Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
lenke til andre verdenskrig
m (lenke, Toftes gate) |
(lenke til andre verdenskrig) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Historikeren [[Jan Eivind Myhre]] skriver i ''[[Oslo bys historie]]'' at folk fra bygdene nord og øst for hovedstaden var de største innflyttergruppene fram til slutten av 1800-tallet. Ikke minst gjorde kommunikasjonsutviklinga det lett å reise. Norges første jernbane gikk fra Christiania til [[Eidsvoll]], og der var det forbindelse til de mange dampskipa som gikk på [[Mjøsa]]. Etter 1902 ble [[Gjøvikbanen]] en direkte og enkel forbindelse mellom Gjøvik-Toten og hovedstaden. I Kristiania-folketellinga for 1910 er det registrert 1109 personer med fødested Toten, enten [[Østre Toten|Østre]] eller [[Vestre Toten|Vestre]]. I tillegg kommer de som bodde i [[Aker herred|Aker]], [[Lørenskog]] og andre bygder i nærheten av Kristiania. | Historikeren [[Jan Eivind Myhre]] skriver i ''[[Oslo bys historie]]'' at folk fra bygdene nord og øst for hovedstaden var de største innflyttergruppene fram til slutten av 1800-tallet. Ikke minst gjorde kommunikasjonsutviklinga det lett å reise. Norges første jernbane gikk fra Christiania til [[Eidsvoll]], og der var det forbindelse til de mange dampskipa som gikk på [[Mjøsa]]. Etter 1902 ble [[Gjøvikbanen]] en direkte og enkel forbindelse mellom Gjøvik-Toten og hovedstaden. I Kristiania-folketellinga for 1910 er det registrert 1109 personer med fødested Toten, enten [[Østre Toten|Østre]] eller [[Vestre Toten|Vestre]]. I tillegg kommer de som bodde i [[Aker herred|Aker]], [[Lørenskog]] og andre bygder i nærheten av Kristiania. | ||
Etter andre verdenskrig oppsto fenomenet [[Flukten fra landsbygda]], da bygdefolk fra blant annet Toten reiste til storbyen for å jobbe eller studere. På bygda ble det færre arbeidsplasser, ikke minst på grunn av mekaniseringa av jordbruket, mens de nye jobbene og studieplassene i stedet kom i byene. En del av totningene flytta permanent til byen, mens andre, særlig mannlige bygg- og anleggsarbeidere, bodde på brakke i Oslo i uka, og reiste ''hematt'' i helgene. I Oppland fylke var Østre Toten blant kommunene med flest ukependlere.</onlyinclude> | Etter [[andre verdenskrig]] oppsto fenomenet [[Flukten fra landsbygda]], da bygdefolk fra blant annet Toten reiste til storbyen for å jobbe eller studere. På bygda ble det færre arbeidsplasser, ikke minst på grunn av mekaniseringa av jordbruket, mens de nye jobbene og studieplassene i stedet kom i byene. En del av totningene flytta permanent til byen, mens andre, særlig mannlige bygg- og anleggsarbeidere, bodde på brakke i Oslo i uka, og reiste ''hematt'' i helgene. I Oppland fylke var Østre Toten blant kommunene med flest ukependlere.</onlyinclude> | ||
[[Totenlaget (Oslo)|Totenlaget]] i Oslo ble grunnlagt i 1934 og var lenge et treffsted for «bønder i byen». I dag er nok showet [[Urbane totninger]] det sterkeste symbolet på flytteprosessen, og et av de viktigste kontaktpunktene mellom Toten og byen. Sia 2007 har noen urbaniserte komikere fra Toten hatt sommerforestillinger i strandkanten på [[Kapp]], og showet har blitt Norges største. | [[Totenlaget (Oslo)|Totenlaget]] i Oslo ble grunnlagt i 1934 og var lenge et treffsted for «bønder i byen». I dag er nok showet [[Urbane totninger]] det sterkeste symbolet på flytteprosessen, og et av de viktigste kontaktpunktene mellom Toten og byen. Sia 2007 har noen urbaniserte komikere fra Toten hatt sommerforestillinger i strandkanten på [[Kapp]], og showet har blitt Norges største. | ||