Træna kommune: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (12 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
| navn = Træna | | navn = Træna | ||
| våpen = 1835 Trana komm.png | | våpen = 1835 Trana komm.png | ||
| bilde = | | bilde = BAADE Knud 1838 Øen Trænen i Nordland.jpg | ||
| bildestr = | | bildestr = | ||
| bildetekst = | | bildetekst = [[Knud Baade]]s «Øen Trænen i Nordland» ([[1838]]) | ||
| kommunenummer = 1835 | | kommunenummer = 1835 | ||
| fylke = [[Nordland]] | | fylke = [[Nordland]] | ||
| administrasjonssenter = [[Husøya (Træna | | administrasjonssenter = [[Husøya (Træna gnr. 1)|Husøya]] | ||
<!--befolkningstall, -år og kommuneareal hentes fra sentral liste og oppdateres automatisk!--> | <!--befolkningstall, -år og kommuneareal hentes fra sentral liste og oppdateres automatisk!--> | ||
| grunnlagt = | | grunnlagt = | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
| annet = | | annet = | ||
}} | }} | ||
<onlyinclude><includeonly>[[Fil:1835 Trana komm.png|thumb|80px]]</includeonly>'''[[Træna kommune]]''' er en kommune på [[Helgeland]] i [[Nordland fylke]], som består av ei | <onlyinclude><includeonly>[[Fil:1835 Trana komm.png|thumb|80px]]</includeonly>'''[[Træna kommune]]''' er en kommune på [[Helgeland]] i [[Nordland fylke]], som består av ei øygruppe. Med 456 innbyggere (2019) er Træna er Nordlands minste kommune, og med sine 15,2 km² er den også fylkets nest minste kommune målt etter areal. Bare [[Røst kommune|Røst]] er mindre. Mesteparten av innbyggerne bor på Husøya, der også kommuneadministrasjonen holder til.</onlyinclude> | ||
== Historie == | |||
{{Thumb|Tabula hydrographica - no-nb krt 00479.jpg|''Traen oog'' i [[nederlandsk]] [[kart]] fra [[1610]]|align=left}} | |||
{{Thumb|Husøya Træna 14.01.2009.jpg|[[Polarsirkelen]] løper gjennom Træna}} | |||
Det er åtte [[gårder i Træna]], nemlig [[Husøya (Træna gnr. 1)|Husøya]], [[Ærøya (Træna gnr. 2)|Ærøya]], [[Hikelen (Træna gnr. 3)|Hikelen]], [[Sanna (Træna gnr. 4)|Sanna]], [[Sandøya (Træna gnr. 5)|Sandøya]], [[Rødskjærholmen (Træna gnr. 6)|Rødskjærholmen]], [[Dørvær (Træna gnr. 7)|Dørvær]] og [[Selvær (Træna gnr. 8)|Selvær]]. I tillegg kommer [[Trænas øygruppe]], som blant annet [[Søholmen (Træna)|Søholmen]] med [[Træna fyrstasjon]] tilhører. [[Sandflesa (Sanna)|Sandflesa]] er et [[sagnsted]] som skal ligge langt til havs utenfor Træna. | Det er åtte [[gårder i Træna]], nemlig [[Husøya (Træna gnr. 1)|Husøya]], [[Ærøya (Træna gnr. 2)|Ærøya]], [[Hikelen (Træna gnr. 3)|Hikelen]], [[Sanna (Træna gnr. 4)|Sanna]], [[Sandøya (Træna gnr. 5)|Sandøya]], [[Rødskjærholmen (Træna gnr. 6)|Rødskjærholmen]], [[Dørvær (Træna gnr. 7)|Dørvær]] og [[Selvær (Træna gnr. 8)|Selvær]]. I tillegg kommer [[Trænas øygruppe]], som blant annet [[Søholmen (Træna)|Søholmen]] med [[Træna fyrstasjon]] tilhører. [[Sandflesa (Sanna)|Sandflesa]] er et [[sagnsted]] som skal ligge langt til havs utenfor Træna. | ||
Siden [[høymiddelalderen]] | Siden [[høymiddelalderen]] har Træna hatt høy og vedvarende [[innvandring]], herunder fra land som [[Skottland]], [[Nederland]], [[Tyskland]] og [[Danmark]], men også fra norske byer som [[Christiansund]], [[Bergen]] og [[Christiania]]. Blant andre kjennes [[Klaus Hollender (fl. 1563)|Klaus Hollender]] (antakelig) på Husøya i [[1563]], [[Anders Schott (fl. 1617)|Anders Schott]] i Hikelen i [[1617]], Johan fra [[Pommern]] i Selvær i [[1701]] og Sara Markusdatter fra Christiansund i Dørvær i [[1865]]. Mange slekter i Træna, herunder [[Zahl (slekt fra Selvær)|Zahl]], [[Buschmann]] og [[Jeppesen (slekt fra Træna)|Jeppesen]], er alle innvandrerslekter. | ||
I [[1823]] dro [[Iver Ancher Heltzen]] ut til Træna: et besøk som kjennes gjennom nedtegnelsen ''[[Bidrag til en rigtigere Kundskab om Øen Tren]]''. Heltzen likte ikke husøyværinger. – Det Vand, hvilket Indbyggerne [paa Husøen] drikke, er et sumpigt rødt grumset Myrvand, maaske Beboernes mavre blege og gustne Udseende, meget kan tilskrives dette Vand, thi unægtelig ere de ej allene de fattigste, men af Udseende de mest sygelige, skrev han.<ref>Heltzen 1973:14.</ref> Da fant Heltzen sannaværinger langt mer tiltrekkende. – [Sannelandets] Beboere ere nok de mest formuende i Tren, deres Flid paa deres Jord, og deres Huses Vedligeholdelse, synes ved første Øjekast, at bringe en Fremmed paa denne [For]modning. Deres Boeligere ere meget smaae men dog ikke mindre, ja vel endog større end paa Husøen.<ref>Heltzen 1973:15.</ref> | |||
== Våpenskjold == | == Våpenskjold == | ||
Træna kommunes [[våpenskjold]] viser tre gull [[Fiskekrok|angler]] på rød bunn. Anglene | Træna kommunes [[våpenskjold]] viser tre gull [[Fiskekrok|angler]] på rød bunn. Anglene er [[arkeologi]]ske funn i [[Kirkhellaren]] på [[Sanna (Træna gnr. 4)|Sanna]]. Angivelig skulle [[tinktur]]ene være tre sølv angler på blå bunn, men dette ville ha skapt forveksling med en [[svensk]] [[slekt]] som fører tre gull fiskekroker på blå bunn, og derfor så man heller hen til [[kjøpstad]]en [[Bodø]] i valget av farger.<ref>[[Bjørn Tore Pedersen|Pedersen, Bjørn Tore]] [[2015]]. «Kan takke svensk adelsslekt for beinanglene». ''[[NRK]]'', [[10. november]]. Senest besøkt [[18. juni]] [[2018]]. https://www.nrk.no/nordland/dette-betyr-traenas-kommunevapen-1.12646378</ref><ref>Riddarhuset uten år. «Gyllenkrok». ''Ätte- och vapendatabas''. https://www.riddarhuset.se/att/gyllenkrok-2/</ref> | ||
== Se også == | == Se også == | ||
* [[Folkevalgte i Træna]] | * [[Folkevalgte i Træna]] | ||
* [[Fjell i Træna]] | |||
* [[Gårder i Træna]] | * [[Gårder i Træna]] | ||
* [[Kirker i Træna]] | * [[Kirker i Træna]] | ||
| Linje 34: | Linje 41: | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
{{Thumb|Træna 14.08.2012 fra Sleneset.jpg|Fra [[Sleneset (Lurøy)|Sleneset]] – halvveis fra fastlandet}} | |||
<small>{{Reflist}}</small> | <small>{{Reflist}}</small> | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
* {{Heltzen 1973}} | |||
* [[Simen Follesø Røiseland|Røiseland, Simen Follesø]] [[2012]]. «Dette er det siste bildet av sauen «Kurt»». ''[[NRK]]'', [[17. juni]]. https://www.nrk.no/1.8245483 | |||
*[http://www.helgeland-arbeiderblad.no/nyheter/article6515556.ece Helgeland Arbeiderblad.no: «Vevelstad minst» (lest 8. oktober 2013).] | *[http://www.helgeland-arbeiderblad.no/nyheter/article6515556.ece Helgeland Arbeiderblad.no: «Vevelstad minst» (lest 8. oktober 2013).] | ||
{{ | *{{SNL-artikkel|https://snl.no/Lur%C3%B8y|Træna}} | ||
[[Kategori:Træna kommune| ]] | [[Kategori:Træna kommune| ]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 10. mai 2022 kl. 10:23
| Træna | |
|---|---|
| |
| Basisdata | |
| Kommunenummer | 1835 |
| Fylke | Nordland |
| Kommunesenter | Husøya |
| Areal | 16.51 km² |
| Areal land | 16.45 km² |
| Areal vann | 0.06 km² |
| Folketall | 454 (2018) |
| Målform | Nøytral |
| Nettside | Nettside |
| Liste over ordførere | |
| |
| Knud Baades «Øen Trænen i Nordland» (1838) | |
Træna kommune er en kommune på Helgeland i Nordland fylke, som består av ei øygruppe. Med 456 innbyggere (2019) er Træna er Nordlands minste kommune, og med sine 15,2 km² er den også fylkets nest minste kommune målt etter areal. Bare Røst er mindre. Mesteparten av innbyggerne bor på Husøya, der også kommuneadministrasjonen holder til.
