Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
m
→Glans over sin fødebygd?: lenker og korr.
(kilder) |
m (→Glans over sin fødebygd?: lenker og korr.) |
||
| Linje 47: | Linje 47: | ||
Andersen var altså gutten som ville ut i verden, og som klarte å slå seg fram. Dette er samme heltebilde som ble tegna av de mest vellykka utvandrerne, for både Kristiania og Amerika ble symboler på mulighetene til å skape seg et bedre liv. Ekstra status fikk de som ga noe av rikdommen tilbake til hjembygda, slik Andersen gjorde da han donerte sølvtøy til [[Nordlia kirke]] og oppretta et legat i sine foreldres navn. | Andersen var altså gutten som ville ut i verden, og som klarte å slå seg fram. Dette er samme heltebilde som ble tegna av de mest vellykka utvandrerne, for både Kristiania og Amerika ble symboler på mulighetene til å skape seg et bedre liv. Ekstra status fikk de som ga noe av rikdommen tilbake til hjembygda, slik Andersen gjorde da han donerte sølvtøy til [[Nordlia kirke]] og oppretta et legat i sine foreldres navn. | ||
Historien om totningene i Oslo består delvis av slike glansbilder. Toppembetsmennene Skreiberg og Skreiberg gjorde det også godt i byen, og Fauchald brukte til og med gardsnavnet som etternavn. I motsetning til de som tok et -sennavn, et patronymikon, som familienavn, synliggjorde han derfor hjembygda i Oslo | Historien om totningene i Oslo består delvis av slike glansbilder. Toppembetsmennene Skreiberg og Skreiberg gjorde det også godt i byen, og Fauchald brukte til og med gardsnavnet som etternavn. I motsetning til de som tok et -sennavn, et patronymikon, som familienavn, synliggjorde han derfor hjembygda i Oslo. | ||
Hopen av bygdefolk i storbyen var sjølsagt langt mer anonyme. Mange, som tjenestejentene, ble også bare en kort periode. En god del, spesielt på østkanten, tilhørte arbeiderklassen eller ble avhengige av fattigkassa. På [[Kampen]] og [[Vålerenga]] er det mange gatenavn som er oppkalt etter bygdene nord for hovedstaden, som [[Odalsgata]], [[Solørgata]] og [[Totengata (Oslo)|Totengata]], og nettopp i disse strøkene med en stor del innflyttere fra [[Opplanda|opplandsbygdene]] kan det sikkert graves fram mange historier som ikke er så vakre som David Andersens. | [[Fauchalds gate (Oslo)|Fauchalds gate]] på [[Majorstua]] er imidlertid ikke oppkalt etter han, Fauchalds gate og [[Hammerstads gate (Oslo)|Hammerstads gate]] har navn etter to andre totninger, stortingsmennene [[Peder Fauchald]] og [[Ole Larsen Hammerstad]]. De to flytta riktignok ikke permanent til byen, men hadde hybel der så lenge de satt på Stortinget. | ||
Hopen av bygdefolk i storbyen var sjølsagt langt mer anonyme. Mange, som tjenestejentene, ble også bare en kort periode. En god del, spesielt på østkanten, tilhørte arbeiderklassen eller ble avhengige av fattigkassa. På [[Kampen (Oslo)|Kampen]] og [[Vålerenga]] er det mange gatenavn som er oppkalt etter bygdene nord for hovedstaden, som [[Odalsgata]], [[Solørgata]] og [[Totengata (Oslo)|Totengata]], og nettopp i disse strøkene med en stor del innflyttere fra [[Opplanda|opplandsbygdene]] kan det sikkert graves fram mange historier som ikke er så vakre som David Andersens. | |||
Uansett hvordan det gikk med dem som reiste, skapte utflyttinga sterkere bånd mellom bygd og by. De som ble på Toten, fikk noen å besøke, og det var sikkert stas da utflytterne var tilbake i hjembygda på besøk. Mange tilbrakte sommerferier og høgtider som jul og påske på Toten, enten i eget hus eller innlosjert hos slektninger. | Uansett hvordan det gikk med dem som reiste, skapte utflyttinga sterkere bånd mellom bygd og by. De som ble på Toten, fikk noen å besøke, og det var sikkert stas da utflytterne var tilbake i hjembygda på besøk. Mange tilbrakte sommerferier og høgtider som jul og påske på Toten, enten i eget hus eller innlosjert hos slektninger. | ||