Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
→Bakgrunn
(noen tilleggsopplysninger, fotoredigering, F1) |
|||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Prosessen rundt å få egen kornsilo på Lena startet i 1924 da innkjøpslaget på Toten tok initiativ til et lager på Lena, Felleskjøpet stilte midler til rådighet i form av lån, og et trelager på 300 m2 ble reist på leiet grunn av jernbanen ved [[Lena stasjon]]. | Prosessen rundt å få egen kornsilo på Lena startet i 1924 da innkjøpslaget på Toten tok initiativ til et lager på Lena, Felleskjøpet stilte midler til rådighet i form av lån, og et trelager på 300 m2 ble reist på leiet grunn av jernbanen ved [[Lena stasjon]]. | ||
Formannen i [[Østre Toten Landmandslag]], [[Olaf Nøkleby]], engasjerte seg sterkt for bygging av en lagersilo for korn på Lena. Dette var i 1936. A/L Toten Kornsilo ble året etter etablert av Vestre Toten Bondelag med 14 andeler, Kolbu Bondelag med 20 andeler og Østre Toten Bondelag med 48 andeler. Andelene ble fordelt etter de tre kommuners salg av korn til Staten i årene 1932-35. I det første styret satt Olaf Nøkleby (formann), [Nils Ensrud]] (varamann), [[Hans Rognerud]], [[Jens Hveem]] og [[Hans D. Nøkleby]]. Vestre Toten Bondelag trakk seg senere, og Kolbu Bondelag tok over 5 andeler, mens Østre Toten Bondelag tok over 9 andeler. | Formannen i [[Østre Toten Landmandslag]], [[Olaf Nøkleby]], engasjerte seg sterkt for bygging av en lagersilo for korn på Lena. Dette var i 1936. A/L Toten Kornsilo ble året etter etablert av Vestre Toten Bondelag med 14 andeler, Kolbu Bondelag med 20 andeler og Østre Toten Bondelag med 48 andeler. Andelene ble fordelt etter de tre kommuners salg av korn til Staten i årene 1932-35. I det første styret satt Olaf Nøkleby (formann), [[Nils Ensrud]] (varamann), [[Hans Rognerud]], [[Jens Hveem]] og [[Hans D. Nøkleby]]. Vestre Toten Bondelag trakk seg senere, og Kolbu Bondelag tok over 5 andeler, mens Østre Toten Bondelag tok over 9 andeler. | ||
Byggingen av siloen gikk raskt, under ledelse av kolbuingen [[Maurits Alm]], og alt høsten 1937 var anlegget i drift. Den 39 meter høye betongsiloen fikk en kapasitet på 1500 tonn. | Byggingen av siloen gikk raskt, under ledelse av kolbuingen [[Maurits Alm]], og alt høsten 1937 var anlegget i drift. Den 39 meter høye betongsiloen fikk en kapasitet på 1500 tonn. | ||
== Mer korndyrking == | == Mer korndyrking == | ||