Treskjemakerne på Toten: Forskjell mellom sideversjoner

Lenke, {{bm}}
(Lenke, {{bm}})
 
(9 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Treskje Skattum.JPG|Treskje gjort på [[Skattum (Østre Toten)|Skattum]] i [[Nordlia]].|[[Bruker:Evy Valdresstuen|Evy Valdresstuen]] (2010)}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Treskje Skattum.JPG|Treskje gjort på [[Skattum (Østre Toten)|Skattum]] i [[Nordlia]].|[[Bruker:Evy Valdresstuen|Evy Valdresstuen]] (2010)}}
'''[[Treskjemakerne på Toten]]''' hadde si storhetstid i andre halvdel av 1800-tallet. Flere titalls personer var da sysselsatt med å gjøre treskjeer, og Toten var regna som landets ledende distrikt for denne produksjonen. De fleste skjemakerne holdt til i grenda [[Nordlihøgda]] og tilgrensende deler av [[Vestre Toten]], den gamle [[Fjellsmarka]]. Bonden [[Ole Skattum]] regnes som foregangsmannen. Samfunnsforskeren [[Eilert Sundt]] skreiv en hyllest til Ole Skattum og de andre skjemakerne i boka [[Om husfliden i Norge]].</onlyinclude>  
'''[[Treskjemakerne på Toten]]''' hadde si storhetstid i andre halvdel av 1800-tallet. Flere titalls personer var da sysselsatt med å gjøre treskjeer, og [[Toten]] var regna som landets ledende distrikt for denne produksjonen. De fleste skjemakerne holdt til i grenda [[Nordlihøgda]] og tilgrensende deler av [[Vestre Toten]], den gamle [[Fjellsmarka]]. Bonden [[Ole Skattum]] regnes som foregangsmannen. Samfunnsforskeren [[Eilert Sundt]] skreiv en hyllest til Ole Skattum og de andre skjemakerne i boka ''[[Om husfliden i Norge]]''.</onlyinclude>  


Treskjeproduksjonen var bare ei av de mange husflidsgreinene som bygdene på vestsida av Mjøsa var kjent for. Eilert Sundt kalte distriktet for «landets mest industrielle bygdelag» og mente da den omfattende produksjonen av blant annet vevtøy, blikktøy, karder, ur, kniver, knapper og andre metallprodukter. Etter Sundt har husflidsnæringa blitt studert av blant annet bygdebokforfatter [[Kristian Tollersrud]], museologen [[John Aage Gjestrum]] og historikeren [[Anna Tranberg]]. Etnologen [[Anne-Lise Svendsen]] har sett spesielt på blikkenslagerne.
Treskjeproduksjonen var bare ei av de mange husflidsgreinene som bygdene på vestsida av Mjøsa var kjent for. Eilert Sundt kalte distriktet for «landets mest industrielle bygdelag» og mente da den omfattende produksjonen av blant annet vevtøy, blikktøy, karder, ur, kniver, knapper og andre metallprodukter. Etter Sundt har husflidsnæringa blitt studert av blant annet bygdebokforfatter [[Kristian Tollersrud]], museologen [[John Aage Gjestrum]] og historikeren [[Anna Tranberg]]. Etnologen [[Anne-Lise Svendsen]] har sett spesielt på [[Blikkenslagerne i Totens fogderi|blikkenslagerne]].


== Åssen foregikk arbeidet? ==
== Åssen foregikk arbeidet? ==
 
{{thumb høyre|Skattum Husfliden i Norge.jpg|Boka ''Om Husfliden i Norge'' ble gitt som personlig gave fra Eilert Sundt til Ole Skattum.}}
Skjearbeidet foregikk helst om vinteren, for de aller fleste produsentene dreiv med jordbruk i sommerhalvåret.  
Skjearbeidet foregikk helst om vinteren, for de aller fleste produsentene dreiv med jordbruk i sommerhalvåret.  


Linje 62: Linje 62:
== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==


 
*[http://arkivverket.no/Digitalarkivet Folketellingene i 1865 og 1900 for kommunene Østre og Vestre Toten].
*[http://www.digitalarkivet.no/ Folketellingene i 1865 og 1900 for kommunene Østre og Vestre Toten]
*[[Gjestrum, John Aage]]: ''Landskapet på vestsida av Mjøsa'', 1987. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014033148063}}, s. 24-26.  
*Gjestrum, John Aage: ''Landskapet på vestsida av Mjøsa'', 1987, s. 24-26.  
*Muntlige opplysninger fra Odd Fjeld (nabo av Even Fjellheim), 30. august 2012.
*Muntlige opplysninger fra Odd Fjeld (nabo av Even Fjellheim), 30. august 2012.
*[[Kjeldearkiv:Hjulmakere og andre håndverkere i Nordlien|Olsen-Breilid, Ludvig: «Hjulmakere», i Totens bygdebok I, s. 370.]]
*[[Kjeldearkiv:Hjulmakere og andre håndverkere i Nordlien|Olsen-Breilid, Ludvig: «Hjulmakere», i Totens bygdebok I, s. 370.]]
*[http://www.rhd.uit.no/sundt/bind8/eilert_sundt_bd8.html  Sundt, Eilert: Om Husfliden i Norge]   
*[http://www.rhd.uit.no/sundt/bind8/eilert_sundt_bd8.html  Sundt, Eilert: Om Husfliden i Norge]   
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/e132a01ee448d27f44ed64564e434d55?index=5#0 Tollersrud, Kristian: «Skjemakere», i ''Totens Bygdebok I'', 1952, s. 307-314.]
*Tollersrud, Kristian: «Skjemakere», i ''Totens Bygdebok I'', 1952, s. 307-314. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012010308072}}.
*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/tranberg_og_husfliden.pdf Tranberg, Anna: Husindustri i totenbygdene på
*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/tranberg_og_husfliden.pdf Tranberg, Anna: «Husindustri i totenbygdene på 1700- og 1800-tallet», i tidsskriftet ''Heimen'' 44/2007, s. 183-208.]
1700- og 1800-tallet, i tidsskriftet Heimen 44/2007, s. 183-208.]
 


[[Kategori:Treskjemakere]]
[[Kategori:Treskjemakere]]
Linje 78: Linje 75:
[[Kategori:Østre Toten kommune]]
[[Kategori:Østre Toten kommune]]
[[Kategori:Skattum (Østre Toten)]]
[[Kategori:Skattum (Østre Toten)]]
[[Kategori:Husflid]]
[[Kategori:Nordlia]]
[[Kategori:Nordlia]]
{{F2}}
{{F2}}
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer