Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
{{bm}}
m (lenke, Toftes gate) |
({{bm}}) |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Totenlaget fane bunader.jpg|Personer fra Totenlaget holder lagets fane, med det norske flagget i bakgrunnen. Bildet er tatt på [[Norsk Folkemuseum]] i 1953.|Dagbladet}} | <onlyinclude>{{thumb høyre|Totenlaget fane bunader.jpg|Personer fra Totenlaget holder lagets fane, med det norske flagget i bakgrunnen. Bildet er tatt på [[Norsk Folkemuseum]] i 1953.|[[Dagbladet]]}} | ||
'''[[Totningene i Oslo]]''' har sia midten av 1800-tallet vært ei stor innflyttergruppe i hovedstaden. Flyttinga fra [[Toten|totenbygdene]], 10-12 mil nord for [[Oslo]], er et eksempel på den gradvise urbaniseringa av Norge gjennom de siste 150 åra. I motsetning til utvandringa til Amerika, som begynte omtrent samtidig, har flyttinga til hovedstadsområdet pågått kontinuerlig over et svært langt tidsrom, og tallet på utflyttere har sannsynligvis passert tallet på utvandrere. | '''[[Totningene i Oslo]]''' har sia midten av 1800-tallet vært ei stor innflyttergruppe i hovedstaden. Flyttinga fra [[Toten|totenbygdene]], 10-12 mil nord for [[Oslo]], er et eksempel på den gradvise urbaniseringa av Norge gjennom de siste 150 åra. I motsetning til utvandringa til Amerika, som begynte omtrent samtidig, har flyttinga til hovedstadsområdet pågått kontinuerlig over et svært langt tidsrom, og tallet på utflyttere har sannsynligvis passert tallet på utvandrere. | ||
Historikeren [[Jan Eivind Myhre]] skriver i ''[[Oslo bys historie]]'' at folk fra bygdene nord og øst for hovedstaden var de største innflyttergruppene fram til slutten av 1800-tallet. Ikke minst gjorde kommunikasjonsutviklinga det lett å reise. Norges første jernbane gikk fra Christiania til [[Eidsvoll]], og der var det forbindelse til de mange dampskipa som gikk på [[Mjøsa]]. Etter 1902 ble [[Gjøvikbanen]] en direkte og enkel forbindelse mellom Gjøvik-Toten og hovedstaden. I Kristiania-folketellinga for 1910 er det registrert 1109 personer med fødested Toten, enten [[Østre Toten|Østre]] eller [[Vestre Toten|Vestre]]. I tillegg kommer de som bodde i [[Aker herred|Aker]], [[Lørenskog]] og andre bygder i nærheten av Kristiania. | Historikeren [[Jan Eivind Myhre]] skriver i ''[[Oslo bys historie]]'' at folk fra bygdene nord og øst for hovedstaden var de største innflyttergruppene fram til slutten av 1800-tallet. Ikke minst gjorde kommunikasjonsutviklinga det lett å reise. Norges første jernbane gikk fra Christiania til [[Eidsvoll]], og der var det forbindelse til de mange dampskipa som gikk på [[Mjøsa]]. Etter 1902 ble [[Gjøvikbanen]] en direkte og enkel forbindelse mellom Gjøvik-Toten og hovedstaden. I Kristiania-folketellinga for 1910 er det registrert 1109 personer med fødested Toten, enten [[Østre Toten|Østre]] eller [[Vestre Toten|Vestre]]. I tillegg kommer de som bodde i [[Aker herred|Aker]], [[Lørenskog]] og andre bygder i nærheten av Kristiania..</onlyinclude> | ||
Etter andre verdenskrig oppsto fenomenet [[Flukten fra landsbygda]], da bygdefolk fra blant annet Toten reiste til storbyen for å jobbe eller studere. På bygda ble det færre arbeidsplasser, ikke minst på grunn av mekaniseringa av jordbruket, mens de nye jobbene og studieplassene i stedet kom i byene. En del av totningene flytta permanent til byen, mens andre, særlig mannlige bygg- og anleggsarbeidere, bodde på brakke i Oslo i uka, og reiste ''hematt'' i helgene. I Oppland fylke var Østre Toten blant kommunene med flest ukependlere. | Etter [[andre verdenskrig]] oppsto fenomenet [[Flukten fra landsbygda]], da bygdefolk fra blant annet Toten reiste til storbyen for å jobbe eller studere. På bygda ble det færre arbeidsplasser, ikke minst på grunn av mekaniseringa av jordbruket, mens de nye jobbene og studieplassene i stedet kom i byene. En del av totningene flytta permanent til byen, mens andre, særlig mannlige bygg- og anleggsarbeidere, bodde på brakke i Oslo i uka, og reiste ''hematt'' i helgene. I Oppland fylke var Østre Toten blant kommunene med flest ukependlere. | ||
[[Totenlaget (Oslo)|Totenlaget]] i Oslo ble grunnlagt i 1934 og var lenge et treffsted for «bønder i byen». I dag er nok showet [[Urbane totninger]] det sterkeste symbolet på flytteprosessen, og et av de viktigste kontaktpunktene mellom Toten og byen. Sia 2007 har noen urbaniserte komikere fra Toten hatt sommerforestillinger i strandkanten på [[Kapp]], og showet har blitt Norges største. | [[Totenlaget (Oslo)|Totenlaget]] i Oslo ble grunnlagt i 1934 og var lenge et treffsted for «bønder i byen». I dag er nok showet [[Urbane totninger]] det sterkeste symbolet på flytteprosessen, og et av de viktigste kontaktpunktene mellom Toten og byen. Sia 2007 har noen urbaniserte komikere fra Toten hatt sommerforestillinger i strandkanten på [[Kapp]], og showet har blitt Norges største. | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
{{thumb høyre|Kristian Adolf Fauchald.jpg|Noen av de ansatte ved Skogdirektørens kontor i 1907. Kristian Adolf Fauchald, i midten foran, var da juridisk konsulent.|Ukjent (Norsk Skogmuseum)}} | {{thumb høyre|Kristian Adolf Fauchald.jpg|Noen av de ansatte ved Skogdirektørens kontor i 1907. Kristian Adolf Fauchald, i midten foran, var da juridisk konsulent.|Ukjent (Norsk Skogmuseum)}} | ||
[[Bilde:Konrad Skreiberg foto ca 1935.jpg|thumb|260px|Konrad Skreiberg fotografert ca. 1935 (Oslo Museum). Han var sønn av landhandler Karl Nestor Nilsen på Vennevoll ved Skreia.]] | [[Bilde:Konrad Skreiberg foto ca 1935.jpg|thumb|260px|Konrad Skreiberg fotografert ca. 1935 (Oslo Museum). Han var sønn av landhandler Karl Nestor Nilsen på Vennevoll ved Skreia.]] | ||
Blant de første kjente innflytterne fra Toten var handelsmennene. På 1850-tallet arbeidde [[Haagen Skattum]] fra [[Skattum (Østre Toten)|Skattum]] i Nordlia i den store bondehandelen til Hans Jacobsen i [[Storgata (Oslo)|Storgata]]. Etter tre år reiste Skattum riktignok til [[Gjøvik]], der han grunnla en av byens første forretninger, men broren [[Hans Olsen Skattum]] (1829-1908) slo seg permanent ned i Kristiania. Firmaet H. O. Skattum holdt til ved Tordenskjolds plass sentralt i byen. Sønnen [[Ole Jacob Skattum]] (1862-1930) grunnla [[Vestheim skole]] og var en svært anerkjent pedagog. | Blant de første kjente innflytterne fra Toten var handelsmennene. På 1850-tallet arbeidde [[Haagen Skattum]] fra [[Skattum (Østre Toten)|Skattum]] i Nordlia i den store bondehandelen til Hans Jacobsen i [[Storgata (Oslo)|Storgata]]. Etter tre år reiste Skattum riktignok til [[Gjøvik]], der han grunnla en av byens første forretninger, men broren [[Hans Olsen Skattum]] (1829-1908) slo seg permanent ned i Kristiania. Firmaet H. O. Skattum holdt til ved Tordenskjolds plass sentralt i byen. Sønnen [[Ole Jacob Skattum]] (1862-1930) grunnla [[Vestheim skole]] og var en svært anerkjent pedagog. | ||
| Linje 39: | Linje 37: | ||
== Blant sine egne? == | == Blant sine egne? == | ||
