Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
== Åssen foregikk arbeidet? == | == Åssen foregikk arbeidet? == | ||
Skjearbeidet foregikk helst om vinteren, for de aller fleste produsentene dreiv med jordbruk i sommerhalvåret. | |||
Treskjeene ble helst laga av bjørk. Ifølge Eilert Sundt hadde Ole Skattum "forpagtet en birkelund til udhugst for at være sikker på material". I tillegg kunne en nytte lønn, brisk, rogn og osp. Mens lønn- og briskeskjeer ble glatte og fine, kunne imidlertid ospeskjeene bli litt lurvete og grove. | Treskjeene ble helst laga av bjørk. Ifølge Eilert Sundt hadde Ole Skattum "forpagtet en birkelund til udhugst for at være sikker på material". I tillegg kunne en nytte lønn, brisk, rogn og osp. Mens lønn- og briskeskjeer ble glatte og fine, kunne imidlertid ospeskjeene bli litt lurvete og grove. | ||
| Linje 46: | Linje 48: | ||
I tillegg til Skattum-slektas butikker var [[Nordlia Handel|landhandleriet i Nordlia]] en stor avtaker av skjeer. Landhandler [[Ole F. Blikseth]] og kona Oline gjorde sjøl treskjeer og omsatte både egne og andres produkter. Landhandlerne [[H. J. Hveem]] på [[Kapp]] og Ole Nøkleby i [[Lillo (Østre Toten)|Lillo]] var ifølge Kristian Tollersrud blant de andre som kjøpte opptreskjeer for videresalg. | I tillegg til Skattum-slektas butikker var [[Nordlia Handel|landhandleriet i Nordlia]] en stor avtaker av skjeer. Landhandler [[Ole F. Blikseth]] og kona Oline gjorde sjøl treskjeer og omsatte både egne og andres produkter. Landhandlerne [[H. J. Hveem]] på [[Kapp]] og Ole Nøkleby i [[Lillo (Østre Toten)|Lillo]] var ifølge Kristian Tollersrud blant de andre som kjøpte opptreskjeer for videresalg. | ||
== Slutten på en æra == | |||
Treskjeene ble rundt 1900 utkonkurrert av metallskjeer. Noen av skjemakerne ga seg helt, men andre omstilte seg bare litt. Øskjer, økseskaft, kakefat, saltkar og andre treartikler var det fortsatt etterspørsel etter. De som fortsatte utover 1900-tallet, tok også i bruk maskiner. [[Karl Johnsen Kjæsarud]] (1875-?) skaffa etter hvert elektrisk motor med sag, freser og pusseskiver. | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||