Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
Lenke, {{bm}}
(→Kilder og litteratur: korr.) |
(Lenke, {{bm}}) |
||
| (14 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Treskje Skattum.JPG|Treskje gjort på [[Skattum (Østre Toten)|Skattum]] i [[Nordlia]].|[[Bruker:Evy Valdresstuen|Evy Valdresstuen]] (2010)}}'''[[Treskjemakerne på Toten]]''' hadde si storhetstid i andre halvdel av 1800-tallet. Flere titalls personer var da sysselsatt med å gjøre treskjeer, og Toten var regna som landets ledende distrikt for denne produksjonen. De fleste skjemakerne holdt til i grenda [[Nordlihøgda]] og tilgrensende deler av [[Vestre Toten]], den gamle [[Fjellsmarka]]. Bonden [[Ole Skattum]] regnes som foregangsmannen. Samfunnsforskeren [[Eilert Sundt]] skreiv en hyllest til Ole Skattum og de andre skjemakerne i boka [[Om husfliden i Norge]].</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb høyre|Treskje Skattum.JPG|Treskje gjort på [[Skattum (Østre Toten)|Skattum]] i [[Nordlia]].|[[Bruker:Evy Valdresstuen|Evy Valdresstuen]] (2010)}} | ||
'''[[Treskjemakerne på Toten]]''' hadde si storhetstid i andre halvdel av 1800-tallet. Flere titalls personer var da sysselsatt med å gjøre treskjeer, og [[Toten]] var regna som landets ledende distrikt for denne produksjonen. De fleste skjemakerne holdt til i grenda [[Nordlihøgda]] og tilgrensende deler av [[Vestre Toten]], den gamle [[Fjellsmarka]]. Bonden [[Ole Skattum]] regnes som foregangsmannen. Samfunnsforskeren [[Eilert Sundt]] skreiv en hyllest til Ole Skattum og de andre skjemakerne i boka ''[[Om husfliden i Norge]]''.</onlyinclude> | |||
Treskjeproduksjonen var bare ei av de mange husflidsgreinene som bygdene på vestsida av Mjøsa var kjent for. Eilert Sundt kalte distriktet for «landets mest industrielle bygdelag» og mente da den omfattende produksjonen av blant annet vevtøy, blikktøy, karder, ur, kniver, knapper og andre metallprodukter. Etter Sundt har husflidsnæringa blitt studert av blant annet bygdebokforfatter [[Kristian Tollersrud]], museologen [[John Aage Gjestrum]] og historikeren [[Anna Tranberg]]. Etnologen [[Anne-Lise Svendsen]] har sett spesielt på blikkenslagerne. | Treskjeproduksjonen var bare ei av de mange husflidsgreinene som bygdene på vestsida av Mjøsa var kjent for. Eilert Sundt kalte distriktet for «landets mest industrielle bygdelag» og mente da den omfattende produksjonen av blant annet vevtøy, blikktøy, karder, ur, kniver, knapper og andre metallprodukter. Etter Sundt har husflidsnæringa blitt studert av blant annet bygdebokforfatter [[Kristian Tollersrud]], museologen [[John Aage Gjestrum]] og historikeren [[Anna Tranberg]]. Etnologen [[Anne-Lise Svendsen]] har sett spesielt på [[Blikkenslagerne i Totens fogderi|blikkenslagerne]]. | ||
== Åssen foregikk arbeidet? == | == Åssen foregikk arbeidet? == | ||
{{thumb høyre|Skattum Husfliden i Norge.jpg|Boka ''Om Husfliden i Norge'' ble gitt som personlig gave fra Eilert Sundt til Ole Skattum.}} | |||
Skjearbeidet foregikk helst om vinteren, for de aller fleste produsentene dreiv med jordbruk i sommerhalvåret. | Skjearbeidet foregikk helst om vinteren, for de aller fleste produsentene dreiv med jordbruk i sommerhalvåret. | ||
| Linje 19: | Linje 20: | ||
== Omfanget == | == Omfanget == | ||
I Totens bygdebok skriver Kristian Tollersrud at skjearbeidet var på sitt høgste i åra 1870-80, men at det hadde gått betydelig tilbake rundt 1900. Det er noe usikkert hva Tollersrud bygger dette på, men det kan være folketellingene. Dessuten refererer han til sogneprest Arnesen i Vestre Toten, som i 1881 hevda at 28 personer gjorde treskjeer. 8 av dem hadde skjearbeidet som hovednæring, og 20 som bierverv. Eilert Sundt hevda i 1867 at tallet var langt høgere: «det heder sig, at der er for tiden ved mellem et og to hundrede mennesker, som arbeide kjøbe-skeer». Hva sier folketellingene? | I Totens bygdebok skriver [[Kristian Tollersrud]] at skjearbeidet var på sitt høgste i åra 1870-80, men at det hadde gått betydelig tilbake rundt 1900. Det er noe usikkert hva Tollersrud bygger dette på, men det kan være folketellingene. Dessuten refererer han til sogneprest Arnesen i Vestre Toten, som i 1881 hevda at 28 personer gjorde treskjeer. 8 av dem hadde skjearbeidet som hovednæring, og 20 som bierverv. Eilert Sundt hevda i 1867 at tallet var langt høgere: «det heder sig, at der er for tiden ved mellem et og to hundrede mennesker, som arbeide kjøbe-skeer». Hva sier folketellingene? | ||
