Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
({{bm}}) |
||
(3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 5: | Linje 5: | ||
== Oppstarten == | == Oppstarten == | ||
Den første treforedlingsbedriften på stedet var ''Gjøvik Træsliberi'', som ble etablert i 1872. Da denne brant i 1883, ble det bygd en cellulosefabrikk på tomta. ''Gjøvik Cellulosefabrik A/S'' kom i drift i 1886, men bedriften ble i de følgende åra totalt ombygd for å øke produksjonskapasiteten. Utbygginga ble svært kostbar, og dette var en av årsakene til at bedriften gikk konkurs i 1899. </onlyinclude> | Den første treforedlingsbedriften på stedet var ''Gjøvik Træsliberi'', som ble etablert i 1872. Da denne brant i 1883, ble det bygd en cellulosefabrikk på tomta. ''Gjøvik Cellulosefabrik A/S'' kom i drift i 1886, men bedriften ble i de følgende åra totalt ombygd for å øke produksjonskapasiteten. Utbygginga ble svært kostbar, og dette var en av årsakene til at bedriften gikk konkurs i 1899. </onlyinclude> | ||
Linje 11: | Linje 10: | ||
== Rambekkmoen og Kalkvegen== | == Rambekkmoen og Kalkvegen== | ||
{{thumb|Rambekkmoen Wilse 1929.jpg|Kjerraten på [[Rambekkmoen]] utafor [[Gjøvik]]. Denne innretningen transporterte kubb fra mjøsstranda til cellulosefabrikken i Hunndalen.|[[Anders Beer Wilse]] (1929)}}Mye av tømmeret til fabrikken kom via taubanen som frakta kubb fra bedriftens tømmertomter på [[Rambekkmoen]] ved Mjøsa. Rambekkmoen, som ligger vel 1 km sør for Gjøvik sentrum, var også en ganske stor arbeidsplass. Arbeiderne festet stokker til et kjettingverk som dro tømmeret inn på land. Dette var dette verket som het «[[Kjerrat|Kjerraten]]» (fra tysk Keh-rad = vendehjul). Deretter ble tømmeret valsa i store tromler for avbarking og så kappa i passende lengder (kalt ''kubb''). Så ble kubben lasta opp i vogner, som var festa til vaierne i en taubane, og frakta opp til fabrikken i Hunndalen. Der ble den hogd opp til flis. | |||
{{thumb|Rambekkmoen Wilse 1929.jpg|Kjerraten på [[Rambekkmoen]] utafor [[Gjøvik]]. Denne innretningen transporterte kubb fra mjøsstranda til cellulosefabrikken i Hunndalen.|[[Anders Beer Wilse]] (1929)}}Mye av tømmeret til fabrikken kom via taubanen som frakta kubb fra bedriftens tømmertomter på [[Rambekkmoen]] ved Mjøsa. Rambekkmoen, som ligger vel 1 km sør for Gjøvik sentrum, var også en ganske stor arbeidsplass. Arbeiderne festet stokker til et kjettingverk som dro tømmeret inn på land Dette var dette verket som het «[[Kjerrat | |||
På «Moen» var det faste arbeidere som dreiv i årevis, og som gjerne bodde i nærheten.<ref>Ellingsen 2204, s. 97-99.</ref> Det var også bruk for folk som ble hyra inn på kortidskontrakter. Flere småbrukere fra [[Nordlia]], ca. 5 km lenger sør, arbeidde her rundt 1910, og tituleres i folketellinga og andre offentlige kilder som cellulosearbeidere.<ref>I 1910-tellinga er seks menn fra Nordli skolekrets, Østre Toten titulert som cellulosearbeidere. De bodde på strekningen Kallrustad-Steinsli, altså ca. 4-6 kilometer fra Rambekkmoen. Det kan også tenkes at en eller flere av disse arbeidde i sjølve cellulosefabrikken i Hunndalen. Nordlingen Torgeir Aspelund er på ei bevart lønningsliste fra Rambekkmoen (1912) titulert som formann.</ref> Tømmerinspektør (og sjef for virksomheten på Rambekkmoen?) fra 1920 til 1934 var [[Ole Ellingsen]]. | På «Moen» var det faste arbeidere som dreiv i årevis, og som gjerne bodde i nærheten.<ref>Ellingsen 2204, s. 97-99.</ref> Det var også bruk for folk som ble hyra inn på kortidskontrakter. Flere småbrukere fra [[Nordlia]], ca. 5 km lenger sør, arbeidde her rundt 1910, og tituleres i folketellinga og andre offentlige kilder som cellulosearbeidere.<ref>I 1910-tellinga er seks menn fra Nordli skolekrets, Østre Toten titulert som cellulosearbeidere. De bodde på strekningen Kallrustad-Steinsli, altså ca. 4-6 kilometer fra Rambekkmoen. Det kan også tenkes at en eller flere av disse arbeidde i sjølve cellulosefabrikken i Hunndalen. Nordlingen Torgeir Aspelund er på ei bevart lønningsliste fra Rambekkmoen (1912) titulert som formann.</ref> Tømmerinspektør (og sjef for virksomheten på Rambekkmoen?) fra 1920 til 1934 var [[Ole Ellingsen]]. | ||
Arbeidet på Rambekkmoen var ikke ufarlig. Minst tre arbeidere mista livet sitt i ulykker her. Ole Ellingsens barnebarn, [[Sigbjørn Ellingsen|Sigbjørn]], nevner i en artikkel to personer som omkom i samme ulykke, trulig i mellomkrigsåra.<ref>Ellingsen 2004, s. 97-99.</ref> Aftenposten meldte 27 | Arbeidet på Rambekkmoen var ikke ufarlig. Minst tre arbeidere mista livet sitt i ulykker her. Ole Ellingsens barnebarn, [[Sigbjørn Ellingsen|Sigbjørn]], nevner i en artikkel to personer som omkom i samme ulykke, trulig i mellomkrigsåra.<ref>Ellingsen 2004, s. 97-99.</ref> ''Aftenposten'' meldte 27. oktober 1933 at reparatøren Johannes Nyhus ble drept under arbeidet med å smøre et stort tannhjul. | ||
''Kalk'' fikk bedriften fra [[Gjøvik kalkfabrikk]] i nåværende [[Vestre Totenveg]]. Kalken ble frakta på vegen som ble anlagt for dette formålet, nemlig [[Kalkvegen (Gjøvik)|Kalkvegen]]. Kalken ble brukt til å bleke cellulosen ved at det ble laget kalsiumhypokloritt av den. Det er det samme virkestoffet der som vi i dag kjenner i produkter som | ''Kalk'' fikk bedriften fra [[Gjøvik kalkfabrikk]] i nåværende [[Vestre Totenveg]]. Kalken ble frakta på vegen som ble anlagt for dette formålet, nemlig [[Kalkvegen (Gjøvik)|Kalkvegen]]. Kalken ble brukt til å bleke cellulosen ved at det ble laget kalsiumhypokloritt av den. Det er det samme virkestoffet der som vi i dag kjenner i produkter som Klorin. Cellulosefabrikken i Hunndalen var kalkprodusentens største avtaker. Av en daglig produksjon på 140 hl. kalk gikk hele 100 hl. dit. For å lette transporten til «Cellulosen» bygde [[Gjøvik Kalkfabrikk]] i 1902 for egen regning den 3 kilometer lange [[Kalkvegen (Gjøvik)|Kalkvegen]].<ref>[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2011120512001#&struct=DIV26 ''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914'', s. 26.]</ref> | ||
== Forskning og nyvinninger == | == Forskning og nyvinninger == | ||
{{thumb|Toten Cellulose Wilse 1929.jpg|Transportbandet som førte flis fra siloen til produksjonslokalene.|Anders Beer Wilse (1929)}} | {{thumb|Toten Cellulose Wilse 1929.jpg|Transportbandet som førte flis fra siloen til produksjonslokalene.|Anders Beer Wilse (1929)}} | ||
