Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
noen justeringer og småtillegg
(→Rambekkmoen og Kalkvegen: setter inn bilde) |
(noen justeringer og småtillegg) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{under arbeid}} | |||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Toten Cellulose 1910.jpg|Toten Cellulose i Hunndalen ca. 1910. Foto: Mjøsmuseet.}} | <onlyinclude>{{thumb høyre|Toten Cellulose 1910.jpg|Toten Cellulose i Hunndalen ca. 1910. Foto: Mjøsmuseet.}} | ||
'''[[Toten Cellulose]]''' (lokalt bare ''Cellulosen'') var en cellulosefabrikk i [[Hunndalen]] i [[Gjøvik kommune]], før 1964 i [[Vardal kommune]]. Cellulosefabrikken var en videreføring av Gjøvik Træsliberi, etablert i 1872. Bedriften hadde en stor del av æra for framveksten av tettstedet Hunndalen på slutten av 1800-tallet, og var stedets største bedrift fram til nedlegginga i 1981. | '''[[Toten Cellulose]]''' (lokalt bare ''Cellulosen'') var en cellulosefabrikk i [[Hunndalen]] i [[Gjøvik kommune]], før 1964 i [[Vardal kommune]]. Cellulosefabrikken var en videreføring av Gjøvik Træsliberi, etablert i 1872. Bedriften hadde en stor del av æra for framveksten av tettstedet Hunndalen på slutten av 1800-tallet, og var stedets største bedrift fram til nedlegginga i 1981. | ||
| Linje 14: | Linje 16: | ||
{{thumb høyre|Rambekkmoen Wilse 1929.jpg|Kjerraten på [[Rambekkmoen]] utafor [[Gjøvik]]. Denne innretningen transporterte kubb fra mjøsstranda til cellulosefabrikken i Hunndalen. Foto: Anders Beer Wilse (1929).}}Mye av tømmeret til fabrikken kom via den såkalte [[Kjerraten]], en taubane som frakta kubb fra bedriftens tømmertomter på [[Rambekkmoen]] ved Mjøsa. Rambekkmoen, som ligger vel 1 km sør for Gjøvik sentrum, var også en ganske stor arbeidsplass. Arbeiderne drog stokker inn på land med en pigghake, og deretter ble tømmeret kappa i passende lengder (kalt ''kubb''). Så ble kubben lasta opp i vogner, som var festa til vaierne i en taubane, og frakta opp til fabrikken i Hunndalen. Der ble den hogd opp til flis. | {{thumb høyre|Rambekkmoen Wilse 1929.jpg|Kjerraten på [[Rambekkmoen]] utafor [[Gjøvik]]. Denne innretningen transporterte kubb fra mjøsstranda til cellulosefabrikken i Hunndalen. Foto: Anders Beer Wilse (1929).}}Mye av tømmeret til fabrikken kom via den såkalte [[Kjerraten]], en taubane som frakta kubb fra bedriftens tømmertomter på [[Rambekkmoen]] ved Mjøsa. Rambekkmoen, som ligger vel 1 km sør for Gjøvik sentrum, var også en ganske stor arbeidsplass. Arbeiderne drog stokker inn på land med en pigghake, og deretter ble tømmeret kappa i passende lengder (kalt ''kubb''). Så ble kubben lasta opp i vogner, som var festa til vaierne i en taubane, og frakta opp til fabrikken i Hunndalen. Der ble den hogd opp til flis. | ||
På «Moen» var det faste arbeidere som dreiv i årevis, og som gjerne bodde i nærheten. Det var også bruk for folk som ble hyra inn på kortidskontrakter. Flere småbrukere fra [[Nordlia]], ca. 5 km lenger sør, arbeidde her rundt 1910, og tituleres i folketellinga og andre offentlige kilder som cellulosearbeidere. Tømmerinspektør (og sjef for virksomheten på Rambekkmoen?) fra 1920 til 1934 var [[Ole Ellingsen]]. | På «Moen» var det faste arbeidere som dreiv i årevis, og som gjerne bodde i nærheten. Det var også bruk for folk som ble hyra inn på kortidskontrakter. Flere småbrukere fra [[Nordlia]], ca. 5 km lenger sør, arbeidde her rundt 1910, og tituleres i folketellinga og andre offentlige kilder som cellulosearbeidere.<ref>I 1910-tellinga er seks menn fra Nordli skolekrets, Østre Toten titulert som cellulosearbeidere. De bodde på strekningen Kallrustad-Steinsli, altså ca. 4-6 kilometer fra Rambekkmoen. Det kan også tenkes at en eller flere av disse arbeidde i sjølve cellulosefabrikken i Hunndalen. Nordlingen Torgeir Aspelund er på ei bevart lønningsliste fra Rambekkmoen (1912) titulert som formann.</ref> Tømmerinspektør (og sjef for virksomheten på Rambekkmoen?) fra 1920 til 1934 var [[Ole Ellingsen]]. | ||
Arbeidet på Rambekkmoen var ikke ufarlig. Minst tre arbeidere mista livet sitt i ulykker her. Ole Ellingsens barnebarn, [[Sigbjørn Ellingsen|Sigbjørn]], nevner i en artikkel to personer som omkom i samme ulykke, trulig i mellomkrigsåra. Aftenposten meldte 27/10 1933 at reparatøren Johannes Nyhus ble drept under arbeidet med å smøre et stort tannhjul. | Arbeidet på Rambekkmoen var ikke ufarlig. Minst tre arbeidere mista livet sitt i ulykker her. Ole Ellingsens barnebarn, [[Sigbjørn Ellingsen|Sigbjørn]], nevner i en artikkel to personer som omkom i samme ulykke, trulig i mellomkrigsåra. Aftenposten meldte 27/10 1933 at reparatøren Johannes Nyhus ble drept under arbeidet med å smøre et stort tannhjul. | ||
| Linje 36: | Linje 38: | ||
*1980: ca. 170 | *1980: ca. 170 | ||
*1981: ca. 60 | *1981: ca. 60 | ||
== Referanser == | |||
<references/> | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
| Linje 44: | Linje 51: | ||
*Ellingsen, Sigbjørn: «Rambekkmoen», artikkel i [[Årbok for Gjøvik]] 20/2004, s. 97-99. | *Ellingsen, Sigbjørn: «Rambekkmoen», artikkel i [[Årbok for Gjøvik]] 20/2004, s. 97-99. | ||
*Fageraas, Knut Bech:''Masse papir. Norske papir- og tremassefabrikker gjennom 150 år'', Norsk skogmuseum 2006, s. 97-99. | *Fageraas, Knut Bech:''Masse papir. Norske papir- og tremassefabrikker gjennom 150 år'', Norsk skogmuseum 2006, s. 97-99. | ||
*[http://da.digitalarkivet.no/ft/sok/1910 Folketellinga 1910 for Østre Toten] | |||
*[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hedmark_og_oppland/1.6898598 NRK Hedmark og Oppland, 7/12 2009: «Ingen tar ansvar for forurensning»] | *[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hedmark_og_oppland/1.6898598 NRK Hedmark og Oppland, 7/12 2009: «Ingen tar ansvar for forurensning»] | ||
*Slåtten, Håvald: «Framvekst av Åmodt trådtrekkeri/Toten Cellulosefabrikk», i ''Vår felles arv'', Hunndalen 1988, s. 67-70. | *Slåtten, Håvald: «Framvekst av Åmodt trådtrekkeri/Toten Cellulosefabrikk», i ''Vår felles arv'', Hunndalen 1988, s. 67-70. | ||