I folketellinga for 1865, den digitale utgaven, har det vært mulig å finne 12 personer i de to Toten-kommunene som hadde skjearbeid som næring, enten hoved- eller bigeskjeft. 5-6 av dem må sies å tilhøre Ole Skattums nabolag på Nordlihøgda, blant annet de to husmannsplassene under garden hans. 1875-tellinga er ikke digitalisert, men en stikkprøve i [[Nordli skole]]krets viser at Nordlihøgda fortsatt har flest skjemakere. | I folketellinga for 1865, den digitale utgaven, har det vært mulig å finne 12 personer i de to Toten-kommunene som hadde skjearbeid som næring, enten hoved- eller bigeskjeft. 5-6 av dem må sies å tilhøre Ole Skattums nabolag på Nordlihøgda, blant annet de to husmannsplassene under garden hans. 1875-tellinga er ikke digitalisert, men en stikkprøve i [[Nordli skole]]krets viser at Nordlihøgda fortsatt har flest skjemakere. | ||
| Linje 31: | Linje 32: | ||
== Strukturell bakgrunn == | == Strukturell bakgrunn == | ||
[[ | [[Ludvig Olsen-Breilid]] skriver i [[Kjeldearkiv:Hjulmakere og andre håndverkere i Nordlien|Totens bygdebok]]: «Det er en alminnelig mening at nordliingene er netthendte og flinke folk, som går inn for å være mest mulig sjølhjulpne, og det er derfor ikke underlig atmange i denne delen av bygda arbeider både som snekker og smed.» | ||
Tekniske ferdigheter har opplagt vært en viktig forutsetning for treskjeproduksjonen og andre husflidsgreiner. Samtidig var det trekk ved eiendomsstrukturen og økonomien som gjorde at Nordlia og (Vestre) Toten egna seg godt for husflidsproduksjon. Her var det forholdsvis små garder med lite skog og derfor behov for attåtnæring. Den såkalte «heltidsbonden» var en sjelden figur på denne tida i mange bygdelag på Toten. Ja, til og med større bønder var håndverkere, sjøl om de på papiret ikke behøvde andre inntekter. Mens noen gardbrukere var rivemakere eller møbelsnekkere (som [[Ole Kristian Berg]]), dreiv andre som smeder attåt gardsbruket. Også husmennene trengte derfor mer arbeid enn gardbrukerne kunne gi dem. | Tekniske ferdigheter har opplagt vært en viktig forutsetning for treskjeproduksjonen og andre husflidsgreiner. Samtidig var det trekk ved eiendomsstrukturen og økonomien som gjorde at Nordlia og (Vestre) Toten egna seg godt for husflidsproduksjon. Her var det forholdsvis små garder med lite skog og derfor behov for attåtnæring. Den såkalte «heltidsbonden» var en sjelden figur på denne tida i mange bygdelag på Toten. Ja, til og med større bønder var håndverkere, sjøl om de på papiret ikke behøvde andre inntekter. Mens noen gardbrukere var rivemakere eller møbelsnekkere (som [[Ole Kristian Berg]]), dreiv andre som smeder attåt gardsbruket. Også husmennene trengte derfor mer arbeid enn gardbrukerne kunne gi dem. | ||
| Linje 61: | Linje 62: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*[http://arkivverket.no/Digitalarkivet Folketellingene i 1865 og 1900 for kommunene Østre og Vestre Toten]. | |||
*[http:// | *[[Gjestrum, John Aage]]: ''Landskapet på vestsida av Mjøsa'', 1987. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014033148063}}, s. 24-26. | ||
*Gjestrum, John Aage: ''Landskapet på vestsida av Mjøsa'', 1987, s. 24-26. | |||
*Muntlige opplysninger fra Odd Fjeld (nabo av Even Fjellheim), 30. august 2012. | *Muntlige opplysninger fra Odd Fjeld (nabo av Even Fjellheim), 30. august 2012. | ||
*[[Kjeldearkiv:Hjulmakere og andre håndverkere i Nordlien|Olsen-Breilid, Ludvig: «Hjulmakere», i Totens bygdebok I, s. 370.]] | *[[Kjeldearkiv:Hjulmakere og andre håndverkere i Nordlien|Olsen-Breilid, Ludvig: «Hjulmakere», i Totens bygdebok I, s. 370.]] | ||
*[http://www.rhd.uit.no/sundt/bind8/eilert_sundt_bd8.html Sundt, Eilert: Om Husfliden i Norge] | *[http://www.rhd.uit.no/sundt/bind8/eilert_sundt_bd8.html Sundt, Eilert: Om Husfliden i Norge] | ||
*Tollersrud, Kristian: | *Tollersrud, Kristian: «Skjemakere», i ''Totens Bygdebok I'', 1952, s. 307-314. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012010308072}}. | ||
*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/tranberg_og_husfliden.pdf Tranberg, Anna: | *[http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/tranberg_og_husfliden.pdf Tranberg, Anna: «Husindustri i totenbygdene på 1700- og 1800-tallet», i tidsskriftet ''Heimen'' 44/2007, s. 183-208.] | ||
1700- og 1800- | |||
[[Kategori:Treskjemakere]] | [[Kategori:Treskjemakere]] | ||
[[Kategori:Industri og handverk | [[Kategori:Industri og handverk]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Vestre Toten kommune]] | ||
[[Kategori:Østre Toten kommune]] | |||
[[Kategori:Skattum (Østre Toten)]] | [[Kategori:Skattum (Østre Toten)]] | ||
[[Kategori:Husflid]] | |||
[[Kategori:Nordlia]] | [[Kategori:Nordlia]] | ||
{{F2}} | {{F2}} | ||
{{bm}} | |||