I 1920 ble kjemiingeniør [[Alf Engelstad]] ansatt som fabrikkbestyrer, en mann som skulle bli bedriftens leder i 30 år. Engelstad var en av oppfinnerne av den såkalte Cross-Engelstad-metoden. Denne medførte at bedriften i 1935, som den første i verden, begynte å koke cellulose med ammoniakk. | I 1920 ble kjemiingeniør [[Alf Engelstad]] ansatt som fabrikkbestyrer, en mann som skulle bli bedriftens leder i 30 år. Engelstad var en av oppfinnerne av den såkalte Cross-Engelstad-metoden. Denne medførte at bedriften i 1935, som den første i verden, begynte å koke cellulose med ammoniakk. | ||
Linje 28: | Linje 25: | ||
== Saugbrugs og nedlegging == | == Saugbrugs og nedlegging == | ||
[[Saugbrugsforeningen]] i [[Halden]] og [[Norsk Hydro]] kjøpte hunndalsbedriften i 1936. Hydro trengte avsetning for sin produksjon av ammoniakk, og Saugbrugs behøvde cellulose til papirproduksjon. Saugbrugsforeningen kjøpte alle aksjene i 1978. Fabrikken ble nedlagt i 1981, i ei krisetid for celluloseindustrien allment. Samtidig hevda særlig folk i lokalmiljøet at bedriften fikk mindre tømmer enn den trengte, og at dette var hovedårsaken til konkursen. Virkesfordelingsavtalen mellom skogeierne og treforedlingsbedriftene i 1978 innebar at bedriftene i de trerike innlandsstrøka måtte dele tømmer med bedriftene langs kysten. | [[Saugbrugsforeningen]] i [[Halden]] og [[Norsk Hydro]] kjøpte hunndalsbedriften i 1936. Hydro trengte avsetning for sin produksjon av ammoniakk, og Saugbrugs behøvde cellulose til papirproduksjon. Saugbrugsforeningen kjøpte alle aksjene i 1978. Fabrikken ble nedlagt i 1981, i ei krisetid for celluloseindustrien allment. Samtidig hevda særlig folk i lokalmiljøet at bedriften fikk mindre tømmer enn den trengte, og at dette var hovedårsaken til konkursen. Virkesfordelingsavtalen mellom skogeierne og treforedlingsbedriftene i 1978 innebar at bedriftene i de trerike innlandsstrøka måtte dele tømmer med bedriftene langs kysten. | ||
Linje 34: | Linje 30: | ||
== Antall ansatte == | == Antall ansatte == | ||
*1914: ca. 150 | *1914: ca. 150 | ||
*1920: ca. 300 | *1920: ca. 300 | ||
Linje 43: | Linje 38: | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references /> | <references /> | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*Dalin, Sverre: ''Treforedling og transport ved Gjøvik 1870-1902'', hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo, våren 1980. | *Dalin, Sverre: ''Treforedling og transport ved Gjøvik 1870-1902'', hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo, våren 1980. | ||
*Aftenposten, 27/10 1933: «Drept under arbeidet». | *Aftenposten, 27/10 1933: «Drept under arbeidet». | ||
Linje 58: | Linje 51: | ||
*Slåtten, Håvald: «Framvekst av Åmodt trådtrekkeri/Toten Cellulosefabrikk», i ''Vår felles arv'', Hunndalen 1988, s. 67-70. | *Slåtten, Håvald: «Framvekst av Åmodt trådtrekkeri/Toten Cellulosefabrikk», i ''Vår felles arv'', Hunndalen 1988, s. 67-70. | ||
[[Kategori:Treforedlingsindustri]] | [[Kategori:Treforedlingsindustri]] | ||
[[Kategori:Gjøvik kommune]] | [[Kategori:Gjøvik kommune]] | ||
Linje 65: | Linje 57: | ||
[[Kategori:Opphør i 1981]] | [[Kategori:Opphør i 1981]] | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{bm}} |