Toten Cellulose: Forskjell mellom sideversjoner

nytt bilde
(retter filnavn)
(nytt bilde)
Linje 6: Linje 6:
<onlyinclude>I [[1904]] ble A/S Toten Cellulosefabrik eier av anlegget, og året etter kom produksjonen i gang igjen. Transporten av ferdige produkter ble i denne perioden enklere, da [[Gjøvikbanen]] åpna i 1902. </onlyinclude> Denne fikk "Cellulosen" tilgang til gjennom et sidespor til [[Nygard stasjon]]. Mye av tømmeret til fabrikken kom via den såkalte [[Kjerraten]], en taubane som frakta kubb fra bedriftens tømmertomter på [[Rambekkmoen]] ved Mjøsa. Kalk fikk bedriften fra [[Gjøvik kalkfabrikk]], frakta på vegen som ble anlagt for dette formålet, nemlig [[Kalkvegen (Gjøvik)|Kalkvegen]]. Kalken ble trulig brukt til å nøytralisere luten.
<onlyinclude>I [[1904]] ble A/S Toten Cellulosefabrik eier av anlegget, og året etter kom produksjonen i gang igjen. Transporten av ferdige produkter ble i denne perioden enklere, da [[Gjøvikbanen]] åpna i 1902. </onlyinclude> Denne fikk "Cellulosen" tilgang til gjennom et sidespor til [[Nygard stasjon]]. Mye av tømmeret til fabrikken kom via den såkalte [[Kjerraten]], en taubane som frakta kubb fra bedriftens tømmertomter på [[Rambekkmoen]] ved Mjøsa. Kalk fikk bedriften fra [[Gjøvik kalkfabrikk]], frakta på vegen som ble anlagt for dette formålet, nemlig [[Kalkvegen (Gjøvik)|Kalkvegen]]. Kalken ble trulig brukt til å nøytralisere luten.


{{thumb høyre|Toten Cellulose Wilse 1929.jpg|Transportbandet som førte flis fra siloen til produksjonslokalene. Foto: Anders Beer Wilse (1929).}}I 1920 ble kjemiingeniør [[Alf Engelstad]] ansatt som fabrikkbestyrer, en mann som skulle bli bedriftens leder i 30 år. Engelstad var en av oppfinnerne av den såkalte Cross-Engelstad-metoden. Denne medførte at bedriften i 1935, som den første i verden, begynte å koke cellulose med ammoniakk.   
{{thumb høyre|Toten Cellulose Wilse 1929.jpg|Transportbandet som førte flis fra siloen til produksjonslokalene. Foto: Anders Beer Wilse (1929).}}{{thumb høyre|Rambekkmoen Wilse 1929.jpg|Kjerraten på [[Rambekkmoen]] utafor [[Gjøvik]]. Denne innretningen transporterte kabb fra mjøsstranda til celluloses fabrikken i Hunndalen. Foto: Anders Beer Wilse (1929).}}I 1920 ble kjemiingeniør [[Alf Engelstad]] ansatt som fabrikkbestyrer, en mann som skulle bli bedriftens leder i 30 år. Engelstad var en av oppfinnerne av den såkalte Cross-Engelstad-metoden. Denne medførte at bedriften i 1935, som den første i verden, begynte å koke cellulose med ammoniakk.   


[[Saugbrugsforeningen]] i [[Halden]] og [[Norsk Hydro]] kjøpte hunndalsbedriften i 1936. Hydro trengte avsetning for sin produksjon av ammoniakk, og Saugbrugs behøvde cellulose til papirproduksjon. Saugbrugsforeningen kjøpte alle aksjene i 1978. Fabrikken ble nedlagt i 1981, i ei krisetid for celluloseindustrien allment. Samtidig hevda særlig folk i lokalmiljøet at bedriften fikk mindre tømmer enn den trengte, og at dette var hovedårsaken til konkursen. Virkesfordelingsavtalen mellom skogeierne og treforedlingsbedriftene i 1978 innebar at bedriftene i de trerike innlandsstrøka måtte dele tømmer med bedriftene langs kysten.
[[Saugbrugsforeningen]] i [[Halden]] og [[Norsk Hydro]] kjøpte hunndalsbedriften i 1936. Hydro trengte avsetning for sin produksjon av ammoniakk, og Saugbrugs behøvde cellulose til papirproduksjon. Saugbrugsforeningen kjøpte alle aksjene i 1978. Fabrikken ble nedlagt i 1981, i ei krisetid for celluloseindustrien allment. Samtidig hevda særlig folk i lokalmiljøet at bedriften fikk mindre tømmer enn den trengte, og at dette var hovedårsaken til konkursen. Virkesfordelingsavtalen mellom skogeierne og treforedlingsbedriftene i 1978 innebar at bedriftene i de trerike innlandsstrøka måtte dele tømmer med bedriftene langs kysten.
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer