Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
korr.
(korr.) |
|||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Den første treforedlingsbedriften på stedet var ''Gjøvik Træsliberi'', som ble etablert i 1872. Da denne brant i 1883, ble det bygd en cellulosefabrikk på tomta. ''Gjøvik Cellulosefabrik A/S'' kom i drift i 1886, men bedriften ble i de følgende åra totalt ombygd for å øke produksjonskapasiteten. Utbygginga ble svært kostbar, og dette var en av årsakene til at bedriften gikk konkurs i 1899. </onlyinclude> | Den første treforedlingsbedriften på stedet var ''Gjøvik Træsliberi'', som ble etablert i 1872. Da denne brant i 1883, ble det bygd en cellulosefabrikk på tomta. ''Gjøvik Cellulosefabrik A/S'' kom i drift i 1886, men bedriften ble i de følgende åra totalt ombygd for å øke produksjonskapasiteten. Utbygginga ble svært kostbar, og dette var en av årsakene til at bedriften gikk konkurs i 1899. </onlyinclude> | ||
I [[1904]] ble A/S Toten Cellulosefabrik eier av anlegget, og året etter kom produksjonen i gang igjen. Transporten av ferdige produkter ble i denne perioden enklere, da [[Gjøvikbanen]] åpna i 1902. </onlyinclude> Denne fikk «Cellulosen» tilgang til gjennom et sidespor til [[Nygard stasjon]]. Slike sidespor hadde også bedrifter som [[Hunton]] og [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker]]. | I [[1904]] ble A/S Toten Cellulosefabrik eier av anlegget, og året etter kom produksjonen i gang igjen. Transporten av tømmer og ferdige produkter ble i denne perioden enklere, da [[Gjøvikbanen]] åpna i 1902.</onlyinclude> Denne fikk «Cellulosen» tilgang til gjennom et sidespor til [[Nygard stasjon]]. Slike sidespor hadde også bedrifter som [[Hunton]] og [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker]]. Cellulosefabrikken i Hunndalen var lenge en av Gjøvikbanens største godskunder, og en viktig forutsetning for Nygard stasjon. | ||
== Rambekkmoen og Kalkvegen== | == Rambekkmoen og Kalkvegen== | ||
| Linje 50: | Linje 50: | ||
*MÅ LESES:Aftenposten om nedlegginga i 1981. | *MÅ LESES:Aftenposten om nedlegginga i 1981. | ||
*Aftenposten, 27/10 1933: «Drept under arbeidet». | *Aftenposten, 27/10 1933: «Drept under arbeidet». | ||
*Aftenposten, 27. mai 1981: «Toten Cellulose stanser. Slutten også for Gjøvikbanen?» | |||
*Ellingsen, Sigbjørn: «Rambekkmoen», artikkel i [[Årbok for Gjøvik]] 20/2004, s. 97-99. | *Ellingsen, Sigbjørn: «Rambekkmoen», artikkel i [[Årbok for Gjøvik]] 20/2004, s. 97-99. | ||
*Fageraas, Knut Bech:''Masse papir. Norske papir- og tremassefabrikker gjennom 150 år'', Norsk skogmuseum 2006, s. 97-99. | *Fageraas, Knut Bech:''Masse papir. Norske papir- og tremassefabrikker gjennom 150 år'', Norsk skogmuseum 2006, s. 97-99. | ||