Historie
Polarsirkelen løper gjennom Træna
Det er åtte gårder i Træna, nemlig Husøya, Ærøya, Hikelen, Sanna, Sandøya, Rødskjærholmen, Dørvær og Selvær. I tillegg kommer Trænas øygruppe, som blant annet Søholmen med Træna fyrstasjon tilhører. Sandflesa er et sagnsted som skal ligge langt til havs utenfor Træna.
Siden høymiddelalderen har Træna hatt høy og vedvarende innvandring, herunder fra land som Skottland, Nederland, Tyskland og Danmark, men også fra norske byer som Christiansund, Bergen og Christiania. Blant andre kjennes Klaus Hollender (antakelig) på Husøya i 1563, Anders Schott i Hikelen i 1617, Johan fra Pommern i Selvær i 1701 og Sara Markusdatter fra Christiansund i Dørvær i 1865. Mange slekter i Træna, herunder Zahl, Buschmann og Jeppesen, er alle innvandrerslekter.
I 1823 dro Iver Ancher Heltzen ut til Træna: et besøk som kjennes gjennom nedtegnelsen Bidrag til en rigtigere Kundskab om Øen Tren. Heltzen likte ikke husøyværinger. – Det Vand, hvilket Indbyggerne [paa Husøen] drikke, er et sumpigt rødt grumset Myrvand, maaske Beboernes mavre blege og gustne Udseende, meget kan tilskrives dette Vand, thi unægtelig ere de ej allene de fattigste, men af Udseende de mest sygelige, skrev han.[1] Da fant Heltzen sannaværinger langt mer tiltrekkende. – [Sannelandets] Beboere ere nok de mest formuende i Tren, deres Flid paa deres Jord, og deres Huses Vedligeholdelse, synes ved første Øjekast, at bringe en Fremmed paa denne [For]modning. Deres Boeligere ere meget smaae men dog ikke mindre, ja vel endog større end paa Husøen.[2]
Våpenskjold
Træna kommunes våpenskjold viser tre gull angler på rød bunn. Anglene er arkeologiske funn i Kirkhellaren på Sanna. Angivelig skulle tinkturene være tre sølv angler på blå bunn, men dette ville ha skapt forveksling med en svensk slekt som fører tre gull fiskekroker på blå bunn, og derfor så man heller hen til kjøpstaden Bodø i valget av farger.[3][4]
Se også
- Folkevalgte i Træna
- Fjell i Træna
- Gårder i Træna
- Kirker i Træna
- Ordførere i Træna kommune
- Røst kommune
- Grip
Referanser
Fra Sleneset – halvveis fra fastlandet
- ↑ Heltzen 1973:14.
- ↑ Heltzen 1973:15.
- ↑ Pedersen, Bjørn Tore 2015. «Kan takke svensk adelsslekt for beinanglene». NRK, 10. november. Senest besøkt 18. juni 2018. https://www.nrk.no/nordland/dette-betyr-traenas-kommunevapen-1.12646378
- ↑ Riddarhuset uten år. «Gyllenkrok». Ätte- och vapendatabas. https://www.riddarhuset.se/att/gyllenkrok-2/
Litteratur
- Heltzen, Iver Ancher 1973. Bidrag til en rigtigere Kundskab om Øen Tren samled paa en Embedsreise Junii Maaned 1823. Træna: Træna kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Røiseland, Simen Follesø 2012. «Dette er det siste bildet av sauen «Kurt»». NRK, 17. juni. https://www.nrk.no/1.8245483
- Helgeland Arbeiderblad.no: «Vevelstad minst» (lest 8. oktober 2013).
- «Træna» i Store norske leksikon