Hvilke mekanismer virka inn på utflyttinga fra Toten til hovedstaden? Mange av tjenestejentene fikk jobb gjennom festekontoret til organsasjonen Hjemmenes Vel, som blant annet fungerte som ei arbeidsgiverforening. Hos dem kunne jentene sitte på rekke og rad, nesten som et fesjå, der husfruer kunne plukke ut den de ville ha. En del arbeidsgivere annonserte også etter hushjelp, og det var ikke uvanlig at tilsynelatende irrelevante forhold som livssyn ble lagt vekt på. En troende husmor ville ha en troende hushjelp f.eks. At begge var religiøse, bidrog sannsynligvis til det nære forholdet mellom Bertha Weydahl og Magnhild Fjeldstad, som skreiv brev til hverandre lenge etter at Magnhild slutta som hushjelp hos familien på «Løkka». | Hvilke mekanismer virka inn på utflyttinga fra Toten til hovedstaden? Mange av tjenestejentene fikk jobb gjennom festekontoret til organsasjonen Hjemmenes Vel, som blant annet fungerte som ei arbeidsgiverforening. Hos dem kunne jentene sitte på rekke og rad, nesten som et fesjå, der husfruer kunne plukke ut den de ville ha. En del arbeidsgivere annonserte også etter hushjelp, og det var ikke uvanlig at tilsynelatende irrelevante forhold som livssyn ble lagt vekt på. En troende husmor ville ha en troende hushjelp f.eks. At begge var religiøse, bidrog sannsynligvis til det nære forholdet mellom Bertha Weydahl og Magnhild Fjeldstad, som skreiv brev til hverandre lenge etter at Magnhild slutta som hushjelp hos familien på «Løkka». | ||
| Linje 45: | Linje 42: | ||
== Glans over sin fødebygd? == | == Glans over sin fødebygd? == | ||
{{thumb høyre| Fauchalds gate Oslo 2013.jpg| Fauchalds gate på Majorstua i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | |||
{{thumb høyre|Over-Kallrustad inneselskap 1918.jpg|Familien Fodstad på sommerbesøk på Toten. Kaffe i stua på [[Øver-Kallrustad]], som [[Johanne Fodstad]]s søster og svoger dreiv. Otto og Johanne Fodstad (delvis skjult) lengst til venstre, dattera [[Julie Svendsrud|Julie]] foran til høgre.|[[Ranveig Kalrudstad]]s familiealbum}} | |||
David Andersen er prototypen på den vellykka utflytteren. Husmannssønnen fra [[Krabysanda]] i Østre Toten bygde opp et av landets ledende gullsmedfirmaer, og i artikkelen om han i ''[[Totens bygdebok]]'' heter det at | David Andersen er prototypen på den vellykka utflytteren. Husmannssønnen fra [[Krabysanda]] i Østre Toten bygde opp et av landets ledende gullsmedfirmaer, og i artikkelen om han i ''[[Totens bygdebok]]'' heter det at | ||
| Linje 72: | Linje 70: | ||
== Gravminner == | == Gravminner == | ||
På alle [[Gravlunder i Oslo|gravlundene i Oslo]] ligger det personer som opprinnelig var fra Toten. Her er en del av disse gravsteinene, fotografert av [[Stig Rune Pedersen]] | På alle [[Gravlunder i Oslo|gravlundene i Oslo]] ligger det personer som opprinnelig var fra Toten. Her er en del av disse gravsteinene, fotografert av [[Stig Rune Pedersen]]. | ||
<gallery> | <gallery> | ||
| Linje 80: | Linje 78: | ||
Fil:Oskar Fodstad gravminne.jpg|Oskar Fodstad (Gamlebyen gravlund) | Fil:Oskar Fodstad gravminne.jpg|Oskar Fodstad (Gamlebyen gravlund) | ||
Fil:Svendsrud familiegrav Oslo.jpg |[[Julie Svendsrud]], født Fodstad (Nordre gravlund) | Fil:Svendsrud familiegrav Oslo.jpg |[[Julie Svendsrud]], født Fodstad (Nordre gravlund) | ||
Fil:Oscar Schjøll familiegravminne Oslo.jpg|Riksdirektør [[Oscar Schjøll (1845–1934)|Oscar Schjølls]] familiegravsted | |||
Fil:Einar Sigurd Fjeld lege gravminne Oslo.jpg|Kjøpmann [[Even Nilsen Fjeld]]s familiegravsted (Vår Frelsers gravlund) | |||
Fil:Marie Diserud familiegrav Oslo.jpg|Familiegravstedet til [[Marie Diserud]], født [[Faarlund]] (Vestre gravlund). | |||
</gallery> | </gallery> | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
| Linje 87: | Linje 88: | ||
[[Kategori:Toten]] | [[Kategori:Toten]] | ||
{{F2}} | {{F2}} | ||
{{bm}} | |||