Toten Historielag: Forskjell mellom sideversjoner

'''Toten Historielag''' er fra [[2019]] navnet på tidligere '''Toten økomuseum og historielag''' og '''Toten Historielag''', som bestod av de tidligere foreningene ''Totens Bygdebok'', stiftet i [[1918]], ''Toten Museum'', stiftet [[24. november|24.10.]][[1923]] og ''Toten Historielag'', stiftet i [[1948]]. I [[1955]] gikk disse tre sammen i én organisasjon under navnet ''Toten Historielag''. Toten Økomuseum og historielag var en stiftelse fra [[1990]] og tok i [[1991]] det nye navnet. I [[2019]] vedtok styret at navnet skulle føres tilbake til det gamle.

Styreledere var fra 1918-28: dyrlege Ole Enger, 1929-45: kirkesanger [[Olav Gjørvad]], 1945-55: [[Paul Alm]]. [[Johannes Sivesind]] var formann i Toten historielag i årene 1948-1955. Formenn/Styreledere i Toten Økomuseum og Historielag: 1923-26: [[Kristian Tollersrud]], 1926-53: Gudbrand Kjølseth, 1954-1959: Einar Roland,1960-73: [[Pål Gihle]], 1976-81: [[Einar Hermanrud]], 1982-92: Ivar Hagen, 1993-2002: [[Olaf Nøkleby]], 2003-04: [[Hans Bjerregård]], 2004-07: [[Hanne Jorunn Heggsum]], 2008-2017: [[Ingeborg Granlund]] og fra 2018: [[Hans Seierstad]]

Museumsbestyrere og direktører for Totenmuseet:

1954-1967: [[Johannes Sivesind]]  

Fra 2006 driftes Totenmuseet som en del av [[Mjøsmuseet]].

Historielaget har gitt ut [[Totens bygdebok]]. Bygdebok bind I ble utgitt i 1952, bind II utgitt 1953 og bind III utgitt i 1968. Fra 1949 kom heftene [[Totn]]. Årboka [[Totn]] kom årlig fra 1978-2005 (unntatt 2000/2001). Fra 2006 er denne gått inn i årboka [[Årbok (Mjøsmuseet)|Mjøsmuseet]] som er et samarbeid mellom historielaget og Mjøsmuseet. Historielaget gav ut flere bygdebøker. I 1984 kom bygdebok bind 4 om Totenvika og i 1998 kom bygdebok bind 5 om Eina. I 2013 kom [[''Amtmaninnen og hennes Døtre - kulturhistorisk kokebok fra Toten'']] og i 2016 [[''Totenkniven og folka bak'']].