Toten prestegjeld: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
I middelalderen strakte Toten prestegjeld seg trulig et stykke inn i [[Vardal]], muligens til [[Hunnselva]]. Gardene [[Helgerud (Gjøvik)|Helgerud]] og [[Gjøvik (navnegard i Vardal)|Gjøvik (Djupvik)]] stedfestes i diplommateriale til Toten. | I middelalderen strakte Toten prestegjeld seg trulig et stykke inn i [[Vardal]], muligens til [[Hunnselva]]. Gardene [[Helgerud (Gjøvik)|Helgerud]] og [[Gjøvik (navnegard i Vardal)|Gjøvik (Djupvik)]] stedfestes i diplommateriale til Toten. | ||
[[Kategori:Prestegjeld]] | [[Kategori:Prestegjeld]] | ||
[[Kategori:Toten]] | [[Kategori:Toten]] | ||
Sideversjonen fra 27. jan. 2016 kl. 10:23
Toten prestegjeld dekka de nåværende kommunene Østre og Vestre Toten. Prestegjeldet eksisterte helt fra middelalderen, da det ble omtalt i flere diplomer, til 1826. Det året ble det delt i Østre og Vestre Toten prestegjeld. Grensa ble trukket mellom bygdelaga Lensbygda og Kolbu. Seinere ble det gjort ei mindre grensejustering i Vestbygda. Bakgrunnen for delinga av prestegjeldet i 1826 var den store folkemengden som presten hadde ansvar for. Toten var tidlig på 1800-tallet det bygdeprestegjeldet i Norge som hadde størst befolkning.
I middelalderen strakte Toten prestegjeld seg trulig et stykke inn i Vardal, muligens til Hunnselva. Gardene Helgerud og Gjøvik (Djupvik) stedfestes i diplommateriale til Toten.