Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 4: | Linje 4: | ||
I 1904 ble A/S Toten Cellulosefabrik eier av anlegget, og året etter kom produksjonen i gang igjen. Transporten av ferdige produkter ble i denne perioden enklere, da [[Gjøvikbanen]] åpna i 1902. Denne fikk "Cellulosen" tilgang til gjennom et sidespor til [[Nygard stasjon]]. Mye av tømmeret til fabrikken kom via den såkalte [[Kjerraten]], en taubane som frakta kubb fra bedriftens tømmertomter på [[Rambekkmoen]] ved Mjøsa. Kalk fikk bedriften fra [[Gjøvik kalkfabrikk]], frakta på vegen som ble anlagt for dette formålet, nemlig [[Kalkvegen (Gjøvik)|Kalkvegen]]. | I 1904 ble A/S Toten Cellulosefabrik eier av anlegget, og året etter kom produksjonen i gang igjen. Transporten av ferdige produkter ble i denne perioden enklere, da [[Gjøvikbanen]] åpna i 1902. Denne fikk "Cellulosen" tilgang til gjennom et sidespor til [[Nygard stasjon]]. Mye av tømmeret til fabrikken kom via den såkalte [[Kjerraten]], en taubane som frakta kubb fra bedriftens tømmertomter på [[Rambekkmoen]] ved Mjøsa. Kalk fikk bedriften fra [[Gjøvik kalkfabrikk]], frakta på vegen som ble anlagt for dette formålet, nemlig [[Kalkvegen (Gjøvik)|Kalkvegen]]. | ||
I 1920 ble kjemiingeniør [[Alf Engelstad]] ansatt som fabrikkbestyrer, en mann som skulle bli bedriftens leder i 30 år. Engelstad var en av oppfinnerne av den såkalte Cross-Engelstad-metoden. Denne medførte at bedriften i 1935, som den første i verden, begynte å koke cellulose med ammoniakk. | |||
[[Saugbruksforeningen]] i [[Halden]] og [[Norsk Hydro]] kjøpte hunndalsbedriften i 1936. Hydro trengte avsetning for sin produksjon av ammoniakk, og Saugbrugs behøvde cellulose til papirproduksjon. Saugbrugsforeningen kjøpte alle aksjene i 1978. Fabrikken ble nedlagt i 1981, i ei krisetid for celluloseindustrien allment. Samtidig hevda særlig folk i lokalmiljøet at bedriften fikk mindre tømmer enn den trengte, og at dette var hovedårsaken til konkursen. Virkesfordelingsavtalen mellom skogeierne og treforedlingsbedriftene i 1978 innebar at bedriftene i de trerike innlandsstrøka måtte dele tømmer med bedriftene langs kysten. | [[Saugbruksforeningen]] i [[Halden]] og [[Norsk Hydro]] kjøpte hunndalsbedriften i 1936. Hydro trengte avsetning for sin produksjon av ammoniakk, og Saugbrugs behøvde cellulose til papirproduksjon. Saugbrugsforeningen kjøpte alle aksjene i 1978. Fabrikken ble nedlagt i 1981, i ei krisetid for celluloseindustrien allment. Samtidig hevda særlig folk i lokalmiljøet at bedriften fikk mindre tømmer enn den trengte, og at dette var hovedårsaken til konkursen. Virkesfordelingsavtalen mellom skogeierne og treforedlingsbedriftene i 1978 innebar at bedriftene i de trerike innlandsstrøka måtte dele tømmer med bedriftene langs kysten. | ||
I de gamle fabrikklokalene holder i dag flere småbedrifter til. På en del av området er det imidlertid påvist store konsentrasjoner av miljøgifter fra Cellulosens dager. Alt på 1960-tallet ble bedriften utpekt som den verste forurenseren langs Hunnselva. | |||
Linje 11: | Linje 15: | ||
*1914: ca. 150 | *1914: ca. 150 | ||
* | *1920: ca. 300 | ||
*1980: ca. 170 | |||
*1981: ca. 60 | |||
== Kilder og litteratur == | |||
*Fageraas, Knut Bech:''Masse papir. Norske papir- og tremassefabrikker gjennom 150 år'', Norsk skogmuseum 2006, s. 97-99. | |||
*Slåtten, Håvald: "Framvekst av Åmodt trådtrekkeri/Toten Cellulosefabrikk", i ''Vår felles arv'', Hunndalen 1988, s. 67-70. | |||
[[Kategori:Treforedlingsbedrifter]] | [[Kategori:Treforedlingsbedrifter]] | ||
[[Kategori:Bedrifter i Gjøvik kommune]] | [[Kategori:Bedrifter i Gjøvik kommune]] | ||
[[Kategori:Hunndalen]] |