Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
presisering
(→Elektroniske utgaver: lenker til bind 1) |
(presisering) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Minneliste.jpg|Såkalt minneliste som ble brukt under innsamling av opplysninger om jordbrukseiendommer i bl.a. Nordlia i 1946. En del utfylte lister er bevart ved [[Mjøsmuseet]].}}'''Totens bygdebok''' er et bygdebokverk for [[Toten]]-bygdene, som foreløpig har kommet ut i fem bind. Bøkene har kommet ut spredt, og over et langt tidsrom (1937-1998). | {{thumb høyre|Minneliste.jpg|Såkalt minneliste som ble brukt under innsamling av opplysninger om jordbrukseiendommer i bl.a. Nordlia i 1946. En del utfylte lister er bevart ved [[Mjøsmuseet]].}}'''Totens bygdebok''' er et bygdebokverk for [[Toten]]-bygdene, som foreløpig har kommet ut i fem bind. Bøkene har kommet ut spredt, og over et langt tidsrom (1937-1998). | ||
De tre første binda, som ble utgitt i henholdsvis 1937, 1952 og 1968, er tematisk ordna oppslagsverk. Førstebindet handler om håndverkere og industri, andrebindet om kommunale og andre offentlige forhold, mens tredjebindet tar for seg jordbruk og landhandlerier. | De tre første binda, som ble utgitt i henholdsvis 1937, 1952 og 1968, er tematisk ordna oppslagsverk. Førstebindet handler om befolkning, håndverkere og industri, andrebindet om kommunale og andre offentlige forhold, mens tredjebindet tar for seg jordbruk og landhandlerier. | ||
Fjerde og femte bind, fra 1984 og 1998, behandler gards- og slektshistorie for to bygdelag, nemlig [[Totenvika]] og [[Eina]]. Disse bøkene bygger på den såkalte [[Toten-modellen]], der grenda erstatter matrikkelgarden som organiserende prinsipp. Modellen vakte oppsikt innafor det lokalhistoriske fagmiljøet, og i tidsskriftet [[Heimen]] var det flere innlegg etter at Totenvika-bindet kom ut (1984). | Fjerde og femte bind, fra 1984 og 1998, behandler gards- og slektshistorie for to bygdelag, nemlig [[Totenvika]] og [[Eina]]. Disse bøkene bygger på den såkalte [[Toten-modellen]], der grenda erstatter matrikkelgarden som organiserende prinsipp. Modellen vakte oppsikt innafor det lokalhistoriske fagmiljøet, og i tidsskriftet [[Heimen]] var det flere innlegg etter at Totenvika-bindet kom ut (1984). | ||