Treskjemakerne på Toten: Forskjell mellom sideversjoner

→‎Omfanget: mer korr.
(→‎Omfanget: korr.)
(→‎Omfanget: mer korr.)
Linje 25: Linje 25:
I 1900-tellinga er denne grenda ennå et "skjesentrum" i Østre Toten. Sju østretotninger, alle bosatt på Nordlihøgda, hadde skjearbeid som yrke. På denne tida hadde imidlertid [[Hektesøm|hektesøm]] blitt langt viktigere som hjemmearbeid i Nordlia. I 1900 var det langt flere vestretotninger som gjorde skjeer, i alt 22 personer, spredt over hele kommunen. Noen stor tilbakegang for Toten som helhet, slik Tollersrud hevder, kan derfor ikke leses i folketellingene.   
I 1900-tellinga er denne grenda ennå et "skjesentrum" i Østre Toten. Sju østretotninger, alle bosatt på Nordlihøgda, hadde skjearbeid som yrke. På denne tida hadde imidlertid [[Hektesøm|hektesøm]] blitt langt viktigere som hjemmearbeid i Nordlia. I 1900 var det langt flere vestretotninger som gjorde skjeer, i alt 22 personer, spredt over hele kommunen. Noen stor tilbakegang for Toten som helhet, slik Tollersrud hevder, kan derfor ikke leses i folketellingene.   


Kildekritikk er imidlertid viktig, for folketellingene har nok underrapportert utbredelsen av denne næringa. Særlig 1865-tellinga er sparsom med å nevne biyrker. Kristian Tollersrud mener at det var flere "som har drevet mer leilighetsvis og er bortgjemt under navn som småbrukere, husmenn, innerster og håndverkere. Det sto liksom ingen glans av å være skjemaker - det ble nærmest regnet som fattigmannsarbeid." Verken i 1865 eller 1875 er Ole Skattum og sønnen Ole Jacob titulert som skjemakere i tellingene, sjøl om andre peker på dem som hovedmennene i denne næringa!
Kildekritikk er imidlertid viktig, for i folketellingene er nok utbredelsen av denne næringa underrapportert. Særlig 1865-tellinga er sparsom med å nevne biyrker. Kristian Tollersrud mener at det var flere "som har drevet mer leilighetsvis og er bortgjemt under navn som småbrukere, husmenn, innerster og håndverkere. Det sto liksom ingen glans av å være skjemaker - det ble nærmest regnet som fattigmannsarbeid." Verken i 1865 eller 1875 er Ole Skattum og sønnen Ole Jacob titulert som skjemakere i tellingene, sjøl om andre peker på dem som hovedmennene i denne næringa!


Koner og unger hjalp også til med arbeidet, uten at det alltid er nevnt i kildene. På bruket [[Linnerud (Nordlia)|Linnerud]] på Nordlihøgda er det imidlertid dokumentert. I 1900-tellinga er husfaren Hans Kristiansen titulert som skjemaker, mens kona Augusta hadde ansvar for "Hus og madstel og kreaturstel samt hjælper manden med skearbeide". Dette gjaldt "ligesaa børnene lige ned til den mindste". Yngstemann var fire år gamle Hans Kristian, oppkalt etter sin treskjemakerfar. Tollersrud skriver at mannen oftest telgja til emner og hulte dem ut med skjejern, "mens kona og barna utførte etterarbeidet."
Koner og unger hjalp også til med arbeidet, uten at det alltid er nevnt i kildene. På bruket [[Linnerud (Nordlia)|Linnerud]] på Nordlihøgda er det imidlertid dokumentert. I 1900-tellinga er husfaren Hans Kristiansen titulert som skjemaker, mens kona Augusta hadde ansvar for "Hus og madstel og kreaturstel samt hjælper manden med skearbeide". Dette gjaldt "ligesaa børnene lige ned til den mindste". Yngstemann var fire år gamle Hans Kristian, oppkalt etter sin treskjemakerfar. Tollersrud skriver at mannen oftest telgja til emner og hulte dem ut med skjejern, "mens kona og barna utførte etterarbeidet."
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer