble hyra inn på kortidskontrakter. Flere småbrukere fra [[Nordlia]], ca. 5 km lenger sør, arbeidde her rundt 1910, og tituleres i folketellinga og andre offentlige kilder som cellulosearbeidere.<ref>I 1910-tellinga er seks menn fra Nordli skolekrets, Østre Toten titulert som cellulosearbeidere. De bodde på strekningen Kallrustad-Steinsli, altså ca. 4-6 kilometer fra Rambekkmoen. Det kan også tenkes at en eller flere av disse arbeidde i sjølve cellulosefabrikken i Hunndalen. Nordlingen Torgeir Aspelund er på ei bevart lønningsliste fra Rambekkmoen (1912) titulert som formann.</ref> Tømmerinspektør (og sjef for virksomheten på Rambekkmoen?) fra 1920 til 1934 var [[Ole Ellingsen]]. | ||
Arbeidet på Rambekkmoen var ikke ufarlig. Minst tre arbeidere mista livet sitt i ulykker her. Ole Ellingsens barnebarn, [[Sigbjørn Ellingsen|Sigbjørn]], nevner i en artikkel to personer som omkom i samme ulykke, trulig i mellomkrigsåra. Aftenposten meldte 27 | Arbeidet på Rambekkmoen var ikke ufarlig. Minst tre arbeidere mista livet sitt i ulykker her. Ole Ellingsens barnebarn, [[Sigbjørn Ellingsen|Sigbjørn]], nevner i en artikkel to personer som omkom i samme ulykke, trulig i mellomkrigsåra.<ref>Ellingsen 2004, s. 97-99.</ref> ''Aftenposten'' meldte 27. oktober 1933 at reparatøren Johannes Nyhus ble drept under arbeidet med å smøre et stort tannhjul. | ||
''Kalk'' fikk bedriften fra [[Gjøvik kalkfabrikk]] i nåværende [[Vestre Totenveg]]. Kalken ble frakta på vegen | ''Kalk'' fikk bedriften fra [[Gjøvik kalkfabrikk]] i nåværende [[Vestre Totenveg]]. Kalken ble frakta på vegen som ble anlagt for dette formålet, nemlig [[Kalkvegen (Gjøvik)|Kalkvegen]]. Kalken ble brukt til å bleke cellulosen ved at det ble laget kalsiumhypokloritt av den. Det er det samme virkestoffet der som vi i dag kjenner i produkter som Klorin. Cellulosefabrikken i Hunndalen var kalkprodusentens største avtaker. Av en daglig produksjon på 140 hl. kalk gikk hele 100 hl. dit. For å lette transporten til «Cellulosen» bygde [[Gjøvik Kalkfabrikk]] i 1902 for egen regning den 3 kilometer lange [[Kalkvegen (Gjøvik)|Kalkvegen]].<ref>[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2011120512001#&struct=DIV26 ''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914'', s. 26.]</ref> | ||
== | == Forskning og nyvinninger == | ||
{{thumb | {{thumb|Toten Cellulose Wilse 1929.jpg|Transportbandet som førte flis fra siloen til produksjonslokalene.|Anders Beer Wilse (1929)}} | ||
I 1920 ble kjemiingeniør [[Alf Engelstad]] ansatt som fabrikkbestyrer, en mann som skulle bli bedriftens leder i 30 år. Engelstad var en av oppfinnerne av den såkalte Cross-Engelstad-metoden. Denne medførte at bedriften i 1935, som den første i verden, begynte å koke cellulose med ammoniakk. | |||
[[John Høye]], også han kjemiingeniør, ble ansatt som laboratoriesjef og forskningsleder i 1947. I laboratoriet i «Cellulosen» arbeidde Høye innen fagfeltet lignin, men på tampen av karrieren var han også opptatt av hvordan en kunne utnytte bark og kvist. | |||
== Saugbrugs og nedlegging == | == Saugbrugs og nedlegging == | ||
| Linje 41: | Linje 44: | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references/> | <references /> | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*Dalin, Sverre: ''Treforedling og transport ved Gjøvik 1870-1902'', hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo, våren 1980. | *Dalin, Sverre: ''Treforedling og transport ved Gjøvik 1870-1902'', hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo, våren 1980. | ||
*Aftenposten, 27/10 1933: «Drept under arbeidet». | *Aftenposten, 27/10 1933: «Drept under arbeidet». | ||
*Aftenposten, 27. mai 1981: «Toten Cellulose stanser. Slutten også for Gjøvikbanen?» | *Aftenposten, 27. mai 1981: «Toten Cellulose stanser. Slutten også for Gjøvikbanen?» | ||
| Linje 52: | Linje 54: | ||
*Fageraas, Knut Bech:''Masse papir. Norske papir- og tremassefabrikker gjennom 150 år'', Norsk skogmuseum 2006, s. 97-99. | *Fageraas, Knut Bech:''Masse papir. Norske papir- og tremassefabrikker gjennom 150 år'', Norsk skogmuseum 2006, s. 97-99. | ||
*[http://da.digitalarkivet.no/ft/sok/1910 Folketellinga 1910 for Østre Toten] | *[http://da.digitalarkivet.no/ft/sok/1910 Folketellinga 1910 for Østre Toten] | ||
*{{Granvin 1914}}, s. 26. | |||
*[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hedmark_og_oppland/1.6898598 NRK Hedmark og Oppland, 7/12 2009: «Ingen tar ansvar for forurensning»] | *[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hedmark_og_oppland/1.6898598 NRK Hedmark og Oppland, 7/12 2009: «Ingen tar ansvar for forurensning»] | ||
*Slåtten, Håvald: «Framvekst av Åmodt trådtrekkeri/Toten Cellulosefabrikk», i ''Vår felles arv'', Hunndalen 1988, s. 67-70. | *Slåtten, Håvald: «Framvekst av Åmodt trådtrekkeri/Toten Cellulosefabrikk», i ''Vår felles arv'', Hunndalen 1988, s. 67-70. | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Næringsliv]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Treforedlingsindustri]] | ||
[[Kategori:Gjøvik kommune]] | |||
[[Kategori:Hunndalen]] | [[Kategori:Hunndalen]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1904]] | [[Kategori:Etableringer i 1904]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1981]] | [[Kategori:Opphør i 1981]] | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||